I begynnelsen av januar avholdt NLR Viken og NLR Øst et møte på teams for å belyse problemstillingen med høy gjødselpris, og hvordan dette påvirker gjødslingsstrategien. Temaet er svært aktuelt, og det finnes kanskje ikke et klart svar. Det er krevende å være både bonde og rådgiver i annerledes tider. Som rådgiver i et av Norges bedre kornområder kommer det daglig opp spørsmål om hva som er rette strategien for kommende sesong ved dyrking av hvete.

For å oppnå mathvetekvalitet er det flere kvalitetsparametere som skal oppfylles. Særlig hektolitervekt og protein er faktorer vi kan gjøre tiltak for i sesongen. Basiskravet til protein er 12%. Det er variasjon mellom sort, avlingspotensiale og sesong i forhold til hvor enkelt eller utfordrede det er å oppnå tilstrekkelig protein. Ofte er det anbefalt å sikre god proteindannelse med en ekstra gjødsling om lag midt i vekstsesongen, for å stimulere til god proteindannelse. De siste åra har vi erfart at vi klarer å hente ut økt avling med et tilfredsstillende protein ved å gjødsle en del kraftigere enn hva normen anbefaler. Dette har gitt gevinst, da forholdet mellom kornpris og gjødselpris har forsvart det. I dagens situasjon med over en dobling i gjødselpris er dette forholdet endra, og vi ser at det vil være fornuftig å gå tilbake til gjødsling til norm eller noe under.

Beregningene viser også at utnyttelsen av nitrogen for å hente særlig mer enn 500 kg/daa ikke er lønnsomt, da det må gjødsles med mer nitrogen per 100 kg korn. Beregningene har tatt utgangspunkt i 24 vårhveteforsøk gjennomført av NLR og Nibio for Nibio. Videre har beregningene tatt utgangspunkt i gjødselprisen per 1. januar 2021 (3,94 kr/kg) og 1. januar 2022 (8,05 kr/kg). Beregningene har kun tatt høyde for bruk av 22-3-10, da bruk av Opti-NS ikke viste noen endring i kurva. Kornprisen som er brukt i beregningene er den prisen bonden oppnådde fra jordet høsten 2021, minus 25 øre for tørking og lagring, utgjør dette 3,41 kr/kg.

Gjodselberegninger 1
Figur 1: Optimal lønnsomhet i 2022 er oppnådd der den oransje kurven er på topp, altså rundt 11 kg N.

Spørsmålet vi da har stilt oss er hvor mye endring på kornpris som er nødvendig før vi ser en endring i anbefalt gjødslingsstrategi for 2022? (representert ved oransje linje).

Lønnsomheten i kornproduksjonen øker med økende kornpris, men forholdet mellom gjødselpris og kornpris vil først være tilfredsstillende for endra gjødslingsstrategi om kornprisen går opp med 2 kr/kg. Det vil si at disse beregningene først sier at det er lønnsomt å endre gjødslingsstrategien ut over norm for å ta ut et ytterligere potensiale før kornprisen går opp med 2 kr/kg. Med 2 kr økt kornpris kan vi teoretisk få lønnsomhet i å gjødsle opp til 17,4 kg nitrogen, noe som vil gi en økt avling på 63 kg/daa.

Kornbøndenes interesseorganisasjon (KIO) har sendt brev til Statsministeren med ønske om en økt mathvetepris på 1,5 kr/kg, og vi ønsker med dette å understreke at det er et minimum av hva som er nødvendig. Økonomien i mathvetedyrkinga har et etterslep, noe som blir veldig synlig nå.

Gjodselberegninger 2
Figur 2: Økt kornpris er nødvendig for å se en lønnsomhet i økende nitrogengjødsling.

En interessant diskusjon i denne sammenhengen er også om det er riktig å se disse økte kostnadene som en påvirkende faktor kun for ett år, eller om det bør sees over flere år. Signalene som har kommet fram til nå, og nå den pågående krigen i Ukraina, tilsier at vi bør se på lønnsomheten over flere år.

Beregningene i tabell 1 viser at ved å oppnå mathvete i 3 av 10 år så er det for klasse 2 vårhvete mer lønnsomt å forsøke å oppnå mat framfor å kun dyrke den til fôr, ved et avlingsnivå på 400 kg/daa (blå bokser). Samtidig som det diskuteres om hveten skal dyrkes til mat eller fôr er det mange som har latt være å kjøpe inn såkorn av hvete i år, til fordel for andre arter med mindre nitrogenbehov.

Også før denne annerledestida har det blitt signalisert at bygg er både enklere og mer lønnsomt å dyrke, da avlingspotensiale er høyere og risikoen lavere. Dette bør også vektlegges dersom man skal øke årets hveteproduksjon. For mange vil det være mere reelt å oppnå 500 eller 600 kg bygg/daa der det ofte oppnås 400 kg vårhvete/daa. Som det framkommer av tabellen, har bonden omlag 4000 kr/daa mer ved å dyrke 600 kg bygg/daa kontra 400 kg vårhvete/daa. Selv om det blir oppnådd mathvetekvalitet i alle 10 åra vil det være mer lønnsomt.

Gjodselberegning 3
Tabell 1: Hvor mange år av 10 er nødvendig for at vårhveteproduksjon er mer lønnsomt enn å dyrke hveten til fôr eller dyrke bygg. Her framkommer tall for vårhvete i klasse 2.

Oppsummert anbefaler vi per dags dato å legge opp til en relativt normal (evt noe redusert) vårgjødsling med tanke på nitrogen (8-10 kg N/daa), og følge opp med delgjødsling til norm. Delgjødsling og et realistisk avlingsnivå gir mulighet til å tilpasse underveis. Samtidig er det viktig å nevne at det ikke bare er nitrogenbehovet som må dekkes, kornet har også behov for andre næringsstoffer. Særlig fosfor, kalium og svovel tas høyde for ved gjødslingsplanlegginga, samt en pH rundt 6-6,4 for å sikre god næringstilgang.

Dette er beregninger som kun tar høye for økte gjødselpriser, og har ikke involvert økte kostnader på diesel og plantevernmidler.