Man har tidligere mistenkt at brunbakteriose (Xanthomonas campestris pv campestris) var årsak til problemet med svarte karstrenger. Prosjektet Kartlegging av svarte karstrenger i kålrot og identifisering av årsaker til sjukdommen ble nylig avsluttet og hadde som mål å sikre kvalitetsproduksjon av kålrot ved bedre kunnskap om årsakene til svarte karstrenger. Belachew Asalf ved NIBIO var prosjektleder, og NLR-enhetene NLR Øst, NLR Trøndelag, NLR Rogaland og NLR Innlandet deltok.
Prosjektet gikk fra 2018 til 2020, og hatt som mål å:
- Kartlegge forekomst og utbredelse av svarte karstrenger
- Identifisere sopp og bakterier som forekommer i kålrot med svarte karstrenger
- Undersøke patogenisitet av identifiserte sopp- og bakteriearter
Kartlegging
Spørreundersøkelse
Det ble gjennomført en spørreundersøkelse hos 14 produsenter (totalt 40 hold/felt for 2019). Nær halvparten av produsentene hadde hatt problemer med svarte karstrenger, og de fleste hadde hatt problemet i mer enn 10 år. Kålrotsvinnet pga svarte karstrenger var i snitt på 1 % hos produsentene i spørreundersøkelsen. Dyrkerne mente at problemet med svarte karstrenger varierte fra år til år, varierte mellom felt, og at problemet ikke var økende.
Registrering av sjukdom i faste felt
Det ble registrert sjukdommer på bladverket ei uke før høsting på et fast felt og i tillegg ble kålrota fra samme faste felt vurdert ved uttak fra lager. Mjøldogg var den vanligste sjukdommen på bladverket før høsting, men det ble også registrert visnesjuke/kransskimmel (Verticillium), kålrottørråte (Phoma lingam) skulpesopp (Alternaria) og andre.
Om prosjektet
Tilfeldig registrering av svarte karstrenger etter lagring fra produsenter
Formålet med dette delmålet var å identifisere hvilke skadegjørere som finnes i kålrot med symptom med svarte karstrenger. I hver av de fire deltakende enhetene ble det tatt ut 400 tilfeldige kålrøtter i lagerperioden i 2019 og i 2020. Disse 400 kålrøttene ble undersøkt for forekomst av svarte karstrenger i begge år. 73 kålrøtter med symptom på svarte karstrenger fra 14 ulike felt/lager i løpet av disse to årene ble sendt til NIBIO for identifisering av skadeårsak. NIBIO tok ut 181 isolater fra disse kålrøttene, og fant både sopp (36 prosent) og bakterier (64 prosent). Både sopp og bakterier ble identifisert fra samme kålrot med symptom på svarte karstrenger. De dominerende soppartene var fusariose (Fusarium ssp), Plectospherella ssp og visnesjuke/kransskimmel (Gibellulopsis nigrescens - syn Verticillium ssp). De dominerende bakterietypene som ble funnet var Pseudomonas putida og Pseudomonas cloraphis foruten 14 andre arter. Ingen av de identifiserte bakteriene regnes som plantepatogene, og er helt vanlige i jord og vann. Brunbakteriose (Xantomonas campestris pv campestris), som tidligere er mistenkt å være årsak til svarte karstrenger, ble ikke funnet i disse isolatene. Bakteriene ble identifisert ved hjelp av fettsyreanalyse.
Forekomsten av svarte karstrenger etter lagring varierte mellom regioner og produsenter, gjennomsnittlig forekomst for alle regioner var 9,5 prosent.
Smitteforsøk med soppisolater i kålrot - Patogenisitetstest
NIBIO gjennomførte smitteforsøk i kålrot i 2018 og i 2020. Formålet var å se om soppene og bakteriene som ble funnet i kålrot med svarte karstrenger kunne smittes tilbake i frisk kålrot dyrket under kontrollerte forhold og at man da fikk symptomer på svarte karstrenger. Det ble først gjennomført et forsøk på laboratoriet hvor NIBIO undersøkte sopp og bakterier isolert fra kålrotprøvene på kålrotskiver. Resultatet fra labtesten ble brukt for å velge kandidater til smitteforsøk.
I 2018 var det ikke symptom på svarte karstrenger i smittet eller usmittet kontroll ved høsting, men etter lagring på kjølelager noen måneder ble det påvist svarte karstrenger etter nesten alle behandlinger (behandlingene var fire soppisolat og ubehandla kontroll) og også i usmittet kontroll. I 2020 var det symptom på kålrota ved nesten alle behandlinger etter høsting, og etter en måneds lagring av alle behandlinger inkludert usmittet kontroll. I 2020 var behandlingene fire soppisolat, to bakterier og usmitta kontroll). Ved å smitte frisk kålrot med isolat av brunbakteriose (Xantomonas campestris pv campestris), fant man de tydeligste symptomene på svarte karstrenger av isolatene som ble testet. Ved smitting av isolatet med bakterien Pseudomonas putida ble ikke tilsvarende symptom på svarte karstrenger funnet.
