Kveka har vært utskjelt i mange år. Og det med god grunn, spesielt i korndyrking. Men er den egentlig et stort problem i enga?
Les mer ›Kjølmark (også kalt ‘aurmakk’) er grådige billelarver som hører til gruppen ‘smellere’.
Les mer ›Vår kollega Annlaug Fludal, Norsk Landbruksrådgiving Rogaland, har laget en fin oversikt over våre vanligste rotugras. Nedenfor finner du bilder og forslag til tiltak.
Les mer ›Etter å ha berget slåtten for denne gang, er du muligens litt misfornøyd med hvor mye ugras det var i enga i år, og lurer kanskje på hva du kan gjøre for å få et bedre resultat neste gang.
Les mer ›Einstape er ei bregne som er mest vanleg i skog og utmark, men den trivest òg godt på oppkultiverte sauebeiter. Rett sprøytetid er når blada er utvaksne , dei fleste stader hjå oss rundt 1.juli.
Les mer ›Våren kom til svært ulike tider i år. Det blei sådd attlegg svært tidleg somme stader, så blei det kjøleg og vått i mai.
Les mer ›Ser du lysande gule korsblomstra ugras i enga like før 1.slåtten er det truleg vinterkarse.
Les mer ›Når en først tar arbeidet med å fornye enga bør en gjøre jobben best mulig slik at det nye gjenlegget blir bra. Hva bør en ta hensyn til for å lykkes best mulig?
Les mer ›Bjørkeskog er blitt vanleg der det før var ope landskap. Rydding av bjørk kan med fordel gjerast når sevja stig.
Les mer ›I gjenlegg ligger forholdene ofte godt til rette for at rotugras som høymole, hundekjeks, matsyre, soleier m.fl får spredd seg fra røtter og spiring fra frø.
Les mer ›Ofte får vi spørsmål om hvilke sprøytemiddel som er egnet for å bekjempe ugras i eng, beite og gjenlegg.
Les mer ›Høymole er framleis eit stort problem på mange gardar. Kampen blir forskjellig etter driftsmåte og dyreslag.
Les mer ›Sølvbunke er eit gras som blir rekna som ugras. I beitene blir den vraka, særleg av sauen. Etter nokre år byggjer det seg opp tuer.
Les mer ›Revbjelle er ein giftig art som ser ut til å bli vanlegare. Den er toårig og står med grønne blad første vinteren. Planta er enkel å riva opp så lær derfor planta å kjenna på rosettstadiet.
Les mer ›Kratt som vokser opp i beite kan ofte begrenses ved å ha et høyt nok beitepress. Spesielt småfe er veldig effektive mot det meste. Likevel ser vi at spesielt or er et problem i enkelte beiter.
Les mer ›Haugaland Landbruksrådgjeving har i forsøk samenlikna hakking med sprøyting mot myrtistler. Vi brukte ca 90 min på å bekjempe 1000 tistler enten vi sprøyta eller hakka.
Les mer ›Fjoråret var et optimalt år for vekster med dypt rotsystem, og det er det mange som har registrert i år. Høymola har hatt gode forhold og står frodig og i stort antall i flere åkre enn vanlig i år.
Les mer ›Høymola har stått ekstra rank og rakrygga i enga mange steder i år. Den reduserer avling og fôrkvalitet.
Les mer ›Det var stor variasjon i tidspunktet for når gjenlegg ble sådd i vår, og når det blir aktuelt med sprøyting av gjenlegget vil dermed også variere.
Les mer ›Mange har opplevd angrep av stankelbein i attlegg, eng og beite i år. Og mange lurer på kva tiltak som er mest fornuftig framover. Som med så mykje anna, må dette tilpassast til det enkelte bruket.
Les mer ›