Gjødslingsnormer


Gjødslingsnorm til jordbær i bærårene

Normbehov kg N/daa/år

% av årets nitrogenbehov

Sorter

Lett moldfattig jord/ sand

Middels moldholdig jord og silt

Tyngre moldrik jord og leir

Etter høsting

Våren

I blomstring

Rett før høsting

Honeoye, Flair

10

8

7

33

20

13

33

Korona, Polka, Sonata, Sonsation

8

6

5

40

20

0

40

Florence,Frida,Faith

6

5

4

50

0

0

50

Tallene i tabellen gjelder breigjødsling. Minus 40-50% hvis radgjødsling i dryppvanningsanlegg. Pluss 1-2 kg N/daa/år hvis dårlig vekst og dårlig vekstskifte. Minus 2 kg N/daa/år hvis jordbær etter eng eller det brukes husdyrgjødsel i omløpet.


Gjødslingsnorm til bringebær i bærårene

Gjødsling i kg næringsstoff/total daa/år

Gjødsling

N

P

K

+ 1 - 2 kg N

- 1-2 kg N

Tørrgjødsling

11

2

13

Ved dårlig vekst, mye vanning/regn eller moldfattig lett jord

De 3-4 første år etter eng/husdyrgjødsel før planting. Generelt på moldrik jord

Tørrgjødsling vår + dryppvanning senere

9,5

2

13

Praktisk hovedstrategi: Vårgjødsling til alle felt kan gjøres med 35 - 40 kg 12-4-18/daa som gis i 1,5 meter bredde over radene, dvs. 13-15 kg/100 m rad. Ved tørrgjødsling gis resten av gjødselbehovet senere som Nitrabor i blomstring samt 12-4-18 rett før høsting. I dryppvanningsanlegg gis resten av gjødslinga som veksling mellom Kristalon Brown 3-5-32 og Calcinit fra midt i mai til begynnelsen av august.

Jordbaer sogne 2

Kritiske dyrkingsfaktorer og tiltak i jordbær

  • Vekstskifte: Jordbær er ømtålig for dårlig vekstskifte og rotnematoder i jorda. Best vitalitet i plantene får vi første gang vi har jordbær. Det bør være minst to vekstsesonger mellom ulike jordbæromløp. Husk rotnematodetest av jorda før planting.
  • Ugras: Jordbær er meget ømtålig for ugraskonkurranse. Flerårige bredbladede ugras kan bare bekjempes mekanisk og ved luking. Jorda må være mest mulig fri for slike ugras før planting. God ugrasbekjempelse før planting og i planteåret gir god vekst, tett planterad og godt avlingspotensiale. Fingerhjul og rekkefres er effektive mekaniske metoder på mattekultur. Hovedtiltak kjemisk på mattekultur: I nyplanting kan brukes Gallery på fuktig, tilslemmet jord rett etter planting samt Boxer + Betanal en til flere ganger senere så snart nytt ugras spirer: I bærår kan brukes Gallery på fuktig jord før ugraset spirer om våren. På plast er det luking i plantehullene. Plastfelt og mattekulturfelt kan på hele arealet få Matrigon (off - label) rett etter høsting, Focus Ultra eller Zetrola kan brukes mot kveke og Select + Renol kan brukes mot tunrapp.
  • Friske planter: Plantene må være fri for jordbærmidd og farlige sykdommer før planting. Ikke kjøp/få planter fra andre dyrkere. Bruk kun sertifiserte norske planter, godkjente importplanter eller egne planter fra nye felt. Sonata og flere nye sorter er ikke lov å oppformere selv. Florence kan oppformeres mot å innmelde + betale sortsavgift. Flere andre eldre sorter er lov å oppformere.
  • Vanning: Må ha vanning. Nyplanta felt må ha vann ovenfra enten ved regn eller vanning hver dag de første 14 dagene etter planting. Jordbær krever opptil 45 - 50 mm vann/uke i varmt, tørt vær. Dryppvanning gir god vanning uten fare for råtning av bærene. Overvanning med mikrospredere/frostspredere i tillegg kan kjøle ned plantene i varmt vær, er effektivt for å unngå/redusere meldugg og spinnmidd og kan også brukes til vanning mot frost alene eller sammen med fiberduk i blomstring.
  • Jordbærmidd: Avling kan fort bli redusert med 30-70 %. Tiltak er: Minst to års vekstskifte, rene middfrie planter ved utplanting, korte omløp, utsett av rovmidd før og i blomstring og én til to sprøytinger med Vertimec/Milbeknock i august etter at utløpere mellom radene er døde.
  • Gråskimmel: De fleste felt har gråskimmelsopp som er resistent mot soppmidlene. Forebyggende tiltak er svært viktig – det hindrer oppformering av smitte og sikrer at radene raskt tørker ut: Åpen luftig bestand med smale rader, korte omløp, dryppvanning fremfor overvanning, børste bort gammelt bladverk tidlig på våren på plastfelt og moderat gjødsling. Få sprøytinger i blomstring kun forebyggende før regn med god sprøytekvalitet med radsprøyteutstyr og aldri samme middel etter hverandre. Verst er resistensen mot Teldor og Signum. Vurder bruk av disse helst en gang annethvert år. I høsting er tiltakene: Max. 2 døgn mellom plukkingene, renplukking der også alle råtne/råtnende bær plukkes ut og rask nedkjøling av bær til 3-4°C.
  • Rotsnutebiller: De voksne billene kryper inn i feltene, legger egg og larvene er grådige og spiser opp røttene så plantene dør. Forebyggende tiltak er godt vekstskifte, korte omløp, og sette opp gjerde mot kanter og eldre felt. Biologisk bekjempelse av larvene kan gjøres med å tilføre væske under plasten like ved plantene med nematodepreparat Nemasys som inneholder nyttenematoden "Heterorhabditis bacterifora".
JKH bringebaer busk umoden moden tunell

Kritiske dyrkingsfaktorer og tiltak i bringebær

  • Beliggenhet: Bringebær er best på lettere, litt hellende og godt drenert jord. Best beliggenhet er svake hellinger mot nordvest, nord eller øst. Det mest kritiske i bringebærdyrking er lengre varmeperioder i februar-mars etterfulgt av frost i mars/april. Da starter knoppene veksten og kan fryse slik at avlingen blir liten.
  • Friske planter og felt: Bruk bare sertifiserte/kontrollerte planter ved etablering av nye felt. Jorda må undersøkes for rotnematoder før planting for å sikre at den er frisk nok til å klare å gi gode avlinger i et langvarig bringebæromløp.
  • Ugras: Det er viktig at jorda er ren før planting. Bringebær er meget ømtålig for ugras i plantehull og langs radene. Ugraset stopper luftsirkulasjon i radene så det blir store stengelsykdomsproblemer. Flerårige bredbladede ugras inni radene må lukes. Focus Ultra eller Zetrola kan en brukes mot kveke inni og langs radene før blomstring og etter høsting. MaisTer kan brukes mot ugras i skjermet sprøyting på utsiden av radene langs mypex duken før blomstring.
  • Vanning: Bringebærdyrking krever vanningsmuligheter. Bringebær vannes helst med dryppvanning og krever normalt opptil 12 liter/m rad/døgn, men i ekstreme tørkeperioder opptil 16 - 20 liter per meter rad som tilsvarer opp til 5 m3 vann/daa/døgn.
  • Bringebærbladmidd og spinnmidd: Bladmidd lever bak hårene på undersiden av bladene og spinnmidd på undersidene av bladene. Det kreves svært god sprøytedekning på undersida av alt bladverk ved sprøyting. Tåkesprøyte kalibrert og brukt riktig med redusert luftmengde (kraftuttaksturtall på 290 – 370 omdr./min) gir best sprøytekvalitet. Bekjempelse med Danitron, Envidor, Floramite samt rovmidd i vekstsesongen. Best mot bladmidd er to sprøytinger med olje+ såpe ved bladfall om høsten.
  • Stengelsykdommer og gråskimmel: Gråskimmel kan angripe både stengler, knopper, blad, blomster, kart og bær. Skuddsjuke kan angripe stengler, knopper og blad. Angrep på stenglene ødelegger vann- og næringstransporten til skuddene, knoppene fryser lettere ut om vinteren og avlingen ødelegges/tørker inn. Avgjørende forebyggende tiltak er åpen luftig bestand ved å holde smal rad, ugrasfritt i plantehull, vegetasjonsfritt langs radene, tynne hver tredje uke i nye skudd, passe antall skudd/meter rad og rett gjødsling. Luftig åpen smal rad sikrer også nok ny skuddvekst fra rota. Resistens mot soppmidler er veldig problematisk i bringebær – preparatene Teldor og Signum bør brukes bare en gang annethvert år. Vi har ellers bare Switch å hjelpe oss med. Viktig å foreta sprøytinger i blomstring rett før nedbørsperioder og at sprøytingene gjøres med optimal sprøytekvalitet. Rask nedkjøling av bæra straks etter plukking til 1-2 grader er viktig for holdbarhet og for å hindre utvikling av gråskimmel i omsetninga.