Tre gårdbrukere om tilbudet fra NLRØ – Derfor har vi HMS-avtale

Navn: Hilde Mari og Vidar Kolbjørnsgard

Driver med: Driver gården melkeproduksjon på gården Kolbjørnsgard som ligger midt i Liagardane i Ål.

Fortell gjerne litt om gården (fjellgård, driftsform, produksjon)

Vi bor på gården Kolbjørnsgard som ligger midt i Liagardane i Ål. Driften på gården er melkeproduksjon med stølsdrift om sommeren, samt juletresalg. Melkekvote på 375 tonn. Vi har heimstøl som ligger 3,5 km fra gården og langstøl 15 km fra gården. Kviger og kalver beiter rundt heimstølen om sommeren. Omtrent halvparten av kuene melker på stølen, den andre halvparten lates av og beiter rundt en nabostøl. Vidar jobber heltid på gården. Hilde Mari jobber 70 prosent som sykepleier. Vi har tre barn i alderen 5-15 år.

Hvordan jobber du/dere med HMS på din gård? Beskriv gjerne rutiner.

Vi er medlem i NLR og har HMS-besøk derfra. Vi bruker verneutstyr ved behov. Ved risikofylt arbeid er det viktig å planlegge arbeidet og ta det med ro. Prøver å ta smarte valg i fht hvordan man plasserer seg i fht dyr. Kjører ikke på bratte jorder om det er vått og glatt. Vi er ogsåopptatt av å være føre var i forhold til akutt eller alvorlig sykdom og ulykker ved å snakke åpent om mulige utfordringer rundt dette. Når noe slikt skjer vil man være i en krisesituasjon og kanskje ikke i stand til å verken forklare, lære opp noen eller tenke klart. Vi har skrevet enkle instrukser for fjøsstell, info om hvor man finner ting, viktige tlf. nr til bedrifter eller personer som vi har en relasjon til i fht. drifta, f.eks. veterinærvakta vi bruker, Tine, robotservice, slakteri, nødslakt, elektriker og rørlegger som er kjent i fjøset. Koder og passord er skrevet ned og ligger tilgjengelig på et sikkert sted. Hvis akutt eller alvorlig sykdom eller ulykke vil inntreffe i fht en av oss voksne er det svært viktig at vi kan ivareta barna og at andre kan steppe inn i fjøs og drift. Hvis den ene forelderen blir syk og den andre får dobbelt med arbeid med gård og fjøs blir det lite oppmerksomhet igjen til barna. Dette kan være svært traumatiserende for barna i og i etterkant av en slik situasjon Det vil være viktig å takke ja til hjelp.

Kan du beskrive noen utfordringer knyttet til HMS-arbeid (nestenulykker, traktorkjøring i bratt terreng, plassering/stabling rundballer, barn i arbeid, stølsdrift)

Traktorkjøring i bratt terreng er vår største utfordring. Man må være obs på hvordan man kjører, hvor man snur og hvordan man bruker redskap, hvor man slipper av rundball, være sikker på at det er tørt nok så man ikke sklir osv. Vi har hatt en nestenulykke hvor Vidar sklei med traktor og forhøster med vossakasse. Han fikk stoppa akkurat i tide ved å slippe ned rundballpiggen i bakken rett før en mur hvor han kunne stupt ned i veien. Dette var en svært skremmende episode. Falken parkerte ved låven og trakk traktoren ryggende opp igjen.

En annen nestenulykke skjedde da vi skulle nødslakte ei ku på stølen. I fjøset hjemme har vi egen sykebinge. På stølen er det ikke det. Kua måtte føres ut og avlives der. Kua sprang og Vidar holdt på å bli klemt mellom kua og en rundballehekk.

Den siste tida har det skjedd store og uforutsigbare ting i markedet. Prisene på strøm, diesel, kunstgjødsel, kraftfor og byggevarer har skutt i været. Dette er kritisk for mange bønder. Det pågår en heftig debatt i sosiale medier om veien til målet. Det kan være psykisk tøft for mange bønder nå og man må være obs i fht å støtte hverandre og prøve å stå sammen i stedet for å skape splid og hets.

Som bonde er man nesten aleine igjen om å ha et liv hvor arbeid og privatliv / fritid går i ett. Man må være bevisst på å ta pauser og gjøre ting som gir en positiv energi.

Kan du fortelle om et HMS-kurs du hadde spesielt utbytte av?

Førstehjelpskurs er alltid nyttig. Selv om man tror man kan det er det viktig å repetere jevnlig så det sitter den dagen man brått og uventa får bruk for det. Man vil alltid snappe opp noe nytt eller få en bedre teknikk etter ferskt kurs.

Vi deltok på et kurs for par i landbruket i 2016. Det var interessant og til ettertanke. Å leve sammen som par, familie og kolleger på en gård gir mange glede og noen utfordringer. Det var veldig kjekt å være på kurs sammen med andre i samme situasjon. Mange gjenkjennbare tema ble tatt opp. Vi lærte bl.a om kjærlighetsspråkene, noe som er spennende og viktig.

Vidar synes i kurs i varme arbeider + HMS-kurs har vært lærerikt og nyttig.

Vi setter pris på at NLR har stor bredde og variasjon i sine tema for kurs.

Har du investert i noen verktøy, maskiner eller andre smarte løsninger for å øke sikkerheten eller for å lette det fysiske arbeidet?

Vi har kjøpt minilaster som vi kjører ut silo til melkekyrne med. Tidligere trilla vi ut med grabb. Vi har også installert melkerobot og skraperobot. Vi skal snart ta i bruk mjølketaxi til foring av småkalver. Dette letter det fysiske arbeidet.

Hvorfor har det vært viktig for deg/dere å inngå HMS-avtale?

Man får satt HMS på dagsorden. HMS-rådgiveren kommer med nyttige innspill og tips. Man får hjelp til å lage bedre rutiner.

Hva gjør deg/dere glad i jobben som bonde (og med HMS avtale)?

Kontakten med dyr og natur er flott å få oppleve som bonde. Det å leve blant historie, både materiell og imateriell, er noe vi setter pris på. Livet på stølen om sommeren er et eksempel på dette. Man føler på å ha røtter. I en omkrets på 4 km fra vår støl er det til sammen 7 melkebønder som drifter på stølen. Det er også mye sau i fjellet. Dette er moro. Man blir glad av å se entusiastiske kolleger og ha et fellesskap med andre bønder både i vårt nærmiljø og lenger utover i dalen og landet.

Friheten og muligheten til å skape sin egen arbeidsplass er en viktig motivasjon. Vidar liker å utvikle gården med å dyrke jord og forbedre driften. Hilde Mari synes vi kan ha fine stunder når vi jobber sammen som familie.

Navn: Ann Kristin Teksle

Driver med: 50 dekar epler, ammekyr av rasen Hereford med 30 kalvinger i året og 350 vinterfôra sau på Ulefoss.

Antall år i landruket: – Jeg kjøpte gården i 1999 og har drevet med landbruk siden da, før dette var jeg avløser i melkekufjøs og jobba fast i grisehus.

Når ble du HMS-medlem? – Jeg har vært HMS-medlem i mange år, kanskje 15 år?

Hvordan fikk du kjennskap til HMS-tilbudet? – Jeg fikk kjennskap til dette gjennom studieringen i Bondelaget da en av medlemmene der var HMS-rådgiver. Han fikk meg til å tegne medlemskap, i hovedsak fordi jeg synes at KSL var litt vanskelig. Så da fikk jeg hjelp til det.

Hva syns du er best med HMS-tilbudet og hvorfor? – Jeg syns det å være kunde av HMS-tilbudet er en stor fordel. Rådgiveren hjelper meg med papirer og ting jeg burde huske på, og med nye regler og skjemaer. Så er jeg inne til helsesjekk hvert tredje år og jeg synes det er godt å ha noen å snakke med og diskutere helse med. Når en får besøk av HMS-rådgiveren på gården, er det fint å ha en gjennomgang, ta en vernerunde sammen. Diskusjonen vi har rundt kjøkkenbordet på hva jeg bør gjøre og ikke minst om hva som er viktig å prioritere, er god å ha. Det å ha noen som kommer fra utsida og ser inn i drifta med friske øyne er en stor fordel. Da kommer det fram utfordringer jeg ikke har sett før. Og jeg får spørsmål om hvorfor jeg gjør det på den måten og ikke på en annen måte.

Navn: Henrik Kjeldsen

Driver med: Korn og proteinvekster i Ulefoss. Tilbyr også manuelle tjeneste

i skogbruk, så som trefelling og trepleie for private og det offentlige.

Antall år i landbruket: Født inn i landbruket, og har arbeidet i landbruket mer eller mindre hele tida. Startet firma med tjenester for jord- og skogbruk i 2003 og har drevet kornproduksjon for egen regning siden 2016.

Når tegna du HMS-avtale? – Husker ikke.

Hvordan fikk du kjennskap til HMS-tjenestene? – I Bondelaget, gjennom en tidligere HMS-rådgiver som også er medlem i lokalt bondelag. En god HMS-abassadør som er flink til å fremme HMS-tema på bondelagsmøter. Hvorfor har du HMS-avtale? – Ønsket hjelp til å ha oversikt over hva som er nødvendig å dokumentere i drifta og gjøre det på en ryddig og oversiktlig måte.

Hva synes du er best med HMS-avtalen og hvorfor? – Liker godt å få gårdsbesøk.

Da får jeg hjelp til å rydde litt i papiren med jevne mellomrom. Det er ikke alltid lett å ha oversikt over hva som er nødvendig eller ikke. Synes også
det er bra med en sjekk hos bedriftshelsetjenesten hvert tredje år.