Separering av husdyrgjødsel

Metoden fungerer teknisk godt, men er i liten grad testet ut for å avklare økonomi og gjødselverdi. Her betyr driftsopplegget på den enkelte gård mye, og er avgjørende for om metoden er formålstjenlig.

Separering er særlig utbredt i områder med høyt dyretall og begrenset spredeareal. Dessuten arbeides det med ideer om å omsette den faste delen av gjødsla, og på den måten kan noen imøtekomme kravet som myndighetene setter til spredeareal.

Metoden gir mange fordeler

• Mer homogen «masse» i den våte delen, og enklere å røre opp.
• Mye bedre resultat ved spredning i eng, mindre gjødsel på planter da gjødsla er meget tynn og trekker ned i jorda.
• Tar ut opptil 30 % av tørrstoffet i husdyrgjødsla, og på den måten reduserer behovet for lager.
• Den tørre delen kan brukes både til gjødsel og jordforbedring.
• Billigere å investere i separator enn nytt gjødsel-lager, hvis man er i ferd med å «vokse» i fra eksisterende lager.
• Tørr del kan lagres rett på bakken, i påvente av spredning.
• Kjappere å spre hvis en bruker slanger, da gjødsla er meget tynn (høy flow).

Så langt vi erfarer har metoden store fordeler for rasjonell handtering av grisemøkk. Ofte inneholder denne gjødseltypen mye spon, som fører til store problemer når gjødsla skal spres. Ved separering vil spon bli skilt ut og den flytende delen lar seg enkelt spre.

Separering vil gi en jevnere kvalitet på den våte delen, omrøring i lageret går enklere og på den måten blir næringsinnholdet på gjødsla i hele lagret jevnt. Det er ikke behov for å tilsette 50 % vann for å få jevn spredning. Det krever imidlertid gunstig vær under spredning for å unngå tap av ammoniakk. Spredningen kan i noen tilfeller føre til sviskader av bladverk på plantene. Metoden gir altså et betydelig redusert volum av husdyrgjødsel, men for de som benytter tankvogn for nedfelling/spredning, vil jordtrykket bli like stort og dermed fare for pakking.

Ulemper

Det er alltid en fordel i en arbeidsprosess å benytte færrest mulig ledd. Tradisjonell blautgjødselspredning krever bare vanntilsetting, og dermed behov for større gjødsel-lager.

På den andre siden trenger du bare ett utstyr, og operasjonen deles ikke opp i flere ledd. Separering gir en våt og en tørr del, som må spredes med to forskjellige utstyr. Den tørre delen kan lagres ute, men det må etableres et område som ikke gir avrenning og som er rasjonell å laste opp fra. På de fleste gårdsbruk i Nord-Norge har vi behov for all husdyrgjødsel, og dersom den faste delen ikke blir utnyttet, må dette erstattes med mineralgjødsel.

Næringsverdi

Analyser av separert husdyrgjødsel varierer en del fra gård til gård og mellom produksjoner.

Det er gjennomført et forprosjekt i Kvæfjord på gjødselseparering der ni husdyrgjødselprøver ble analysert. De tre siste storfeprøvene er fra Andøy. (All husdyrgjødsla ble behandlet i samme type separeringsanlegg, med Masko Zoll- teknologi.)

Generelt sett viser disse analysene at den våte delen etter separering inneholder 6 % lavere tørrstoff etter separeringen, den har 70,9 % lavere totalnitrogen, 15,9 % lavere ammonium (NH₄⁺), dvs. lett tilgjengelig nitrogen, 60 % lavere fosfatinnhold (P) og 18,5 % lavere kaliuminnhold (K).

Tørrstoffprosenten i tørrfraksjonen varierte mellom 14,1 og 15,5. For å lette bruksverdien burde denne vært på mellom 20 og 30 %, da kravet for lagring av tørr gjødsel uten tak er 25 %.

En vesentlig del av fosforet havner altså i tørrfraksjonen, og må derfor benyttes på arealer med lave P-tall og som jordforbedringsmaterialer i skrinn jord.

Avlinger

Det ble gjennomført forsøk i to år, der det ble benyttet separert våtfraksjon sammenlignet med gylle. Observasjoner på feltet bekreftet at det var mer rester av gylle på bladverket til plantene sammenlignet med separert våtfraksjon.

Avlingsregistreringen viser at separert våtfraksjon ga lavere avlinger en bruk av gylle. Selv om det ble benyttet like mengder av de to gjødseltypene sammen med like mengder supplerende mineralgjødsel. Årsaken til avlingsforskjellen er trolig en følge av mindre tilført gjødsel. Avlingsreduksjonen for hele vekstsesongen var i 2015 på 15.9 %, mens for 2016 var reduksjonen på 10,1 %. Disse to vekstsesongene var svært ulike, der 2016 var krevende pga. mye nedbør først i sesongen.

Brukernes vurdering

Bønder som var med i prosjektet peker på fordeler med metoden: Redusert dieselforbruk da det er mindre gjødsel å spre, redusert eller ingen omrøring, enklere å handtere gjødsla og fordelaktig å spre.

Alternativer

Rasjonell spredning av husdyrgjødsla verdsettes høyt hos alle bønder. Utviklingen har gått i retning av stadig større driftsenheter, og dette har ført til mer leiejord, som ikke alltid ligger samlet. Det er derfor behovet å få gjødsla fra fjøset ut på de arealer der grovforet dyrkes. Etablering av depotlager er derfor stort, og slike lager får støtte fra Innovasjon Norge. Et annet alternativ er spredning fra større tankvogner eller trailere.