Flere driftsmessige forhold påvirker hvor godt forberedte grasplantene er på en lang og kald vinter. Du kan være med å styre varigheten og avlinga i enga di. Det omfatter valg av arter og sorter, gjødsling om høsten, gunstig slåttetid, stubbehøyde ved slått og flere forhold rundt en nødvendig høstbeiting på areala.
- Gjennomtenkt tidspunkt for siste slått
Høstene varierer og det er vanskelig å gi eksakte råd på når det er best å ta siste slått. Vintrene varierer også. Det som ikke ble gjort etter læreboka på høsten kan gå bra og det som man mener man har gjort rett kan slå feil. Vinterherdingen skjer normalt gjerne fra 10.-15. september i dalførene våre, enda tidligere øverst i fjellbygdene-kanskje litt seinere i nedre deler av vårt område. Ved solrike dager og kalde netter går denne prosessen raskere enn ved overskya og mildt høstvær, og varer gjerne fra 2-3 uker til 4-5 uker. Sørg derfor for å ta siste slått før herdinga starter og la mest mulig av enga få fred noen uker mens dette pågår. Det betyr da gjerne slått før 1.september i stølsområdene og nedover til ca. 700 moh, innen 5.-10. september i høydelaget 400-700 moh og senest 10.-15.september under 400 moh. Mange opplever at etterveksten etter en noe tidlig siste slått kan bli såpass stor at man er i tvil om det kanskje må tas enda en slått til veldig seint. Nibio har sett på forvaltningen av ettervekst i eng i varmere og våtere høstmåneder, om man skal slå den etterveksten eller la den stå. Konklusjonen ble at etterveksten har relativt god fôrkvalitet, men lav avling og fare for jordpakking og vanskelig konservering tilsier at en skal være varsom med å høste denne etterveksten. Høg kostnad med slått, lav avling i etterveksten om høsten og ingen gevinst ved å høste etterveksten i forhold til avling påfølgende år, tilsier at etterveksten i de fleste tilfeller kan bli stående. Se hele Nibiorapporten fra 2018 her
Det andre alternativet til slått før herding er å vente med slåtten til rett før vinteren setter inn når graset er ferdigherda. Da bør det stubbes høyt (10-12cm) og satses på at graset ikke starter nyvekst. En slik sein høsting kan gi en større 2.slått i fjellet eller 3.slått i dalførene. Ved slik sein slått uten nyvekst bevares graset`s næringslager. Men en slik sein slått gir små muligheter for fortørking og smakeligheten faller gjerne noe etter frostnetter. Slik sein slått etter herding er sikrere i innlandet og litt høyt til fjells der vinteren kommer nokså tidlig og temperaturen er stabilt lav utover senhøsten.
- Sett igjen god stubbehøyde ved siste slått;
Det er mange grunner til å ikke snaue nedpå for hardt - sett igjen minst 10cm - gjerne 12. Lav stubbing/snaubeiting – «barbering» har flere minussider;
- Du tar med deg opplagsnæringa som graset skal leve av i vinter, spesielt på timotei og bladfaks
- Enga kan lettere få fysiske vinterskader som kvelning fordi strå ikke står over vann/is på vinteren
- At du får med nederste del av strået som inneholder mye fiber – lav næringsverdi
- Du får med deg jord, møkk og uønska bakterier inn i fôret
Om du ikke trenger fôret så gir litt god og lodden eng på høsten ikke problemer til neste år.
For å få høyere stubbehøyde – juster evt. vinkelen på slåttebjelken, juster slepeskohøyda opp hvis den kan justeres eller invester i høyere slepesko (80-120mm).
- Fornuftig høstbeiting
Fredning av enga er vanskelig å få til for de som får masse dyr hjem fra fjellet, spesielt dersom svært mange av dyra trenger vektøkning. Men også da kan man gjøre bevisste valg for å redusere belastningen mest mulig. God driftsledelse kan gjøre stor forskjell!
- Organiser tidlig sending /direktesending av alle slaktemodne dyr – tilsyn og erfaring gjør dette mulig – det betyr færre dyr på beite
- Rask sortering – send voksne dyr i godt hold på innmarksbeiter, evt. nær utmark- det sparer innmark
- Sett dyr som trenger god vekst på nitrogen- og svovelgjødsla beiter med bare bladmasse. De har høyere proteininnhold og gir raskere kjøttilvekst enn ugjødsla beiter, noe som gir raskere sending og enga spares
- Ettårige grønnfôrvekster (raigras, raps.e.l.) vokser langt utover høsten og tåler hard beiting og tråkking. Grønnfôrvekster er rimelig pr fôrenhet, har høy fôrenhetskonsentrasjon, høyt proteininnhold og gir høy tilvekst og sparer slik enga -bør derfor være et knakende godt alternativt høstbeite sammen med eng
- For dere som har grønnfôr - del opp grønnfôrarealet for bedre utnyttelse- unngår mye nedtrakking/ tilsøling av fôr. Stripebeiting gir størst utbytte
- Beit hardest på de engene som er dårligst og gir minst og som snart skal fornyes
- tilleggsfôr evt. på disse arealene.
- Unngå å beite gjenlegg og 1.årseng
- Juster beitetida: La dyra gå bare noen få dager på hvert skifte- mye dyr i kort tid -sørg for at de ikke beiter for hardt ned - en god stubb på minst 10 cm bør stå igjen.
Lykke til!
