NLR Agder har i år ekstra fokus på kalking. Dette er på grunn av at det er et betydelig etterslep mange steder på kalking. Ved gode kjøreforhold bør kalking vurderes hos de aller fleste nå i vår. Kalking gjør man gjerne ikke hvert år, men det bør absolutt regnes som en årlig kostnad i produksjonen. Dersom kalkingsetterslepet blir for stort, kan fort kostnadene med kalking syns uoverkommelige, og det blir gjerne ikke utført. Det beste for driftsøkonomien er på alle måter å sørge for en jevn tilførsel av kalk.
Jordprøvene er grunnlaget
Det er svært viktig å kalke utfra kunnskap om behov for kalk. Jordprøven er et viktig grunnlag for tildeling av kalk, og parametre som moldinnhold, leirinnhold og pH gir viktige opplysninger om hva som er rett tildeling av kalk. Det er mulig å få analysert jordprøver nå på våren, dersom det mangler god nok informasjon om jorda. Det tryggeste er å basere kalking etter nye jordprøver. Jo lenger siden jordprøven er tatt, dess dårligere beslutningsgrunnlag for kalking. På større jorder kan det også være hensiktsmessig å ta flere jordprøver for å avdekke variasjon i pH på ett og samme jorde.
Dersom kalking er forsømt, er det sjelden feil å gi vanlige vedlikeholdsmengder av kalk på enga, dvs 300-500 kg kalk avhengig av kvalitet. Kalkmengde som skal til for å heve pH varierer med jordarten. Sandjord har liten bufferevne, og det trengs derfor lite kalk for å heve pH, mens med økende innhold av leire eller mold, øker behovet for kalk for å få tilsvarende pH-økning. Samtidig virker forsuringen raskere i sandjord sammenligna med leire og mold.
Kalkvirkning og pris
Det er lurt å sjekke hvem som leverer kalk i ditt område, og du må selv vurdere om du vil spre den selv eller få en entreprenør til å gjøre jobben. Normalt spres kalk ved bruk av kalkvogn. Kalk i småsekk er dyrt og brukes normalt bare der en ikke kan komme til med kalkvogn. De vanligste kalktypene i vårt område er dolomittkalk, grov- og finkalk og skjellsand. Det finnes også industriell kalk som f.eks. silisiumkalk. De groveste kalktypene løser seg opp seint, som for eksempel skjellsand, mens finkalken løser seg opp raskere.
Det kan være lurt å innhente priser fra aktuelle leverandører. Når en vurderer pris, må en samtidig vurdere kalkvirkninga på den aktuelle varen. En del steder er det behov for magnesium og da er dolomittkalk eller tilsvarende den rimeligste tilførselen av dette mineralet. Magnesiumholdig kalk er dyrere enn kalk uten, så det må gjøres en vurdering av behov.
En del bruk har store mengder husdyrgjødsel, og dette kan gi høy kaliumgjødsel. Dette kombinert med lavt magnesiuminnhold i jorda og evt. lav pH (lite kalsium), kan for eksempel gi problemer med graskrampe. Har en slik situasjon bør en vurdere å kalke godt med magnesiumholdig kalk.
Råd til å kalke?
Spar heller inn på mineralgjødsla, dersom alternativet er å la være å kalke.
