Det kan du bidra til ved å gjødsle høstbeitene dine og utnytte grovfôrarealet godt og redusere både mengde kraftfôr samt at du kan bruke rimeligere og mer norsk kraftfôr. Gjødsla høstbeiter har i forsøk etter forsøk vist bedre tilvekst på dyr som trenger å vokse. Dette dreier seg om både mengde og kvalitet på beitet. Det er spesielt nitrogen og svovel som er viktig for proteinoppbygging og kjøttilvekst.

Tre-fire uker før du venter dyra hjem igjen på høstbeite er det tida for å gi siste gjødsling - det er i disse dager! Dersom arealet ikke har vært brukt til anna enn beite i år, og ikke er pussa tidligere,er første gjøremål å fjerne gammelt gras og ugras. Er det bare gammelt gras der er beitepussing tingen (hvis det lar seg gjøre). Har du derimot f.eks. masse uønska brun høymole eller store tistler som har stått og frødd seg gjennom sommeren er første bud å manuelt fjerne frøtoppene. Ha de ned i sekker, fjern fra arealet og brenn de. Beitepusseren er nemlig en svært effektiv frøspreder!! Pussing rett etter at dyra fjernes fra beitet er derfor en lur strategi i forhold til ugraskamp.

Innmarksbeiter som ikke har fått møkk gjennom vekstsesongen og som kanskje ikke er gjødsla siden i vår bør få en fullgjødsel nå, mens areal som er mer intensivt drevet med slått, og har blitt gjødsla med møkk eller fullgjødsel opptil flere ganger før i år kan få en rein NS-gjødsel, evt NK- gjødsel. Deler av vårt område har svært lite kalium i jorda. Kalium har en sentral rolle i overvintringa av våre vekster.

Hvor mye nitrogen skal gis nå? Det kan variere stort. Har du mye kløver i beitet trengs kanskje ingenting. Men få har mye kløver, for de fleste dreier mengden seg om fra 3-5 kg N/daa nå heretter. Minst mengde til beiter med lavt avlingspotensiale, kort veksttid til beiteslepp eller at arealet har fått mye husdyrgjødsel som kan gi frigjøring også utover høsten. Mest til flerårig raigras, hundegras og evt strandsvingel som har noe større vekstpotensiale på høsten. Italiensk raigras kan du faktisk gjødsle i to omganger (2x3 -3,5 kg N) heretter i områder med lang høst.

Å komme fra et utvokst, kanskje skrint utmarksbeite til et ferskt og oppgjødsla høstbeite kan være hardt for vomsystemet- det kan være en ide å ha noe mer fiberrikt tilskuddfôr å by dem på beitet for å gi en mykere overgangsfôring.

Akertistel i beite 2
Her ser vi åkertistel som har fått stått hele sommeren og formert seg både gjennom rotsystem og frø. Slike frøstander bør lukes manuelt og brennes etterpå før du gjødsler opp høstbeitet ditt. Så må det kjøres en hardere linje mot dette ugraset neste år. Foto: Mari Hage Landsverk