Bruk ensileringsmiddel med tørrstoff under 30 %

Bruk ensileringsmiddel med tørrstoff under 30 %. Ved høgare tørrrstoffprosent er det også aktuelt med tilsetting.

> Les mer

Noen erfaringer ved bruk av tistelhakke.

Vi har fått spørsmål om rett bruk av bruk av tistelhakka. Noen av spørsmåla vil vi svare på her. Du kan og lese om tistelforsøket vi utførte. Vi bekjempa tistler med MCPA og hakke. Hakka fungerer godt.

> Les mer   > Kommentarer [0]

Gitige planter på beite

Det nærmer seg beiteslipp, og mange lurer på hvilke planter som er giftige for hesten. Under er det skrevet om noen vanligste plantene som er giftige på beite, og de aller mest giftige plantene. Det er her ikke tatt med planter som i hovedsak gir forgiftning om vinteren gjennom at smakligheten øker eller giften blir sterkere gjennom tørking.

> Les mer   > Kommentarer [0]

Frøbank av ugras

Når ugrasfrøet først har komme i jorda, kan dei vera spiredyktige i mange år.

> Les mer

Ensileringsmiddel i rundballar

På Sira i Sør-Rogaland er det gode røynsle med bruk av ensileringsmiddel i rundballar.

> Les mer

Lam og snyltarar våren 2015

Kvikke lam, rett medisinering og god beitebruk er viktigaste tiltaka mot innvolssnytarar på innmarksbeite.

> Les mer   > Kommentarer [0]

Vekstavslutning om høsten

Det har tidligere ikke vært utslag for tidspunkt for sisteslåtten høsten før, men våren 2014 var det derimot utslag. Dette gjaldt for begge frøblandingene, og forskjellen var mellom tidligste sisteslått på den ene sida og middels sein og sein på den andre.

> Les mer   > Kommentarer [0]

Ulike frøblandinger til hest

Frøblanding 8 gir lavere tørrstoffinnhold ved 1. slått og frøblanding 8 og 9 gir lavere tørrstoffinnhold ved 2. slått. Det var ingen sikker forskjell i avling mellom de ulike frøblandingene i 1.slått, men i 2. slått ga frøblanding 8 minst avling. I totalavling av to slåtter ga frøblanding 6 større avling enn frøblanding 2 og 3, som igjen ga større avling enn frøblanding 8.

> Les mer   > Kommentarer [0]

Ulik N-gjødsling og gjødslingstidspunkt til hestefôr

Det var ingen forskjell i avling på 1. slåtten, men på 2.slåtten ga tidlig gjødsling større avling enn sen gjødsling. Sterk N-gjødsling ga mer avling enn svak N-gjødsling. Det ser ut til at økene N-gjødsling gir økende proteininnhold i fôret.

> Les mer   > Kommentarer [0]

Ugrasbekjemping i tørt, varmt vær og mye lys

Ally og Harmony ga stor skade på kløveren 10-14 dager etter sprøyting. Høyeste dose av Ally ga mest skade på graset. Alle behandlinger var god mot byhøymole, men spesielt av høyeste dose Ally og mekoprop.

> Les mer   > Kommentarer [0]

Timoteisorter i intensivt og vanlig slåttesystem

På feltet i Agder er det ingen sikker forskjell i verken avling eller kvalitet mellom de ulike slåttesystemer, ei heller mellom de ulike timoteisortene. Feltet er gjennomført 6 steder i landet, og her er det det sikre forskjeller både i avling og kvalitet.

> Les mer   > Kommentarer [0]

Strandtorn på Lista

Fôrproduksjonen på eng med strandtorn på Haugestranda uten bruk av mineralgjødsel er i 2014 etter 8 år uten kunstgjødsel på 45,8 kg tørrstoff per dekar. Fôrproduksjonen viste også i 2014 en økning ved økt avstand fra sjøen.

> Les mer   > Kommentarer [0]

Sikori, spennende vekst til sluttfôring av lam

Sikori har høyt innhold av protein og mineraler. Dessuten ser det ut som sikori har en antiparasittær virkning på innvollssnyltere.

> Les mer   > Kommentarer [0]

Kløver og kalium i økologisk engdyrking

På kaliumfattig jord gir ekstra tilførsel av kalium økt grovfôravling. Frøblandinga med den tetraploide kløversorten Reipo gav størst avling i 2013, mens Nordi gav størst avling i 2014.

> Les mer   > Kommentarer [0]

Isåing i eng

I feltet med årlig isåing er det i 2014 sikre forskjeller mellom raking med Einbøck forut isåing med raigras og de øvrige behandlingene. I to felt etablert i 2014, Flakk og Stallemo, er det ikke sikre effekter av isåing og i felt på Stallemo er det ikke sikre forskjell mellom bruk av ulike maskiner.

> Les mer   > Kommentarer [0]

Frøblandinger

Oversikt over de ulike frøblandingene

> Les mer   > Kommentarer [0]

Frøblandinger til sauebeiting og slått

Hensikten med forsøket er å undersøke hvordan ulike frøblandinger til eng, som skal beites med sau og høstet to ganger, egner seg når det gjelder avling, kvalitet og varighet. Åtte ulike frøblandinger inngår i forsøket.

> Les mer   > Kommentarer [0]

Direktesåing eller tradisjonelt gjenlegg

Det er ikke sikre forskjeller mellom bruk av vanlig såmaskin og bruk av Einbøck som såmaskin i tradisjonelt gjenlegg. Vi fant heller ikke sikre forskjeller mellom tradisjonell gjenleggsmetode (pløying og harving) og direktesåing etter brakking.

> Les mer   > Kommentarer [0]

Bladfaks i blandinger med Hykor og Kora

Bladfaks dominerte på alle ledd der den var sådd, både i første og andre slått. Andelen bladfaks økte fra første til andre slått. Det var ingen sikre forskjeller mellom avlingsnivåene i noen av slåttene, men likevel en tendens til høyere avlinger for blanding med bladfaks og Hykor/Kora enn for Hykor og Kora i renbestand. Ledd med Hykor og Kora i renbestand har nå i sitt 3. engår betydelig mer ugras enn øvrige ledd.

> Les mer   > Kommentarer [0]

Belgvekster på Bjåen

Lusernen forsvant første året, mens de andre frøblandingene med 10-20% kløver ga god avling de to første engåra, mindre tredje år og mer igjen fjerde engår. Kløverandelen ble halvert fra andre engår og gikk helt ut fjerde engår.

> Les mer   > Kommentarer [0]
Forrige side 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Neste side