FlyIPM – prosjekt for å stoppe kålflua

18.05.2020 (Oppdatert: 18.05.2020) Gerd Guren

I oktober 2019 var mange europeiske insektforskere samlet i Stratford-upon-Avon i England på konferansen "Integrated Protection in Field Vegetables", hvor de blant annet utvekslet resultater innen det internasjonale forskningsprosjektet FlyIPM.

Informasjon om prosjektet til grønnsaksrådgivere og studenter i 2019. Dette året er fangtsplantene på innsiden av gjerdet. (Foto: Gerd Guren)

I dette prosjektet prøves det ut nye metoder for å hindre kålflueangrep og flere europeiske land er med. I Norge har det vært feltforsøk på Ås i to år.

Larvene til kålflua kan gjøre skade på alle korsblomstra kulturvekster. I Norge finnes to arter av kålflue; liten og stor kålflue, og de finnes over hele landet. Begge artene overvintrer som puppe i jord, og det er larvene som gjør skade på røttene.

Utviklingsstadiene til kålfluene, overvåking og varsling

FlyIPM prosjektet samarbeider om å forbedre eksisterende temperaturmodeller for liten kålflue som finnes i deltakerlandene. Det samles inn data om temperatur og klekking av pupper for å forbedre grunnlaget. Det tas også her hensyn til klimaendringer. Norge har en temperaturmodell for klekking av første generasjon av liten kålflue som finnes på VIPS (www.vips-landbruk.no ). I FlyIPM-prosjektet deltar Tor J. Johansen fra NIBIO i dette arbeidet, og han har blant annet sammenliknet hvor lang tid pupper av liten kålflue fra flere land bruker på å klekke ved kontrollerte temperaturer. Forsøkene viste at klekketiden var stort sett lik for prøver fra Norge, Storbritannia, Frankrike og Irland. Det gjør det mulig å bruke samme modell som i Norge. Men det er også kjent at det i noen land finnes bestander av liten kålflue med avvikende (seinere) opptreden, selv ved samme temperatur. Det er tilfelle i f.eks. England, og i slike tilfeller vil ikke modellene varsle riktig klekketid. I Norge er det ikke observert «seintklekkende» bestander av lita kålflue.

Manipulere insekters adferd

På seminaret ble det informert om flere forsøk i prosjektets regi (INRA i Frankrike) hvor det jobbes med å påvirke kålfluas adferd ved hjelp av f.eks. luktstoffer, repellerende planter og dufter og fangvekster.

Ved utprøving av ulike typer kontaktstimuli (eggleggingshemmere) på kinakål i veksthusforsøk, fikk man redusert egglegging for flere slike typer stoff.  Ved å gjenta behandlingene i karforsøk på friland, fikk man også redusert egglegging for de samme typer av kontaktstimuli.  I et større forsøk i felt på friland, hvor kulturen var brokkoli, kinakål var brukt som fangvekst, og den mest effektive eggleggingshemmeren var påført brokkolien, ble det påvist redusert egglegging på brokkoliplantene de tre første ukene etter planting. Det ble også påvist færre larver de 4 siste ukene før høsting, men ikke færre pupper som følge av påføringen. Effekten var imidlertid størst i kontrollerte forsøk i veksthus, og lavest i felt på friland. Det trengs mer forskning for å bedre effekten av slike kontaktstimuli (eks hvordan de fungerer i planta, hvordan de påvirkes av UV-lys, regn, plantevekst osv.).

Biologisk kontroll av kålfluer kombinert med «push and pull»

Feltforsøk i Tyskland

I Tyskland gjennomførte de i to år feltforsøk med forebyggende behandling mot kålflue i blomkål i prosjektets regi. Det ble brukt kinakål som fangstplante og blomkålplantene ble tilført nyttenematoder (Steinernema feltiae og Heterorhabditis bacteriopohora) ved planting eller insektpatogen sopp (Metarhizium brunneum) ved såing. I 2019 ble det også prøvd ut en repellent i felt (avskrekkende duftstoff). Behandlingene hadde ikke virkning på egglegging i 2018, men i 2019 ble det lagt mer egg og funnet flere pupper i jord i fangstplantene enn i blomkålen. I et av årene var det færre pupper når plantene var behandlet med insektpatogen sopp v/såing. Det var ikke effekt av repellent i disse forsøkene.

Insektpatogen sopp, undersøkelser i Danmark

Insektpatogen sopp har vært gjenstand for flere undersøkelser i prosjektet. Ved universitetet i København har Nicolai V. Meyling sett at den insektpatogene soppen Metarhizium brunneum kan ha en forsinkende effekt på kålfluelarver i kontrollerte forsøk i lab. På seminaret i England viste Meyling resultater fra forsøk med ulike tilføringsmetoder for denne nyttesoppen til planter på friland. Det ble prøvd ut to ulike isolat av nyttesoppen og to tilføringsmetoder. Nyttesoppen ble bedre etablert i jord og røtter når den ble tilført via riskorn enn ved frøbeising. Begge isolatene hadde effekt mot larver av liten kålflue, men reduserte ikke larveangrepet direkte. Derimot kan nyttesoppen føre til at færre individer fullfører syklusen og dermed redusere populasjonen.

Forsøk utført i Norge

Fra Norge viste Richard Meadow (NMBU) under seminaret i England resultater fra kontrollerte forsøk hvor man tilførte to isolater av nyttesoppen Metarhizium brunneum (et dansk og et norsk isolat) til oppalsjorda for hodekålplanter. Forsøk i regi av Gunda Thöming ved NIBIO har vist at denne nyttesoppen (begge isolater) får plantene til å forandre vekstformen (grønnere og større planter) og produsere luktstoffer som er tiltrekkende for kålflue. Disse minimale endringene hos planter dyrket med nyttesopp i jorda gjør dem mer attraktive for kålflue enn planter uten nyttesopp.

Vindtunell som ble brukt i det norske forsøket i 2018 (Foto: Geir K. Knudsen.)

 

Ved forsøk i vindtunell i 2018 fant man at planter dyrket med nyttesopp i jord var – antakelig pga. disse minimale endringer i vekstform og lukt - mye mer attraktive for kålflua enn planter uten nyttesopp. Kålfluene kunne da både lukte og se kålplantene. Utførte man samme type forsøk uten at kålfluene kunne se plantene, men bare oppfatte duften, ble resultatet motsatt; kålfluene foretrakk da plantene uten nyttesopp. Det tyder da på at kålflua bruker både syn og luktesans for å finne vertsplanter, men syn er overordnet når de skal velge planten.

På seminaret ble det også vist resultater fra et toårig forsøk i Norge hvor man har satt sammen flere tiltak i en «dytt og dra»-strategi i felt på friland.  Det ble testet bruk av fangstplanter rundt kulturplantene, gjerde, fangstplanter + gjerde, fangstplanter + avskrekkende luktstoffer i hovedkultur og ubehandlet kontroll. Fangstplantene var kinakål og hovedkulturen blomkål. Fangstplantene viste i 2018 og 2019 en liten reduksjon av eggleggingen til liten kålflue i blomkålen. Det var ingen effekt av repellerende duftstoffer i blomkålen eller insektpatogen sopp i fangstplanta. Gjerder hadde definitivt best effekt på reduksjon av egglegginga av liten kålflue.

Fra feltforsøk i Norge 2018. Ledd med fangstplanter (kinakål) og avskrekkende duftstoff (i dispenserne) i blomkålen. (Foto: Gerd Guren)

 

I forsøksfeltet på Ås i 2019, ble nyttesopp (tidligere isolert fra norsk jord) tilført fangstplanta kinakål (rundt feltet) i plantehullet. Hensikten var å drepe flest mulig av kålfluelarvene som ble lagt som egg på fangstplantene. Dette er masteroppgaven til Isabella Hutchison, og på seminaret informerte hun om oppgaven. Resultatet av forsøket var at soppen forårsaket lite dødelighet av kålfluene.

 

Oppsummering

Det er svært viktig å finne biologiske tiltak mot skadegjørere, deriblant kålflue. Prosjektet FlyIPM har tilført økt kunnskap rundt bruk av duftstoffer, insektpatogen sopp og nematoder, fangstplanter m.m. i kampen mot kålflue. Det er lettere å få effekt av de biologiske tiltakene under kontrollerte former i veksthus enn ute på friland, slik at fortsatt forskning er viktig. Fysiske metoder som bruk av gjerde (og dekking) er fortsatt mer effektive tiltak enn de biologiske.

FlyIPM

I prosjektet FlyIPM arbeider forskere fra Danmark, Storbritannia, Frankrike, Irland, Tyskland, Sveits, Slovenia og Norge sammen for å prøve ut nye metoder mot kålflua. Prosjektet er finansiert gjennom ERA-NET programmet. Prosjektets varighet er 2017-2020. Fra Norge deltar Richard Meadow (NMBU), Gunda Thöming, Annette Folkedal Schjøll og Tor Johansen (alle NIBIO) og Gerd Guren ved Norsk Landbruksrådgiving. Aktivitetene i Norge er finansiert av Norges Forskningsråd, prosjekt nr. 237179.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.