Så grønnfôr til høstbeite etter slåtten?

De ettårige grønnfôrvekstene kan by på mye, godt og rimelig grovfôr på høsten og gir bedre tilvekst enn bare hågras. Norskandelen i fôringa vil med disse på fôrseddelen øke, -noe som er sterkt i fokus nå. Tida for å så slikt grønnfôr til høstbeite kan være nå etter slåtten.

Grønnfôr er egentlig alt plantemateriale som høstes før det er fullt modent, deriblant også engvekstene våre. Men de vi regner som grønnfôrvekster er de som ikke overvintrer, som vårbygg, havre, raigras, erter, vikker samt korsblomstra vekster som fôrreddik, fôrraps, grønnfôrnepe og fôrmargkål.

Noen av disse kan være aktuelt å så til høstbeite/supplementsfôr nå etter slåtten. Grønnfôr utnytter husdyrgjødsel godt, men ikke overdriv- 3 tonn saumøkk pr dekar er gjerne mer enn nok. Grønnfôret gir førsteklasses fôr som er rimelig og norskprodusert! De ettårige vekstene fortsetter å vokse og gir godt beite på høsten når lysintensitet og temperatur gjør at det flerårige graset stagnerer i tilvekst. De kan derfor være et svært godt supplement til enga (dyra må kunne beite eng samtidig med grønnfôret) når dyra enten kommer hjem fra sommerbeite i utmarka eller som ekstra supplement for dyr som har gått heime. Ved at dyra også går på grønnfôr kan noe av enga spares slik at den får bedre overvintringsmuligheter og slik gir god avling neste vår, -spesielt ung timoteieng bør spares.

Hvilke valg har vi nå som er mest egna som høstbeite til sau?

Relativ kort veksttid heretter begrenser hvem av grønfôrvekstene som er mest aktuelle. Fra 1.juli til første halvdel av september er det nå ca 70 vekstdøgn. For dere enda lenger opp i fjellbygdene kan veksttida være noe kortere. Så vi må se etter vekster med 60-80 vekstdøgn.

Vi har gode resultater med høstfeiting av lam med både raps og raigras. De kan gi rimelig fôr til å feite opp ikke slaktemodne «fjell»-lam og kan erstatte masse innkjøpt kraftfôr.

Fôrraps best
På jord med god struktur, drenering, nærings- og kalktilstand (pH > 6,0) kan fôrraps gi god avling på 300-350 FEm /daa etter 60- 80 vekstdøgn. En lengre veksttid vil kunne gi større tørrstoffavling, men næringsverdien vil synke. Dårlig vekst, rødlillafarga blad tyder på dårlig jordstrukturvassjuk jord eller for lav pH. Er man usikker på struktur og pH kan det være aktuelt å så inn noe italiensk raigras sammen med rapsen. Det kan gi gjenvekst dersom du trenger enda en beiting, det kan slå til dersom rapsen ikke slår til alle steder på skiftet og det gir også et litt mer variert beite. For å få mest ut av rapsen bør den stripebeites og dyra må kunne gå på rikelig grasbeite ved siden av for å unngå nitratforgiftning. Som førsøksresultat viser gir hå + raps mye bedre tilvekst enn bare hå. Men allerede slaktemodne lam bør ikke gå på raps, da kan de lett blir for feite. Beregn 3-5 m² raps pr lam pr dag – 5-6 dekar burde da holde til 100 lam i ca 14 dager. Stripebeiting gir best utnyttelse. Rapsen bør heller ikke sås på samme plass år etter år da den er utsatt for klumprot.

Lavvokste, bladrike sorter bør velges til beiting og hvis tiden til beiting er kort. Sorten Fontan ligner den gamle Solan, Barcoli er noe mer høyvokst. De høyere gir mer avling hvis de får mer enn 3 mnd veksttid. Rapsen bør gjødsles med maks 12 kg N ved kort veksttid, f.eks 2-3 tonn sauegjødsel pr dekar. Store møkkmengder kan gi nitratforgiftning. Såmengde ca 0,8-1,2 kg/daa avhengig av radavstand, sådybde på 1-2cm. Den er svært konkurransesterk overfor ugras. Ingen godkjente frøugrasmiddel i raps. Er kveka et stort problem kan Focus Ultra brukes.

Italiensk raigras nest best

Raps gir best tilvekst sammen med hå. Men har du ikke god nok jord til raps, velg heller italiensk raigras (westervoldsk raigras er uaktuell å så til beiting nå da den går for mye opp i strå og gir for lite energi til et høstbeite). Dersom du skal/kan ta flere høstinger/avbeitinger er også italiensk raigras eller en blanding av raps og raigras mer aktuell. Italiensk raigras (toårig – brukes som ettårig) gir bare blad første året og er et utmerket beitegras med høy smakelighet /fôrkvalitet i hele sesongen dersom den blir tatt før den blir for lang. Det spirer etter 8-12 dager, vokser raskt og kan beites 4-7 uker etter såing. Et tett raigrasbeite er kjempebra. For å få det tett- ta ei tidlig avpussing (eller lett avbeiting) når planta er 15 cm, det gjør at raigraset busker seg bedre og setter fart på veksten. Det kan være aktuelt å så i reinbestand eller eventuelt i blanding med perserkløver. Italiensk raigras vokser langt utover høsten og krever mye næring, opp mot 15 kg N hvis det skal høstes 2 ganger. Raigraset har nokså stort frø og det bør sås med opp mot 4 kg/daa. De kanskje aller mest aktuelle sortene til høstbeite er Macho eller Barpluto som har svært lite strå, nesten bare blad. Slipp på dyr før det blir for langt.

Fôrreddik

Hvis du ikke får sådd før siste halvdel av juli så kan fôrreddik være aktuell. Den gir naturlig nok mindre avling med så kort veksttid, den kan og bør beites etter bare 45-60 vekstdøgn. Fôrverdien faller raskt etter blomstring og den kan komme allerede etter 50 vekstdøgn. Fôrreddik setter små krav til jorda, men må ha god tilgang på vatn. Terranova er aktuell sort som sås med ca 2 kg pr dekar radsådd.

Grønnfôrnepe lite aktuelt nå – formargkål uaktuelt

Vi nevner også litt om grønnfôrnepe. Den har grovere struktur og egner seg best til beite for gimrer og voksen sau fordi lamma vil lett vrake sjølve nepa. Skal du høste sams vare må du gjerne ha 80-90 vekstdøgn (og opp mot 4,5 mnd veksttid for at selve nepa er utvokst). Derfor er det for seint å så grønnfôrnepe nå hvis man skal utnytte avlingspotensiale den har på 600-800 FEm/daa. Ei sams avling med blad og noe nepe kan gå, men da blir avlinga mye mindre. Sorten Rondo egner seg godt til stripebeiting og anbefalt såmengde er 0,4 kg/daa med 25cm`s radavstand.

Formargkål er uaktuell fordi den krever gjerne 5mnd veksttid, blir for høy og grov og derfor ikke egnet til småfèbeite.

De mest aktuelle grønnfôrvekstene å så nå etter slåtten;