Feltene ble anlagt 7. mai 2021. Formålet med feltet var å se på responsen på ulike fastgjødseltyper har seg imellom og oppimot mineralgjødsel. Ved etablering av feltet ble det på ledd med husdyrgjødsel kun brukt husdyrgjødsel, mens det ble gitt full vårgjødsling med mineralgjødsel på ledd som kun skulle ha mineralgjødsel. Tilleggsgjødsling med mineralgjødsel skulle etter planen ha vært foretatt på husdyrgjødselrutene ei uke etter etablering når analyseresultatene av husdyrgjødsla skulle foreligge. Imidlertid tok det tid å få analysene, så først 25/5 ble det delgjødsla med 8,1 kg N NS 27-4 på de tre ledda med sau- storfe- og hestegjødsel. De to ledda med fjørfegjødsel ble delgjødsla med halvparten av dette. Resten av gjødsla ble gitt 31. mai og da ble det også gitt kalium. Grunnlaget var at alle ledd totalt skulle få 14,8 kg N og 12,3 kg K per dekar i husdyrgjødsel + mineralgjødsel som totalgjødsling på våren. Det ble ikke gitt ekstra fosfor, og det var noe underdekning på behandlingene med heste- og storfegjødsel.
Ved overgjødsling etter første slåtten ble det gitt 33 kg 22-2-12 pr dekar på mineralgjødselrutene. Beregnet virkning av mineralisering av organisk nitrogen av husdyrgjødsel ble delt likt på 1. og 2. slått. Ledda med husdyrgjødsel fikk total næringstilføring som ledd med mineralgjødsel, 7,1 kg N og 3,8 kg K per dekar.
Tabellen viser at det som forventa var betydelig mer lettløselig raskt plantetilgjengelig ammonium – N fra fjørfegjødseltypene enn fra de andre fastgjødseltypene. Det var også utslag i forskjellig vekst i rutene etter 17. mai ved at ledda med fjørfegjødsel samt ledd med mineralgjødsel viste mer og bedre vekst.
De svært lave nivåene av Totalnitrogen og Ammonium-N for storfegjødsel, hestegjødsel og til dels sauegjødsla innebærer at en betydelig del av spredeårets nitrogenbehov må tildeles gjennom bruk av mineralgjødsel.
Avling i kg tørrstoff på første- og andreslått samt totalavling ved bruk av ulike fastgjødseltyper og mineralgjødsel.
Avlingsforskjellene til førsteslåtten kan forklares i stor grad ut fra plantetilgjengelig N-innhold i gjødsla og fra tidspunkt for tilleggsgjødsling. Ledd med storfe- sau og hestegjødsel har ikke fått tilstrekkelig nitrogen tidlig i vekstforløpet, mens de øvrige ledd har fått mer optimal næringstilgang. Til 2. slått skjer det ei betydelig utjevning av avlingene, og forskjellene mellom ledda er ikke statistisk sikre. Totalavling i året er heller ikke statistisk forskjellig. Ledd med mineralgjødsel har likevel en tallmessig tendens til litt bedre totalavling enn kyllinggjødsel og deretter sauegjødsel. Storfegjødsel kommer tallmessig dårligst ut mht avling i 2. slåtten og også totalt. Det er interessant at sauegjødsla gir såpass god avling i 2. slåtten. Denne hadde relativt høy Total – N, og det tyder på god mineralisering av organisk N i tida fram mot 2. slått, eller at det har vært mye rest-nitrogen etter lav avling ved 1. slått. Innholdet av strø i fastgjødsla kan også ha virka inn på tilgjengeligheten av N. Storfe-, kylling- og hestegjødsla hadde en god del strø og fôrrester, og det er sannsynlig at en del av nitrogenet har blitt brukt til å bryte ned dette. Dette kan være med å forklare at sauegjødsel og hønsegjødsel hadde tendens til høyere avling i andreslåtten.
Forsøket viser at det er av stor betydning å tilføre lettløselig nitrogen i form av mineralgjødsel ved vekststart på våren når det brukes fastgjødsel med lite lettløselig nitrogen.
Vi takker Statsforvalteren i Agder for økonomisk støtte gjennom klima- og miljømidler til dette forsøket som er ledd i prosjektet «Fast husdyrgjødsel på eng».
