Godt vekstskifte gir bedre kornavlinger

Eng, eller frø av gras og kløver er også gode innslag i vekstskifte, slik som grønnsaker og poteter, men dette er, for de fleste, ikke et alternativ uten investering i nytt utstyr eller naboer med spesialproduksjoner, slik at jord byttelånes.

Et godt vekstskifte gir over tid bedre avlinger med bedre kvalitet. Man oppnår en god førgrødeeffekt, i første omgang forhindrer man at sykdommer oppformeres, når det ikke er vertsplanter for enkeltsykdommen tilstede år etter år. Samtidig påvirker vekstskiftet nematoder, ugras, moldinnhold og jordstruktur. Vekstskifte er et godt virkemiddel innen integrert plantevern, med god forebyggende virkning og det har også positiv virkning på økonomien.

Sykdommer og insekter

Har man dårlig vekstskifte ser man det først på økt sykdomsangrep. De siste åra har vi også fått økt forekomst av insektangrep der det har vært ensidig hvetedyrking. Tradisjonelt sett tenker man at et godt vekstskifte skal ha høyere innslag av erter og oljevekster. Men disse artene krever også et vekstskifte. For å vite hvor ofte man kan dyrke de ulike vekstene må man kjenne til skadegjørerne. Se dyrkingsveiledningene for disse vekstene.

Sykdommer i korn

Det er flere soppsykdommer som gjør seg gjeldende ved dårlig vekstskifte. Det viktigste er derfor å veksle mellom arter som blir angrepet av de samme sykdommene. Blant kornartene er det havre som tåler ensidig korndyrking best, og den er en god forgrøde for hvete og bygg. Havrebrunflekk kan derimot bli et problem ved ensidig dyrking. Dette betyr mest for såkorndyrkerne der smitten av havrebrunflekk på kornet må være lav.

Noen sykdommer går både på hvete og bygg, og disser er derfor ingen gode vekselverter for hverandre. Sykdomsangrepet blir påvirket av smitteveien til sykdommene, om de overlever på planterester eller smittes via såkorn eller sporespredning med vind. Angrepsnivået vil derfor bli påvirket av ulike jordarbeidingsmetoder. Høsthvete blir lettere påvirket av vekstfølgesykdommer, fordi den vokser over et langt tidsrom med høy fuktighet og lave temperaturer.

Rotdreper, stråknekker, byggbrunflekk og grå øyeflekk opptrer hyppigere ved dårlig vekstskifte. Kornet er mer utsatt for rotdreper på lettere jordarter enn på tyngre jord.

Mjøldogg og gulrust er ikke direkte vekstskiftesykdommer. De er derimot avhengig av å overvintre på levende plantemateriale. Dersom man sår høsthvete og denne spirer før vårkornet er tresket kan man derfor få en såkalt "grønn bro". Dette kan gi tidligere angrep av disse sykdommene året etter fordi smittespredning skjer allerede om høsten.

Tabell 1: Vekstskiftesykdommer, smittekilder og mottakelig kornart

Insekter i korn

De siste åra har vi fått noen utfordringer med insekter som følge av dårlig vekstskifte. Dette gjelder rød og gul hvetegallmygg og salgallmygg. Det er Østfold som har hatt flest tilfeller, men det er også funnet i Vestfold.

Salgallmyggen, som det har vært flest tilfeller av, angriper bygg og hvete, men går også på havre, kveke og raigras. Ved sterke angrep kan det bli opp til 90 % avlingsreduksjon, 50 % ved moderate angrep. Om det kommer angrep året etter avhenger av hvor kald vinteren blir og hvor mye parasitter som er tilstede. Har man fått angrep bør man inn med havre, erter eller oljevekster i vekstskiftet. Utfordringen er at insektene svermer over til nærmeste åker med vertsplante.

Erter

Erter er en god vekselvert i korn med god sanerende effekt på kornets vekstskiftesykdommer. Erter kan allikevel ikke dyrkes oftere enn hvert 6 år, og det må gå minst tre år etter at det har vært oljevekster på skiftet. Det er sykdommer i erter som kan gjøre stor skade om det dyrkes for ofte. Ertefotsyke, visnesyke, storknolla råtesopp og erteflekk er vekstskiftesykdommene i erter. Vedvarende fuktig vær før og under blomstring fremmer disse sykdommene.

Oljevekster

Oljevekster er også god vekselvekst for korn da de ikke er verter for de samme vekstfølgesjukdommene som korn. Det bør gå 6-7 år mellom hver gang man dyrker oljevekster, først og fremst grunnet sykdommene klumprot og storknolla råtesopp (bilde 4).

Korsblomstra ugras, som f.eks. pengeurt, åkerkål og åkersennep må også bekjempes i mellomliggende år for å hindre oppformering av klumprot. Ved ugrasharving kan god nok bekjempelse av disse artene være vanskelig å oppnå.

Åkerbønner

Åkerbønner er også en god vekselvert i vekstskiftet, men grunnet lang veksttid er det begrensninger på hvor denne kan dyrkes. Åkerbønner angripes av sjokoladeflekk (bilde 6), og bør derfor ikke dyrkes oftere enn hvert sjette år.

Tabell 2: Sykdommer på erter, oljevekster og åkerbønne

Ugras

Havre og oljevekster dekker bedre mot ugras enn vårhvete og bygg, og konkurrerer i større grad med ugraset om lys og næring. Ved å dyrke ulike arter kan man i mye større grad veksle mellom ulike plantevernmidler, som også er et godt tiltak for å hindre utvikling av resistens mot plantevernmidler. Veksler man mellom vår- og høstsådd forebygger man også oppformering av grasugras som markrapp, som kan bli et problem ved ensidig høstkorndyrking. I oljevekster og åkerbønner er det begrenset mulighet for kjemisk bekjempelse, og en rask etablering er derfor viktigste tiltak.

Nematoder

Ulike nematoder har ulike vertsplanter, både jordbruksplanter og ugras. I korn er det korncystenematodene som er mest kjent, men det er også tilfeller av rotsårnematoder og frittlevende nematoder. Nematoder gjør størst skade i år med lang og kald vår etterfulgt av en varm og tørr sommer. Har man mistanke om nematodeangrep bør man sende inn en analyse, for å få artsbestemt hvilken nematodeart man har. Nematoder trives best på lett sandjord, og man ser størst angrep i år med lang og fuktig vår etterfulgt av varm og tørr sommer. Når det gjelder korncystenematodene så klekker ca. 60-80 % av eggene selv om det ikke er vertsplanter til stede. Ved å dyrke en ikke-vertsplante vil man dermed redusere angrepet neste år betraktelig. Det anbefales derfor å dyrke åkerbønner, erter eller oljevekster før man dyrker korn som er resistent. Sorter som er resistente kan bli angrepet, men de oppformerer ikke nematodene. Resistente byggsorter er Helium (havre- og rugcystenematode), Marigold (havre- og rugcystenematode), Salome (havrecystenematode og Gotlandstypen), og Thermus (havrecystenematode). Gunhild havre er resistent mot (havre- og rugcystenematode).

Jordstruktur

Ulike vekster har ulikt rotsystem, evne til å lage ganger og ta opp næring i dypere lag. Raps og åkerbønner har kraftige pålerøtter. De kan dermed løsne jorda litt ved å lage kanaler nedover i jordprofilet. Dette gir jorda bedre dreneringsevne om våren, som kan gi raskere opptørking om våren. Høstraps har kraftigere og dypere røtter enn vårraps, som igjen er kraftigere enn vårrybs.

Selv om ertene har relativt stor rot ved gode vekstforhold har den et grunt rotsystem, som har liten evne til å påvirke jordstrukturen.

Har man utfordringer med dårlig jordstruktur er det viktigere å se på eventuell årsak til dette, og jobbe forebyggende. Dette er enklere enn å reparere i etterkant.

Gjødslingseffekt

Ved å ha et bedre vekstskifte oppnår man sykdomssanerende effekt, men man kan også få en gjødseleffekt året etter. De fleste vekselvekstene har mer nitrogenrik halm enn korn (oljevekster), og noen har nitrogenfikserende bakterier på røttene (erter, åkerbønner og kløver). I forsøk er det vist både avlingsøkning og økning i proteininnhold, og dermed økt avlingsverdi. Oljevekster og erter er gode forgrøder som er med på å sanere smitte. Man kan få en meravling på opptil 10 % ved slike forgrøder. Vårhvete reagerer sterkt på forgrøde, og er den kornart som gir størst avlingsøkning for god forgrøde.

Oljevekster bidrar med 1-2 kg N-virkning/daa på neste års avling. Forgrødeeffekten utnyttes best ved å så hvete første året etter oljevekster, men bygg er et bra alternativ. Høstkorn utnytter ofte forgrødeeffekten av oljevekster bedre enn vårkorn.

Erter sin N-virkning på neste års avling er ca. 3 kg N. Med erter som forgrøde til hvete kan en forvente en meravling på 10-15 % i forhold til hvete eller bygg som forgrøde. Korn er også en god forgrøde til erter.

Tabell 3: Nitrogeneffekt av ulike forgrøder til korn

Oppsummering

For å finne et godt vekstskifte kan man se på effekten av de ulike forgrødene til bygg og hvete.

Tabell 4: Effekten av ulike forgrøder til bygg og hvete

*(-) Havre som forgrøde gir økt risiko for Fusarium
**+++Ved såing av høsthvete, ++ ved såing av vårhvete
+/- Det er fare for jordpakking ved ulagelige forhold, spesielt ved innhøsting

Norsk Landbruksrådgiving har gjennomført flere felter, på oppdrag fra NIBIO, hvor det er sett på effekt på avlingsmengde og andre avlingsparametre ved å dyrke hvete etter hvete og sammenlignet dette med å dyrke hvete etter proteinvekster (erter, åkerbønne og oljevekster). Oljevekster og åkerbønner har gitt en betydelig verdi som forgrøde, mens verdien av erter har vært mer usikker. En god forgrøde påvirker både avling, kornstørrelse og proteininnhold. Det er en del variasjoner mellom felt, da dette også blir påvirket av sykdomspress og jordforhold. Det er også gjennomført felter der man ser på havre som forgrøde, det har også gitt økte avlingsverdier av hvete året etter. Se tabell 5 som er hentet fra Jord- og Plantekultur 2017.

Tabell 5: Resultater fra 34 felt i perioden 2013-2016, hvor man ser på effekter på avling og kvalitet i hvete etter hvete sammenlignet med hvete etter en proteinvekst.