Økt kornproduksjon krever tetting av avlingsgapet

08.04.2020 (Oppdatert: 08.04.2020)

Simuleringer viser at avlingsgapet i Norge er større enn i andre nordiske land. Gjennom forbedret agronomisk praksis kan vi potensielt høste 25 prosent høyere kornavlinger. En bærekraftig reduksjon av avlingsgapet kan gi bedre lønnsomhet for bonden og et lavere klimaavtrykk.

En tetting av avlingsgapet vil gi kornbonden bedre økonomi og redusere klimabelastningen. (Foto: Morten Livenengen)

av Till Seehusen, NIBIO, 932 69 878, till.seehusen@nibio.no

Fagartikklen er hentet fra NLRs medlemsblad på Østlandet, Grønt i fokus, nr. 1-2020

 

I Norge har kornarealet minket og kornavlingene stagnert siden 1990-tallet. Dette står i konflikt til matsikkerheten og det nasjonale landbrukspolitiske mål om økt matproduksjon. En bærekraftig økning av produksjonen på eksisterende areal er en viktig strategi for å øke kornproduksjonen basert på norske ressurser.

Avlingsgapet uttrykker forskjellen mellom teoretisk oppnåelige avlinger og de som tas i praktisk dyrking. Analyser av avlingsgapet har fått stor oppmerksomhet i forskningen den senere tid, med mål om å avdekke uutnyttet potensial for økt kornproduksjon. Disse analysene er basert på standardiserte protokoller for å simulere teoretisk oppnåelige avlinger og for beregne avlingsgapet.

Både forskere, kornbransjen og samfunnet trenger mer kunnskap om hvor store avlinger det potensielt kan tas i ulike regioner ut fra naturgitte vilkår og effektiviteten av ulike agronomiske tiltak og samspill mellom disse. Slike analyser kan gi nødvendig kunnskapsgrunnlag for mer presise vurderinger av de viktigste flaskehalsene i produksjonen og for å treffe effektive avlingsforbedrende tiltak.


Figur 1: Ulike produksjonsnivåer definert av forskjellige begrensende faktorer. Yp er avlingspotensialet uten begrensninger på vanntilgang. Yw er maksimal avling for planter der vann er en begrensende faktor. Oppnådd avling (Ya) er gjennomsnittsavlingen høstet av gårdbrukere på feltnivå. Avlingsgapet er differansen mellom Yp/Yw og Ya.

 

Avlingspotensialet (Yp) er definert som (teoretisk) mulig maksimal avling under optimale forhold uten begrensning av verken vann- eller næring (Fig. 1).

Yw er teoretisk maksimal avling under forholdene der vann er en begrensende faktor. I Norge er vann sjelden en begrensende faktorer, her tilsvarer Yw avlingspotensialet Yp.

Oppnådd avling (Ya) er avlingsmengden som er oppnådd ute hos gårdbrukerne under praktiske forhold.

Avlingsgapet (Yg) er definert som differensen mellom Yp (Yw) og Ya.

Figur 2: Det oppnåelige avlingsgapet (Ygex) er differansen mellom oppnåelig mellom oppnåelig avling i praksis (80 prosent av Yw) og oppnådd avling (Ya).

 

Under praktiske forhold på gårdsnivå ansees det som umulig å oppnå teoretisk avlingspotensial (Yw) bl.a. på grunn av økonomiske begrensninger (avtagende avlingsutbytte per kg N ved høye gjødslingsintensiteter). Det brukes derfor oppnåelig avling (Ywex), definert som 80 prosent av Yw.

Oppnåelig avlingsgap beregnes som differansen mellom oppnåelig avling (Ygex) og oppnådd avling høstet av gårdbrukerne (Fig. 2). Her er det valgt å oppgi det oppnåelige avlingsgapet (Ygex), som har størst betydning i praksis istedenfor det totale avlingsgapet (Yg), som ofte er brukt i internasjonal litteratur. For å kunne sammenlikne ulike land og regioner ble simulering ble gjort for mange land for perioden 2003- 2013.

Avlingsgap i Norge (2003-2013)

Resultatene for vårhvete (Østlandet) viser et avlingspotensiale (Yw) på omtrent 750 kg/daa som gir et oppnåelig avlingspotentiale (Ywex) på rundt 600 kg. Differensen mellom dette og oppnådd avling (gjennomsnittlig 410 kg/ daa) gir et (oppnåelig) avlingsgap på 190 kg/daa (31 prosent). Tilsvarende simulering for bygg (Østlandet) gir et avlingspotensial (Yw) på omtrent 660 kg/daa og et oppnåelig avlingspotensial på ca. 530 kg. Differensen mellom dette og oppnådd avling (gjennomsnittlig 370 kg/ daa) gir et oppnåelig avlingsgap på 160 kg/daa (30 prosent). Resultatene ble sjekket mot resultater fra NIBIO sine feltforsøk for denne perioden. De beste feltforsøkene kom opp i avlingspotensialet (Yw) i noen år, noe som antyder at det simulerte potensialet er nokså korrekt.

Muligheter for norsk kornproduksjon

Sammenliknet med andre land lengre sør er forholdene for kornproduksjon i Norge mer marginale. Det er hovedsakelig vekstsesongens lengde som begrenser utbredelsen av kornarealene. Det brukes tidligere kornsorter som har et lavere avlingspotensiale enn det som er situasjonen i de fleste andre kornproduserende land. Innenfor gjeldende vekstsesong kan man ofte likevel ha gode forhold for plantevekst, ikke minst på grunn av nok tilgjengelig vann og et godt lysklima. Det er fullt mulig å produsere store korn avlinger av god kvalitet også på norske arealer.

"Det finnes et potensial for 25 prosent høyere avling gjennom forbedret agronomisk praksis"

Resultatene fra simuleringene viser at avlingsgapet i Norge er større enn både det europeisk gjennomsnittet og avlingsgapet i de fleste andre nordiske land. Dette indikerer at det er et betydelig potensial for å produsere høyere avlinger på eksiterende areal i Norge. Årsakene til avlingsgapet i Norge er sammensatt av flere ulike faktorer. Det er skrevet en del rapporter som omhandler agronomiske tiltak for å øke avlingene der forskjellige avlingsreduserende faktorer i norsk kornproduksjon blir diskutert. Rapportene konkluderte med at det finnes et potensial for 25 prosent høyere avling gjennom forbedret agronomisk praksis.

Les også: Muligheter og utfordringer i norsk kornproduksjon

Økte avlinger vil være en vinn-vinn-situasjon og en viktig forutsetning for    gunstig økonomisk utvikling for kornprodusentene. Dette ville gi grunnlag for økte investeringer i både jordforbedrende tiltak og teknologisk utstyr som kan øke avlingene ytterligere. En bærekraftig reduksjon av avlingsgapet kan også bidra til en forbedret utnyttelse av innsatsfaktorene og dermed redusert miljøbelastning fra landbruket. De gode kornavlingene de siste sesongene kan tyde på at også små endringer kan gi store utslag om forholdene er til stede.

Les mer

En nylig publisert NIBIO-rapport gir en oversikt over arbeidet som har blitt gjort for å kartlegge avlingsgapet i norsk kornproduksjon. Det er også gjort sammenligninger med andre land. Seehusen T., Uhlen, A.K. (2019). Analyses of yield gaps for the production of wheat and barley in Norway https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/handle/11250/2637490

Simuleringer av både avlingspotensialet og avlingsgapet i internasjonal kornproduksjon er publisert på Global yield gap atlas, www.yieldgap.org

Rapporten fra Agropro-prosjektet diskuterer muligheter for agronomiske tiltak for å øke kornavlingene. Uhlen, A.K., m.fl. (2016). Økt kornproduksjon gjennom forbedret agronomisk praksis. En vurdering av agronomiske tiltak som kan bidra til avlings økninger i kornproduksjonen. https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/bitstream/handle/11250/2446421/NIBIO_RAPPORT_2017_3_87.pdf?sequence=1&isAllowed=y

Internasjonale konsekvenser

Det er økende etterspørsel etter korn til både fôr og mat, samtidig som det trengs flere planteprodusenter i overgangsfasen til et mer plantebasert kosthold. Dette fører til økende etterspørsel på verdensmarkedet. I Europa finnes det stort sett gode vekstforhold, og de europeiske landene bidrar med ca. 20 prosent til verdens kornproduksjon. Stagnerende avlinger i de europeiske land fører til at produksjonen andre steder i verden må øke. Dette skjer ofte enten på bekostningen av naturområder som regnskog eller på marginale arealer som har lavt avlingspotensial av naturlige årsaker. Dette kan medføre store negative miljøkonsekvenser, og er derfor ingen bærekraftig strategi. Det er derfor viktig å redusere avlingsgapet i de europeiske landene.

 

 

Slik vil NLR-rådgivere tette avlingsgapet

Vi har spurt tre kornrådgivere i Norsk Landbruksrådgiving. Hva er ditt beste tips til en bonde som vil tette gapet mellom høstet avling og teoretisk oppnåelige avling?

 

 

Jan Stabbetorp, NLR Øst

Sørg for at all dyrka jord er godt drenert. Dårlig grøfta jord tørker opp ujevnt, noe vil da bli jordarbeidet mens det er rått. Grøftetilskuddet gjør det lønnsomt med drenering. Sørg for at jorda har en god kalktilstand. Vi ser alt for mange jordprøver med lav pH. Presisjonskalking vil gi en riktigere pH på jordene. Riktig tiltak til rett tid. Du må ha arbeidskraft tilgjengelig slik at viktige oppgaver kan skje når det er gode muligheter. Dette tipset krever ikke store investeringer, men god kompetanse.

 

Bjørn Inge Rostad, NLR Øst

Ta godt vare på jorda di. Drenering der det er nødvendig. Laglighet er viktig for å unngå pakkeskader. Gå jevnlig i åkeren. Ved å observere kan man sette inn riktige tiltak til rett tid. Like viktig er oppfølging av tiltakene for å se om de har hatt ønsket effekt. Vekstskifte. Et godt vekstskifte er undervurdert! Det har god effekt på både avling og kvalitet.

 

 

Harald Solberg, NLR Innlandet

Rett tiltak til rett tid. Jo tidligere du gjør en feil, desto lenger må du dra den med deg gjennom sesongen. For eksempel sådybde, såforhold, feil ugrasbekjempelse. Jord og jordarbeiding. Så mye som nødvendig og så lite som mulig. Ofte ser vi at omfattende jordarbeiding heller ødelegger enn å bygge opp. Konsekvensene blir store. Kalktilstand. Det går knapt et år mellom hver gang vi ser vekstproblemer som skyldes manglende kalking og lav pH. Dette er en lavthengende frukt.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.