Råd for opparbeiding av beite

13.01.2020

Har du tenkt å skape innmarksbeiter fra utmarksareal har vi samlet en knippe gode tips som kan være verdt å kikke på før en setter i gang arbeidet.

Les mer ›

Klimaendring kan gje tidlegare jordbærsesong

10.01.2020

Vèrprognosane viser at temperaturane kan auke med 1.8 - 4.0 °Celsius dei neste 100 åra. Dermed kan det bli 22 dagar tidlegare start på jordbærsesongen i år 2100 samanlikna mot 1970 - 2018.

Les mer ›

Hvordan påvirker drenering lystgassutslippene?

08.01.2020

Drenering er et av tiltakene man kan gjøre, for å opprettholde en planteproduksjon i et klima med økt årsnedbør og større nedbørintensitet.

Les mer ›

Klimadrypp 5: Myr

06.01.2020 (Oppdatert: 04.02.2020)

Verdens oppdyrka myrer står for dobbelt så mye CO2-utslipp som verdens flytrafikk. Det klimatiltaket vi har mest tro på - spavending - er foreløpig ikke godkjent som klimatiltak.

Les mer ›

Samvekster kan redusere plantevern i høstraps

11.12.2019

De siste årene har vi sett at tilgjengelige plantevernmidler stadig reduseres. Det jobbes med denne utfordringen i kulissene, men kanskje vi også bør forsøke å tenke på andre løsninger?

Les mer ›

Meir gjerdefri beiting

31.01.2020 (Oppdatert: 31.01.2020)

Sidan 2018 har norske geiter beita gjerdefritt på fleire gardar, og det er i gang uttesting på sau og storfe med mål om løyve i 2020.

Les mer ›

Mer karbonlagring i jord med fangvekstblandinger

06.12.2019 (Oppdatert: 08.12.2019)

Jord inneholder store mengder karbon, hele to til tre ganger så mye som atmosfæren. Det gjør jord til det største karbonlageret vi har!

Les mer ›

Klimadrypp 4: Oppvarmingspotensiale til metan

02.12.2019 (Oppdatert: 04.02.2020)

Når oppvarmingspotensialet beregnes sier vi at metan har 28 ganger så høyt oppvarmingspotensiale som CO2. Det vil si at 1 tonn metan har blir omregnet til 28 tonn CO2-ekvivalenter av FNs klimapanel.

Les mer ›

Klimadrypp 3: Jordbruket sine utslepp av metan

02.12.2019 (Oppdatert: 04.02.2020)

Metan fra jordbruket kommer hovedsakelig fra fordøyelsen til drøvtyggere (også kalt enterisk metan), en del i fra lagring av husdyrgjødsel, samt fra myrer og rismarker.

Les mer ›

Klimadrypp 2: Metan

02.12.2019 (Oppdatert: 04.02.2020)

Landbruket jobber hver dag med karbonkretsløpet, og man skulle tro man skulle være tilnærmet klimanøytral. Likevel ser vi at en del av karbonet kortvarig danner metan, som har påvirkning på klimaet.

Les mer ›

Etablering av areal for pollinerende og andre nytteinsekter

24.11.2019 (Oppdatert: 07.01.2020)

Pollinerende insekter er viktige både for bondens avlinger og for ville planter. Tap av areal for nytteinsektene gir også tap for bonden.

Les mer ›

Økt fokus på avrenning og punktutslipp

25.10.2019

Etter algeoppblomstringen i Nordsjøen i 1988 har landbruket gjort en stor innsats for å redusere utslipp til vassdrag.

Les mer ›

Utslipp til luft fra jordbruket

25.10.2019

Jordbruket er opphav til direkte utslipp av klimagassene karbondioksid, metan og lystgass. Det er også utslipp av ammoniakk, som indirekte virker som en drivhusgass.

Les mer ›

Klimadrypp 1: Jordbrukets klimagasser

21.10.2019 (Oppdatert: 04.02.2020)

Klima er et hett tema om dagen, og landbruket har blitt en av de store synderne. Vi vil derfor komme med litt klimadrypp om dette temaet fremover, og vi begynner med det grunnleggende:

Les mer ›

Tiltak for pollinerande insekt

25.09.2019

Aktuelle areal for nyetablering av vekstar for pollinerande insekt kan vera ulike kantareal med lite ugras.

Les mer ›

Sluttfôring av lam på håbeite

20.08.2019 (Oppdatert: 21.08.2019)

Det meldes om et godt beiteår i utmark, men erfaringer viser at etter veiing og holdvurdering, har en del lam behov for sluttfôring.

Les mer ›

Bør en sprøyte eller hakke tistler?

23.01.2017 (Oppdatert: 20.08.2019)

Haugaland Landbruksrådgjeving har i forsøk samenlikna hakking med sprøyting mot myrtistler. Vi brukte ca 90 min på å bekjempe 1000 tistler enten vi sprøyta eller hakka.

Les mer ›

Gamal eng – verdifull på mange måtar

13.08.2019 (Oppdatert: 06.09.2019)

Gamal og varig eng kan gi store avlingar og ha eit stort mangfald av ulike plantar. Dei gamle engene finn ein som regel der det er vanskeleg å pløya grunna steinrik jord og eller bratt terreng.

Les mer ›

Blomstereng gir optimale forhold for insekter

29.05.2019

Vi har fått noen henvendelser om etablering av blomstereng, blomsterstriper og kantsoner for å bidra til å opprettholde og øke mangfoldet av pollinerende insekter.

Les mer ›


Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.