Skal vi la kornet gå til grønnfôr?

05.07.2018 , Ragnhild Borchsenius

Høsting av korn som grønnfôr er ett tiltak som kan bidra til å avhjelpe den alvorlige grovfôrsituasjonen tørken har skapt.

Ved å høste kornet i skytingsstadiet, altså som grønnfôr, vil man få et fôr som kvalitetsmessig nesten kan sammenlignes med grassurfôr høsta ved skyting.

Mange bønder melder om rekordlave grovfôravlinger i år. Førsteslåtten har vært begredelig for mange. Over hele Sør-Norge meldes det om avlingsreduksjoner fra 20 til 70 prosent.  Håpet var å få en god andreslått, og kanskje en tredjeslått. Utfordringene er fortsatt mangel på nedbør, og værvarslet gir ikke noe håp om regn i nærmeste framtid.

Beiter er en viktig ressurs, men i år tørker også beitene bort. Mange har allerede begynt å gi dyra av førsteslåtten for å sikre at de får nok fôr.

 

Hva med kornet? Bør det høstes til grønnfôr nå?

Enkelte områder fikk god dekking av kornet fra våren av. En godt etablert kornåker som dekker jordoverflata bidrar i større grad til å holde på fuktighet enn en glissen åker. Varmt og tørt vær gjør at det er dårligere busking enn i et normalår. Strået er kort, men åkeren kan likevel gi grei avling på de beste stedene. Dette er status de fleste stedene i Trøndelag. Her blir halmen en viktig fôrressurs.

Flere steder på Østlandet er det et høyst relevant spørsmål om ikke noe av kornet bør høstes til grønnfôr allerede nå.  Blir været slik utsiktene/meldingene tilsier blir det dårlig med mating av kornet, og hele arealet vil ende opp med total avlingssvikt. Da er det en viktig vurdering om ikke dette bør gå til grønnfôr. Denne beslutningen bør gjøres raskt. Bygget har skutt, og har en nok passert punktet der kvaliteten er på topp. Dermed handler det vel mest om å få tatt kornet før plantene regelrett dør.

Det er viktig at slikt areal blir varslet inn til lokal landbruksforvaltning før det blir slått til grønnfôr, og dermed kommer inn under avlingsskadeordningen.  

 

Når bør det høstes?

Ved å høste kornet i skytingsstadiet, altså som grønnfôr, vil man få et fôr som kvalitetsmessig nesten kan sammenlignes med grassurfôr høsta ved skyting. Ved å utsette høstinga vil man under normale forhold få større avling, men med gradvis lavere fordøyelighet og mindre protein.

Ved å vente til deigmodningsstadiet vil stivelsesinnholdet kunne øke opp mot 20-25 prosent. Under de rådende forholdene med mangel på vann, er det imidlertid lite håp om avlingsøkning. Tvert imot kan plantene dø, og da vil avlinga reduseres. I tillegg kan det bli sjukdoms- og insektsangrep på plantene som gjør at kvaliteten forringes.

Den generelle mangelen på grovfôr tilsier at det er større behov for mer grovfôr av best mulig kvalitet, enn en stivelsesrik helgrøde. Både havre og bygg er godt egnet til grønnfôr. Fôrverdien av havregrønnfôr går sterkt ned ved høsting etter skyting.

 

Fôr i et kriseår

Det er mulig å fôre drøvtyggere med opptil 70 prosent kraftfôr. Både Felleskjøpet og Norgesfôr har kraftfôrblandinger tilpasset grovfôrmangel. I bunnen av en fôrrasjon må det imidlertid være noe fiberrikt fôr. Dette kan godt være halm eller grønnfôr.

Ammoniakkbehandlet halm med 85 prosent tørrstoff har en forenhetskonsentrasjon fra 0,65-0,70. Fordøyeligheten av ubehandla halm er høyest hos havre, deretter kommer bygg og til slutt hvete. Selv om bygg- og hvetehalm er oppgitt med samme FEm-verdi i den gamle fôrtabellen, er sannsynligvis verdien av bygghalm litt høyere enn av hvetehalm.

Grønnfôr av bygg har en forenhetskonsentrasjon på 0,80, det samme viser tabellverdier for bygg høstet ved deigmodningsstadiet.  

 

Andre tiltak

Noen har også spurt om fôrverdien av «halmen» etter tresking av åkerbønner.  Vi har liten erfaring med åkerbønnehalm, men stengelen er veldig grov/treen og kantete.  Løsninga kan være å kjøre halmen gjennom en (full)fôrblander slik at man kommer ned på ei kuttelengde på noen få cm.  Forverdien av dette er vi imidlertid svært usikre på.

2018 er et unntaksår, og hele Nord-Europa er preget av tørke. Unntaket er Nord-Norge som har hatt nedbør og kulde. Grovfôrsituasjonen er derfor kritisk, og det gjelder å snu alle steiner for å få mest mulig ut av det potensialet vi har i dag. Kan en dårlig kornåker bidra til å bli høstet som grønnfôr vil det hjelpe i en kritisk fôrsituasjon. All halm må berges, og etter tidlig kulturer (potet blant annet) bør det sås grønnforvekster.

For spiring kreves imidlertid jordfuktighet. En bør ha nedbør på minst 20-30 mm slik situasjonen er nå for å sikre at nysådd grønnfôr etablerer seg.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.