For tolv år siden begynte Sverre Lang-Ree, økologisk korndyrker i Stange i Innlandet, å snuse på økologisk drift. Inntil da hadde han drevet konvensjonelt.

– Det var flere faktorer som motiverte meg til å teste økologisk. Blant annet så jeg at økonomien var langt bedre i økologisk. Istedenfor å leie mer jord, som igjen ville ført til et behov for investeringer i maskinparken, kartla jeg mulighetene for økologisk korndyrking. Det har gitt meg bedre økonomi med utgangspunkt i de ressurser jeg har tilgjengelig på gården, sier Sverre Lang-Ree.

Nå oppfordrer han korndyrkerkolleger med tilgang på næring, enten fra egne husdyr eller innkjøpt fra naboer, om å kartlegge og vurdere økologisk korndyrking på egen gård.

Hør ham fortelle om muligheter og utfordringer i økologisk korndyrking:

Motiverende agronomiutfordring

Sverre står og ser utover den nyspira byggåkeren. De grønne og friske plantene strutter av voksevilje. Sorten er Brage, en seksradssort, som Sverre har dyrket flere ganger tidligere.

– Økologisk handler mye om timing. Rettidsfaktoren, det å være på rett sted til rett tid, betyr mye mer nå enn da jeg drev konvensjonelt. Nå har jeg hverken plantevernmidler eller handelsgjødsel tilgjengelig for å rette opp agronomisk slurv med, sier han.

Åkeren ble ugrasharva før kornet spira, såkalt blindharving. Egentlig skulle åkeren vært ugrasharva ei runde til, men betydelige nedbørsmengder har satt en midlertidig stopp i all ugraskamp. Sverre setter seg på huk og graver fram ei plante. Den har rota seg godt. Sjøl med store nedbørsmengder har planterøttene søkt nedover i jordlaget på jakt etter næring.

– Det er blant annet ønsket om agronomiske utfordringer som fikk meg til å begynne med økologisk. Å kjøre på autopilot og gjøre det samme år etter år fant jeg ikke interessant, sier han.

3 A7 A1031

Bedre dekningsbidrag med økologisk

Før omlegging fikk Sverre en gjennomgang av mulighetene på gårdene med en rådgiver fra Norsk Landbruksrådgiving (NLR). Kalkylene var relativt entydige. Sverre kom til å få et høgere dekningsbidrag i korndyrkinga ved å legge om til økologisk. Dette gav vann på mølla for den agronomiinteresserte kornbonden på Stange. Han la om deler av gården.

– Tolv år etter omlegging har jeg i gjennomsnitt 500 kr høgere dekningsbidrag i økologisk korndyrking, sier Sverre.

– Og det er egentlig uten at jeg har så veldig mye mer jobb, supplerer han.

Sverre forteller at han ved å legge om kornproduksjonen til økologisk, klarer å hente ut mer inntekt fra gården enn ved konvensjonell produksjon.

– Dersom jeg skulle fortsatt med konvensjonell korndyrking, og samtidig ha en vekst i produksjonen, måtte jeg leie areal fra to-tre nabogårder. Det ville igjen ført til et behov for investeringer i maskinparken, sier han.

Behovstilpasset gjødslingsstrategi

En konvensjonell svinebesetning gir Sverre tilgang på husdyrgjødsel. Han mener at balansen mellom besetningsstørrelsen og tilgjengelig areal på gården er veldig godt utgangspunkt for økologisk korndyrking.

– Disponibel mengde husdyrgjødsel tilsvarer et sted mellom tre og fire tonn spredd per dekar. Dette justerer vi litt opp og ned etter vekst og skifte, forteller han.

– Det er flere gårder i området som har tilsvarende balanse mellom husdyrbesetning og størrelse på dyrket areal. Dermed mener jeg at langt flere har et veldig godt utgangspunkt for å legge om korndyrkinga til økologisk, supplerer han.

All gjødsel kjøres ut med slepeslange og stripespreder, utført av entreprenør.

Vekstskifte med utleid radkulturareal

Å finne et vekstskifte som passer for gården, vil være en av de kritiske suksessfaktorene for økologisk korndyrking. Det er kjent viten at eng bidrar positivt i vekstskiftet, men er utfordrende når dyra på fjøset ikke direkte konsumerer store mengder gras. Like kjent er det at radkulturer gir helt andre muligheter for ugrasbekjempelse.

Vekstskiftet hos Sverre er i stor grad basert på vekster han kan høste med en vanlig skurtresker. Basisen finner vi bygg, havre, noe vårhvete og ikke minst erter. For å utvide vekstskiftet, har Sverre leid ut areal til andre som vil produsere økologiske poteter og grønnsaker.

– Det er en ordning som fungerer veldig fint. Dette er produsenter som kan å dyrke radkulturer. Det krever helt unik kompetanse og spesielle maskiner, og det er helt sikkert at jeg ikke skal begynne med dette, sier han og håper dette kan være en løsning for flere som ønsker å ha et mer rikholdig vekstskifte på egen korngård.

Utfordringer i rotugras

Selv med et godt vekstskifte og en bevisst holdning til jordarbeiding, innrømmer Sverre at særlig åkerdylle skaper hodebry. Og dette er det han opplever som den største utfordringen med å drive økologisk korndyrking.

– Vi har et areal på 40 dekar hvor det i år vil stå en avgjørende kamp. Dersom vi klarer å holde dylletrykke nede her, skal vi klare det. Dersom det viser seg at vi ikke vinner kampen, er vi nødt til å komme inn med eng, sier han.

Øvirge rotugras, som kveke og åkertistel, opplever Sverre at han rimelig god kontroll på. Det samme gjelder også for frøugraset.

– Med god ugrasharving og aller viktigst – tjukk åker som dekker, føler jeg ikke at frøugras er noe problem. Jeg har aldri opplevd avlingsnedgang som kan skyldes frøugras, sier han.

Selv i erteråkeren kjører Sverre ugrasharva aktivt.

– Hvis forholdene tillater det og det er nødvendig, kjører vi ugrasharva gjerne tre ganger i erter. Det går fint, helt til slyngtrådene begynner å feste seg i andre planter. På det stadiet må man gi seg, sier han.

IMG 7095
Åkerdylle er et rotugras som stadig brer om seg i økologisk korndyrking. Foto: Kari Bysveen

Nødvendig med eget tørke- og lageranlegg

En faktor må på plass før du vurderer økologisk korndyrking, og det er egen korntørke og lager.

– Det er nesten ikke mulig å levere økologisk korn i sesong, noe som er forståelig med tanke på den strømmen av korn som kommer inn til anleggene. Det betyr at hver økokornprodusent må ha egen tørke og lager. Sjøl har vi ei satstørke fra tidlig åtti-tall som fungerer greit. Riktig nok er det noe langsom og støvete tømming, forteller Sverre.

For å være sikker på at han klarer å ta vare på alt kornet, også i gode kornår, går Sverre nå med byggeplaner for å øke lagerkapasiteten.

– Jeg har fått tegnet en løsning med en utvendig lagersilo, en slik “amerika-silo”, så får vi se hva det blir til, sier Sverre.