Bakgrunn
Økt matproduksjon på norske fôrressurser og dermed økt selvforsyning er ikke bare et politisk og beredskapsmessig mål. Trendene i samfunnet går mot ønske om mer norskprodusert slik at vi blir mer robuste og ikke så sårbare for hva som skjer i verden rundt oss. Nedbygging av landbruksjord og annen nedgang av jordbruksareal må stoppes. Styrking av norsk kornproduksjon, mer proteinvekster og økt bruk av gras- og beiteressursene på inn- og utmark samt økt fôrkvalitet skal bidra til dette. Vi må ha et mål om at norskproduserte andelen av fôret i norsk husdyrproduksjon igjen skal øke. Men hva kan gjøres?
Nye råvarer til kraftfôrproduksjonen?
Nye fôrråvarer som kan bidra med mer protein og fett til fôrseddelen, finnes de? Er det realistisk å forvente at det kommer de første åra? Ifølge Knut Røflo i Felleskjøpet Fôrutvikling er det ingen nye (norske) råvarer i vente på kort sikt. Noe vil skje og noe er på gang, bl.a. å lage gjærprotein av god kvalitet ved å omdanne hemicellulose fra skogsvirke til gjærprotein. Spennende – skog har vi mye av i vårt område! Men det er mange krav til nye råvarer som skal oppfylles og til slutt må de produseres i stor skala og være konkurransedyktige på pris, noe som ifølge Røflo er lite sannsynlig det første tiåret. Bygg, hvete, havre og soya er de viktigste råvarene i norsk kraftfôr også framover. Det må være en etterspørselsbasert produksjon av korn og åkervekster. Norge har begrensa områder der det kan dyrkes proteinvekster og der bør noe mer åkerbønner og erter inn i vekstskiftet. Det må også jobbes med dyrkingsteknikken for å minimere risikoen for mykotoksiner i norsk korn.
Den største grunnen til økt mjølkeytelse og kjøttproduksjon de siste årene ligger i større andel kraftfôr. Den største utfordringen ved bruk av mye norsk korn i rasjonen er at mikrobene bryter ned stivelsen veldig raskt. Det dannes da så mye flyktige fettsyrer på en gang at pH faller og vommiljøet blir lite optimalt for mikrobene. Nedenfor kommer et eksempel på hva som kan gjøres med det.
Bearbeiding av eksisterende råvarer -alkalisk korn
I prosessen mot alkalisk korn blandes urea, ulike enzymer og reaksjonsfremmere med norsk korn. Blandingen tilsettes vann og lagres under plast i minimum to til tre uker. Reaksjonen som skjer hever pH og proteinverdien i kornet. Slik basisk/alkalisk behandling av korn er en form for luting, noe som er kjent for å sette i gang en nedbrytningsprosess av fiber, og den øker fordøyeligheten av NDF (fiber) i fôret. Korn med høy pH er i seg selv gunstig for vommiljøet. Høyere pH i vom kan også gi økt fordøyelighet av NDF. Alkalisk korn brukt i kraftfôr kan derfor bidra til å øke andelen norske råvarer, ved å erstatte importert protein og karbohydrat i rasjonen. I kraftfôr til høytytende melkekyr kan norskandelen økes fra ca. 40–50 prosent til opp i 70–90 prosent. I forsøk har man sett en tendens til høyere fôropptak når alkalisk korn var brukt. Basiske/alkaliske produkter til storfe har nå vært på markedet i Norge en god stund. Mange produsenter har prøvd produktene, og flere rapporterer om positive effekter, både hos melkekyr og okser.
Hva med proteingjødsling av fôrkorn?
Prisen på soyaprotein regulerer aktualiteten av å gjødsle seg til høyere proteininnhold i fôrkornet. Fortsatt er protein fra importert soya klart billigere enn økt proteininnhold i bygg/havre oppnådd ved delgjødsling/ekstra gjødsling.
Økt areal av norske proteinvekster som oljefrø, erter og åkerbønner
Dette er selvsagt relevant i de klimatisk beste områdene, men potensialet er nokså begrenset i vårt land. En NIBIO-rapport viser at total proteinproduksjon kan økes med rundt 22.000 tonn.
Hva så med grovfôret?
Storfè og småfè har i motsetning til enmaga dyr et fordøyelsessystem som klarer å utnytte mye energi fra fiberholdig fôr – grovfôr. Det kan de ved hjelp av mikrober (først og fremst bakterier, men også andre mikrober) i vom og nettmage som bryter ned lange karbohydrat- kjeder som hemicellulose og cellulose gjennom en gjæringsprosess. Mikrobene lever og formerer seg i vomma og nettmagen hvor de bryter ned fôret for å livnære seg selv. I denne gjæringa produseres det til slutt hovedsaklig fettsyrer (eddik-, propion- og smørsyre) som drøvtyggerne tar opp i blodet gjennom vomveggen. Dette utgjør den største energitilførselen til dyra. Grovfôret er også drøvtyggernes viktigste proteinkilde! Grovfôret til drøvtyggere bidrar nå med nesten 68% av totalproteinet, norsk fôrkorn med 16,5%, importert fôrkorn 2%, soya 6% og rapsekspeller med 5,1%.
Fôropptaket er den enkeltfaktoren som har størst virkning på dyrets vekst og melkeproduksjon. Dernest kommer fôrets innhold av energi og protein og at det er god balanse i fôrrasjonen med hensyn til struktur, mineraler, vitaminer, fettinnhold og ikke vomnedbrytbar stivelse.
Fôropptaket vil være avhengig av egenskaper ved dyret og egenskaper ved fôret. I tillegg til at fôret kan ha lav fordøyelighet kan fôropptaket bli begrenset av begrenset tildeling eller at fôret ikke smaker godt. For ensilert fôr vil det også ha stor betydning om ensileringen er vellykket; at det er god gjæringskvalitet. F.eks vil mye eddiksyre gi dårlige forhold for mikrobene i vomma slik at gjæringsprosessen blir mindre effektiv. Bruk av tilpassa kraftfôr vil øke det totale fôropptaket.
Du kan produsere mer energi og protein fra norsk grovfôr!
På kornkonferansen 2021 som nettopp er gjennomført konkluderte forannevnte Røflo at optimalisering av grovfôrproduksjon gjennom dyrking, høsting, konservering og opptak er viktige tiltak som man raskt kan gjøre noe med for å øke norskandelen. Da er det viktig å ta tak i hva som kan gjøres av tiltak på den fronten.
Leidulf Nordang, utviklingssjef drøvtyggerfôr i Felleskjøpet mener også at det er stort potensiale for mer energi og protein fra grovfôr i fôrrasjonen til drøvtyggere. Men det avhenger av flere ting;
- Prisen på den økte andelen energi og protein fra grovfôr må være billigere enn i kraftfôr og prismålepunktet må være på fôrbrettet.
- Grovfôrkvaliteten må gi høyt fôropptak
- Rask og god konservering (redusert forbruk av lettfordøyelige karbohydrat og redusert nedbryting av protein)
- Knallgod oversikt over grovfôrlageret (mengde og kvalitet)
Potensialet er så stort at bedre grovfôrkvalitet kan ifølge Nordang halvere importen av kraftfôrråvarer til mjølkekyr!
- Ved å øke fôrenhetskonsentrasjon fra 0,86 til 0,92 (tidligere slått) og fôropptak 10,5 tørrstoff (TS) pr dag kan importen reduseres med knapt 20 %
- Ved å øke fôropptak fra 10,5 kg TS til 12 kg TS (bedre konservering, mer energi) kan man redusere importen med 24%
- Ved å både øke fôrenhetskonsentrasjon og øke fôropptak som ovenfor kan 50% importreduksjon nås.
Forbruket av norsk korn mener Leidang kan opprettholdes fordi godt grovfôr fint kan kombineres med kraftfôrblandinger med mye norsk korn.
Hva må du ta tak i?
Sett, gjerne sammen med produksjonsrådgiver, opp ei fôrbestilling fra fjøset. Ut fra den må du som bonde sette deg produksjonsmål før vekstsesongen for de ulike kvaliteter som trengs, hvor mye av de ulike kvaliteter som trengs og hvor de skal hentes. For å oppfylle bestillinga må trolig ei enda bedre optimalisering av grovfôrproduksjonen til – med tanke på fornyingsbehov, gjødsling/ kløverandel, plantevern, tilpasning av innhøstingskapasitet, høstestrategi på de ulike skiftene (eksempelvis tidlig høsting og flest slåtter på de mest rasjonelle skiftene), ta i bruk ensileringsmidler i større grad, rett dosering m.m. Vi vet alle at været spiller en vesentlig rolle i dette og at det ikke kan styres, men svært mye av de andre faktorene har vi faktisk herredømme over.
Så er det helt nødvendig i etterkant av dette å få rede på hva faktisk avling og næringsinnhold ble – om målet er oppnådd! Da kommer behovet for god avlingsregistrering og fôranalyser inn. Med rask og god oversikt av grovfôrlager kan fôrplanen settes opp – kanskje kan de energi- og proteinrike kraftfôrblandingene (ofte brukt som forsikring) erstattes med rimeligere typer basert på mer norsk korn.
Vi har innsikt og vi har nye og gode verktøy for å få til dette - God driftsledelse er essensielt!!
Kilde: Foredrag fra Kornkonferansen 2021
