Grovfôr og valg av vekster

29.04.2020 (Oppdatert: 29.04.2020) Ragnhild Renna

Egenprodusert grovfôr er den viktigste innsatsfaktoren i husdyrholdet. Det er ikke uvesentlig hvilke vekster vi velger som såvare når vi skal sette sammen grovfôrmenyen. Her er oversikt over krav og egenskaper hos grasarter, engbelgvekster og andre fleirårige grovfôrvekster.

Belgvekstene, spesielt rødkløver og kvitkløver, er arter som utfyller grasvekstene og gir økt protein- og mineralinnhold i grovfôret. (Foto: Ragnhild Renna)

I samarbeid med flere rådgivere i Norsk Landbruksrådgiving, forskere i NIBIO og såvarefirma, har vi oppdatert en tabell som viser ulike flerårige grovforvekster. Herunder hvilke krav de stiller for optimal vekst bl.a. jordtype og pH-tilstand i jorda. Tabellen viser også de viktigste bruksområder for artene. Behov for flere slåtter og mulighet for beite er faktorer som har betydning for valget av vekster.

Krav og egenskaper hos grasarter, engbelgvekster og andre fleirårige grovfôrvekster.

Klikk på tabellen for å få den opp i større format!

Våre hovedgrasarter

Artene timotei, engsvingel og engrapp er av stor betydning for suksess i grovfôrproduksjonen. Spesielt med tanke på avlingsmengde og avlingsstabilitet i enga. Hovedgrasarten timotei stiller store krav til fuktighetsforhold og er ikke av den mest varige. Den er imidlertid hardfør og ved bruk av rett sort vil den ha god overvintringsevne. Engsvingel gir også stor avling. Den tåler bedre isbrann enn timotei, men er svakere enn timotei mot overvintringssopp.

Krav til jordtype og pH                        

I tabellen vises de ulike vekstenes krav til jordtype, pH- og næringsbehov. Optimale vekstforhold gir større avlingssuksess og økt varighet. Noen vekster, som for eksempel bladfaks og luserne, har svært snevert krav til pH-tilstand og må ha pH over 6. Raigras har større toleranse i krav til pH og viser surjordsskade først ved pH under 5,3.

Spesielle egenskaper

Mange etterspør arter som kan armere jorda med rotutløpere. Dette er spesielt ønskelig på laus myrjord. Både strandrør og engrapp har rotutløpere og kan være aktuelle til dette formålet. Myrjord med opphav i mosemyr, er i utgangspunktet både nærings- og kalkfattig. Engrapp har krav til både nærings- og kalktilstand som må oppfylles for god etablering på myrjord. Strandrør kan være interessant på myrjord. Det er viktig å være oppmerksom på at strandrør trives best på løs jord og har lite toleranse for pakking etter mye kjøring.

Bladfaks har også rotutløpere og arten egner seg svært godt i langvarig eng der det er utfordringer med tørke. Kvaliteten er dårligere enn timotei, men bladfaks kan hindre at ugras som for eksempel kveke tar overhånd og den bidrar til å opprettholde både avlingsmengde og -kvalitet i enga, dersom timoteien er gått ut. Bladfaks vil ha kalkrik jord.

Grasvekster som tåler intensiv høsting

Flerårig raigras, raisvingel og hundegras er arter som egner seg i mer intensive driftssystem med flere slåtter og beite, både vår og høst. Raigras krever varm jord og kommer gjerne seint i gang på våren, men vokser godt utover høsten. Det vil være en god strategi og så ei blanding av flere arter der alle tåler intensiv drift og påkjenninga av beite både vår og høst, både av husdyr og andre beitende dyr.

I økomiljøet er «optimistblandinga» til Knut Haga med både raigras og hundegras godt kjent og et eksempel på ei slik blanding. Engrapp og kvitkløver er arter som vil styrke ei beiteblanding. Ved reparasjonssåing av yngre og kortvarig eng bør det vurderes å overflateså med engrapp og kløver for å strekke varigheten av enga.

Andre arter i enga

Flere tar i bruk strandsvingel i grovfôrproduksjonen. Dette er en art som ligner strandrør. Det vil si at den er grov i veksten og må slåes tidlig for å få god kvalitet på fôret. Strandsvingel er mer utprøvd i Sverige og Finland, og har der gitt gode avlingsresultat. Den er allsidig i forhold til både tørke og fuktighet og kan derfor være med å redusere risiko for avlingssvikt.

Raisvingel kan vel også regnes som en forholdsvis ny art og er foreløpig lite utbredt. Raisvingel er krysninger mellom strandsvingel og raigras eller engsvingel og raigras, der den opprinnelige svingelarten i stor grad preger egenskapene til krysningsarten.

Belgvekstene – engas nitrogenprodusent

Belgvekstene, spesielt rødkløver og kvitkløver, er arter som utfyller grasvekstene og gir økt protein- og mineralinnhold i grovfôret. Det er viktig å ta spesielt hensyn til belgvekstenes krav til vokseplass og driftsmåte, for å få optimal nytte av disse i enga. Rødkløver gir mest avling av kløverartene som brukes i enga, men også kvitkløver kan brukes i eng til slått. Lengst i nord vil småblada og lågvokst kvitkløver være mest egna.

God kalktilstand er svært viktig for belgvekstene. Luserne må ha pH over 6 og gjerne over 6,5 i matjordlaget og djupere. Luserne er lite hardfør og er mest brukt i sør, men det tas nå inn kanadiske sorter som er vinterherdige og kan vise seg interessante også for nordlige strøk.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.