Ensileringsmiddel eller ikkje

Rundballar - Ensileringsmiddel eller ikkje er eit sentralt spørsmål som vi truleg aldri vert ferdige med. Alle forsøk som er gjennomførte i Noreg, og her lokalt på Jæren, har vist at surfôr, tilsett rett mengde ensileringsmiddel, har gitt eit betre grovfôr.

> Les mer

Kobolt og kopar tilført gjennom gjødsling

Resultat frå to prøvefelt på Jæren og eitt prøvefelt på Haugalandet i 2014 har vist eit auka innhald av kobolt i beitegras som er gjødsla med Helgjødsel tilsett kopar og kobolt. Det er ôg ein høgare tendens til høgare innhald av kopar, men denne forskjellen er liten.

> Les mer

Det enkle er ofte det beste

Godt grovfôr er den viktigaste faktoren for å lukkast med god økonomi i mjølk- og kjøtt produksjonen. eng av gode grasartar, hausta på rett tid og med eit vellukka ensileringsresultat vil føra til høgt grovfôropptak og reduserte kraftfôrkostnader.

> Les mer

Beiting av rug i Danmark

Danske melkebønder beiter vårsådd høstrug – og tar opp store mengder ts på beite!

> Les mer   > Kommentarer [0]

Grovfôrkvalitet

Godt grovfôr i eit enkelt driftsopplegg gir gode resultat i mjølkeproduksjon i Sola.

> Les mer

Vånda er ikkje borte

Vi ser framleis vånd rundt om i heile Norddalen.

> Les mer   > Kommentarer [0]

Betre grovfôr for høgare avdrått

Om lag 30 prosent tørrstoff og rett mengde syre gir optimal gjæring og høgast grovfôropptak. Frå markdag med Åshild Randby om kvalitetsutvikling i eng 18. mai 2015.

> Les mer

Bruk ensileringsmiddel med tørrstoff under 30 %

Bruk ensileringsmiddel med tørrstoff under 30 %. Ved høgare tørrrstoffprosent er det også aktuelt med tilsetting.

> Les mer

Noen erfaringer ved bruk av tistelhakke.

Vi har fått spørsmål om rett bruk av bruk av tistelhakka. Noen av spørsmåla vil vi svare på her. Du kan og lese om tistelforsøket vi utførte. Vi bekjempa tistler med MCPA og hakke. Hakka fungerer godt.

> Les mer   > Kommentarer [0]

Gitige planter på beite

Det nærmer seg beiteslipp, og mange lurer på hvilke planter som er giftige for hesten. Under er det skrevet om noen vanligste plantene som er giftige på beite, og de aller mest giftige plantene. Det er her ikke tatt med planter som i hovedsak gir forgiftning om vinteren gjennom at smakligheten øker eller giften blir sterkere gjennom tørking.

> Les mer   > Kommentarer [0]

Frøbank av ugras

Når ugrasfrøet først har komme i jorda, kan dei vera spiredyktige i mange år.

> Les mer

Ensileringsmiddel i rundballar

På Sira i Sør-Rogaland er det gode røynsle med bruk av ensileringsmiddel i rundballar.

> Les mer

Lam og snyltarar våren 2015

Kvikke lam, rett medisinering og god beitebruk er viktigaste tiltaka mot innvolssnytarar på innmarksbeite.

> Les mer   > Kommentarer [0]

Vekstavslutning om høsten

Det har tidligere ikke vært utslag for tidspunkt for sisteslåtten høsten før, men våren 2014 var det derimot utslag. Dette gjaldt for begge frøblandingene, og forskjellen var mellom tidligste sisteslått på den ene sida og middels sein og sein på den andre.

> Les mer   > Kommentarer [0]

Ulike frøblandinger til hest

Frøblanding 8 gir lavere tørrstoffinnhold ved 1. slått og frøblanding 8 og 9 gir lavere tørrstoffinnhold ved 2. slått. Det var ingen sikker forskjell i avling mellom de ulike frøblandingene i 1.slått, men i 2. slått ga frøblanding 8 minst avling. I totalavling av to slåtter ga frøblanding 6 større avling enn frøblanding 2 og 3, som igjen ga større avling enn frøblanding 8.

> Les mer   > Kommentarer [0]

Ulik N-gjødsling og gjødslingstidspunkt til hestefôr

Det var ingen forskjell i avling på 1. slåtten, men på 2.slåtten ga tidlig gjødsling større avling enn sen gjødsling. Sterk N-gjødsling ga mer avling enn svak N-gjødsling. Det ser ut til at økene N-gjødsling gir økende proteininnhold i fôret.

> Les mer   > Kommentarer [0]

Ugrasbekjemping i tørt, varmt vær og mye lys

Ally og Harmony ga stor skade på kløveren 10-14 dager etter sprøyting. Høyeste dose av Ally ga mest skade på graset. Alle behandlinger var god mot byhøymole, men spesielt av høyeste dose Ally og mekoprop.

> Les mer   > Kommentarer [0]

Timoteisorter i intensivt og vanlig slåttesystem

På feltet i Agder er det ingen sikker forskjell i verken avling eller kvalitet mellom de ulike slåttesystemer, ei heller mellom de ulike timoteisortene. Feltet er gjennomført 6 steder i landet, og her er det det sikre forskjeller både i avling og kvalitet.

> Les mer   > Kommentarer [0]

Strandtorn på Lista

Fôrproduksjonen på eng med strandtorn på Haugestranda uten bruk av mineralgjødsel er i 2014 etter 8 år uten kunstgjødsel på 45,8 kg tørrstoff per dekar. Fôrproduksjonen viste også i 2014 en økning ved økt avstand fra sjøen.

> Les mer   > Kommentarer [0]

Sikori, spennende vekst til sluttfôring av lam

Sikori har høyt innhold av protein og mineraler. Dessuten ser det ut som sikori har en antiparasittær virkning på innvollssnyltere.

> Les mer   > Kommentarer [0]
Forrige side 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 Neste side