Aliette og Previcur Energi ser ut til å ha best effekt, mens Amistar og Cabrio Duo hadde dårligst effekt av de utprøvde midlene. Ranman Top hadde noe forbyggende effekt, men beskyttet litt dårligere utover i sesongen.
Ingen av biostimulantene vi har forsøkte i 2021 ser ut til å konkurrere med tradisjonell soppsprøyting. De fleste produsenter foretar forebyggende soppsprøyting i rotvekstene. Disse forsøkene går videre inn i et større rotvekstprosjekt og vi har da valgt å la feltvertene soppsprøyte som normalt og heller vurdere biostimulantene opp mot hverandre, for å se om noen kan gi bedre lagringskvalitet.
Dessverre ble feltet påvirket av noen uheldige omstendigheter nevnt under. Det vi kunne se av feltet var at Fenix + Goltix + DFF/Legacy var en fin jordherbicidbehandling i rotpersille. Vi så også at forholdsvis store planter tåler både Lentagran, Goltix, Centium og Legacy/DFF. Legacy/DFF og Lentagran vil kunne gi noe gule blader etter behandling seint. Vi må se mer på dette der behandlingene er gjort på bakgrunn av utviklingen på rotpersillen. Maister og Flurostar er ikke egnet i rotpersille, så disse tar vi ikke med i videre forsøk.
Ingen av biostimulantene vi har prøvd ut i 2021 ser ut til å konkurrere med tradisjonell soppsprøyting. De fleste produsenter foretar forebyggende soppsprøyting i rotvekstene. Forsøkene med biostimulaner går fra 2022 inn i et større rotvekstprosjekt som går fra 2021-2025. Vi har da valgt å la feltvertene soppsprøyte som normalt og heller vurdere biostimulantene opp mot hverandre, for å se om noen kan gi bedre lagringskvalitet.
På vegne av Franzefoss har NLR Øst over to år hatt forsøk med nye kalsiumkilder til rotgrønnsaker. Tilførsel av kalsiumgjødsel har ikke gitt noe sikker påvirkning på kvalitet og hvitfarge på røttene ved høsting eller på avlingsmengde. Kjerneprøver av rotpersille etter høsting, viste tendenser til svakt økt kalsiuminnhold ved 30 kg Ca/daa gitt som Calsiprill og gips.
Et nytt nasjonalt prosjekt kalt Mer norsk løk startet opp i 2021 og har varighet til 2025. Prosjektet hadde sin første forsøkssesong i 2022. NLR Øst deltok i prosjektet i år med et vekstavslutningsfelt og fire kartleggingsfelt.
Feltet ble laget for å se om falskt såbed med dekke kan fremme spiringen av svartsøtvier slik at vi kan bekjempe denne varmekjære ugrasarten tidlig. I Øst ble feltet anlagt såpass seint at svartsøtvieren spirte på likt både med og uten dekke. Vi så derfor ingen forskjeller. Feltet bør gjentas, men det er da viktig at det blir gjort tidlig, slik at det ikke er varmt nok uten dekke for svartsøtvieren til å spire optimalt.
I 2022 ble fire sorter av tidligkål observert og sammenlignet med hovedsorten Jetma. Rosberg regnes nå som ferdig utprøvd og er tilgjengelig for utprøving i storskala.
NLR Øst har i tillegg til å registrere gulrotflue på de gule limfellene, også de siste årene registrert gulrotsuger på de samme fellene. Det var i år lite sugere på Jeløy og Rygge 1, mens vi i Rygge 2 hadde en del sverming gjennom sommeren.
Hovedugrasene i feltet var meldestokk, åkergråurt og svartsøtiver, i tillegg til tunrapp og hønsegras. Ingen av behandlingene i feltet ga vesentlig skade på riset. Ugrasmessig ga leddene der vi hadde byttet ut Fenix med Goltix og DFF dårligst ugrasvirkning, spesielt mot meldestokk. Alle de andre leddene ga noenlunde lik virkning, men det var minst antall ugras i leddet med 4 midler. Dette leddet ga også høyest avling, men det var ingen behandling som ga statistisk bedre avling enn referanseleddet, ledd 2. Prosjektet ‘Regionalt netværk og samarbejde om plantebeskyttelse i specialafgrøder’ finansiert av EU Interreg ØKS og NLR Småkulturer.
Pluggbehandling med mangan og sink før utplanting ser ut til å ha betydning for plantenes innhold av Mn og Zn langt utover i sesongen. Klebemiddel ser ut til å ha positiv effekt på opptaket av næringsstoffer ved bladgjødsling.
