Dagens struktur i landbruket gjør at et mindre antall bønder får langt større skader enn tidligere. Lokale enheter av Norsk Landbruksrådgiving får stadig henvendelser fra fortvilte bønder som har store flokker med hjort gående på dyrkamarka. Mange gir tilbakemelding om at de kvier seg for å fornye enga da hjorten gjør aller mest skade i gjenlegg og i ung timoteieng. Hjortebeiting gjør at mange ser mørkt på en eventuell bruksutbygging da de vet de vil få problemer med å produsere nok fôr til egne dyr.
På initiativ og i samarbeid med lokale bondelag og Møre og Romsdal Bondelag ble det derfor utarbeida en prosjektsøknad for å kunne foreta ei registrering av hjortebeiting rundt om i Møre og Romsdal for å få bedre dokumentasjon på hvor store beiteskadene er. Fylkesmannen i Møre og Romsdal støtta oss det første året og Fylkeskommunen støtter prosjektet de to neste åra. Prosjektperioden er 2019 - 2021.
Mål
Formålet med prosjektet er å bedre dokumentere hjortebeiteskader på dyrka mark, samt foreslå konkrete tiltak for å bedre ivareta landbruksinteressene i hjorteviltforvaltninga.
Gjennomføring
Det ble etablert 30 beiteregistreringsfelt hos 15 feltverter i hele fylket. Hos hver feltvert er ett felt plassert på gjenlegg, og ett felt i etablert eng. På hvert felt blir et lite areal gjerda inne med anleggsgrinder (tre stk. i trekant). Så er det høsteruter på 0,5 x 0,5 meter både innenfor og utenfor gjerdet. Gjedene skal stå kontinuerlig i heile forsøksperioden. Registreringer skal gjøres rett før bondens slått to ganger per vekstsesong i 3 år.
Det understrekes at dette er registreringer, ikke forsøksfelt, men vi mener likevel vi vil få god indikasjon på hvor store beiteskadene er rundt om i fylket.
I tillegg til disse 30 felta i "fylkesprosjektet" ble det i to kommuner søkt om ekstra midler for å anlegge flere felt. Det gjelder kommunene Aure og Sunndal. Vi er derfor oppe i om lag 40 felt totalt.
Resultat
Som nevnt ble om lag halvparten av felta anlagt i gjenlegg og andre halvparten i etablert eng.
I 2019 ble det ikke gjort registreringer i begge slåttene på alle felta. Prosjektet kom først i gang litt utpå våren, og ikke alle fikk satt opp grinder.
Likevel ble det registrert om lag 20 prosent avlingstap i gjennomsnitt i 2019. Da var både gjenlegg og eldre eng med.
I 2020 er det flere felt vi har gjort registreringer på, og vi har da behandla resultata fra ung eng og etablert eng hver for seg. Av ung eng var ca. en tredjedel av felta gjenlegg i 2020.
Størst avlingsreduksjon på ung eng
Som en ser av resultata, er avlingsreduksjonen og skadebeiting størst på den yngste enga. Det er ikke så uventa. Den yngste enga har oftest arter som også hjorten foretrekker. Hjorten liker heller ikke kveke så godt!
De fleste gardbrukerne sår engfrøblandinger hvor timotei utgjør hovedandelen. Timotei er den grasarten som tar mest skade av hjortebeiting. Hjorten liker timotei veldig godt, men timotei liker ikke hjort for å si det enkelt! Stadig nedbeiting av graset gjør at timoteien "tappes for krefter", i og med at den har en voksemåte som gjør at den må starte på nytt med nye skudd etter hver nedbeiting. Dette i motsetning til typiske bladgras, f.eks. raigras, som bare fortsetter "der de slapp". Altså vokser videre på samme blad/skudd.
Lite timotei igjen
På flere av registreringsfelta så vi tydelig at det var svært lite timotei igjen i den eldra enga, mens bladgras som engrapp og raigras øker sin andel. Det er jo vel og bra, men også andel kveke og andre ugras øker etter hvert som enga blir eldre, og når hjorten beiter hardt på timoteieng. Det er selvsagt ikke ønskelig.
Vi anbefaler gårdbrukere i hjorteutsatte områder om å prøve andre grasblandinger hvor andelen timotei er mindre, og hvor andre grasarter utgjør en større andel. Det er ofte tilfelle i kombinasjonsblandinger slått/beite.
Årets gjenlegg
På de felta som var gjenlegg i år var det ennå større variasjoner. På to felt var det ikke noe for gardbrukerene å høste utafor inngjerdinga, men andre felt hadde ingen forskjell på avlinga.
En kan da stille seg spørsmålet om en er nødt til å gjerde inn gjenlegga for å la graset få etablere seg i de mest utsatte områda. Det medfører både en arbeidskostnad og en kostnad til innkjøp av gjerde. Spørsmålet er da om dette lønner seg. Denne problemstilling vil en sjå meir på i Grovfôrøkonomiheftet som skal publiserast i løpet av året.
Mindre tap på eldre eng
For den eldre enga var det i snitt mindre avlingstap, "bare" 14 prosent i 2020. Det er imidlertid variasjoner fra felt til felt. Vi har noen felt hvor det var 40 prosent avlingstap utafor inngjerdinga sammenligna med det som ble oppnådd innafor inngjerdinga. Som tidligere nevnt var det langt mindre timotei på disse felta. Det er da mer bladgras (engrapp, raigras) som tåler beitinga bedre. Det er også større innslag av kveke og anna ugras (som heller ikke hjorten liker så godt).
Forsenka høsting
En anna ting vi registrerte, var at høstetidspunktet naturlig nok også blir påvirka av hjortebeitinga. Der hvor hjorten beiter hardt utover våren, vil førsteslåtten bli utsatt, kanskje så mye som to uker. Dette fordi hjorten holder graset nede på beitestadiet, og det er først nærmare kalvingstidspunktet at enga får litt "fred" til å vokse. Nå har vi ikke økonomi til å ta ut fôrprøver som kan støtte denne registreringa, men vi ser jo på utviklingsstadiet til graset at det er lengre kommet innafor i grindene der hvor graset får vokse i fred.
Foreløpig konklusjon for felta i registreringa
Et avlingstap på 25 prosent for ung eng utgjør om lag 190 FEm per dekar med de avlingene vi registrerte i snitt for disse felta. Ved å legge inn svinn på 10 prosent på vår registrerte avling i forhold til den avlinga gardbruker høster, lander vi på 170 FEm. Hvis dette fôret skal erstattes, kan vi ta utgangspunkt i en pris på kr. 4 pr. fôrenhet. Det gir en kostnad eller tap på kr. 680 per dekar.
For den eldre enga utgjorde tapet om lag kr. 400 kr per dekar (14 prosent avlingstap = 100 FEm per dekar for disse felta i snitt når svinn trekkes fra).
Hva kan gjøres
Noe må derfor gjøres i de områda som har størst beiteskader av hjort!
Valg av grasart og inngjerding er nevnt, men vi kommer definitivt ikke utenom å redusere hjortebestanden i tillegg. Dette er kanskje stridens kjerne?
Vi oppfordrer aktive gardbrukere til å delta i arbeidet med forvaltningen av hjortebestanden. Kjenn din besøkelsestid når lokal eller regional forvaltningsplan for hjortevilt skal reviderest!
