Gode erfaringer med hønsegjødsel på eng i nord

14.09.2020 (Oppdatert: 15.09.2020) Ragnhild Renna, Ragnhild Borchsenius

Hanne og Jann-Tore Johansen har gården sin idyllisk plassert på Ongstad på Hadseløya i Vesterålen. De har 7500 høner og 600 vinterfôra sau. De eier litt over 100 dekar jord, og med leiejord driver de 455 dekar. Det meste er eng med to slåtter og med en god del høstbeite på store deler av arealet. De driver intensivt og har endel hundegras som eng.

Hanne og Jann-Tore Johansen fra Ongstad på Hadseløya i Vesterålen har erfaring med utnyttelse av hønsegjødsel i grasproduksjon.

Ekteparet har drevet med høner siden 2003. Fram til 2010 hadde de bare tørrgjødsel, men de bygde seg en møkk-kum i 2010. Gjødsla fraktes på et transport­bånd fra fjøset til kummen. Gjødselkummen står ute og får jevn tilførsel av nedbør. I tillegg tilsettes noe vann før gjødsla skal spredes ut på enga. En gang per uke tas tørrgjødsel fra hønsefjøset ut til gjødselkum­men.

Det er viktig med grundig omrøring i kummen hver eneste uke året rundt. Omrøringen skjer med en ordinær gjødselpumpe. Etter at gjødselkummen har vært i bruk i ti år sier Jann-Tore at det er en del bunnfall i gjødselkummen, og at han bør gå inn i kummen med gravemaskin og få måkt ut bunnfallet.

Tankvogn med fanespreder fungerer greit til utkjøring av blautgjødsla, selv om det ikke er røring av møkka når den er i vogna.

− Men jeg tar ikke kaffepause når vogna står full med gjødsel, sier Jann-Tore.

Han er bevisst på tidspunktet når denne gjødsla skal spres ut. Det er viktig å være utpå så tidlig som mu­lig om våren.

Sprer tre ganger

NLR har tatt ut ana­lyse av både tørr og vannblanda hønsegjødsel på flere gårder i distriktet. Analysen på gården viste et tørrstof­finnhold på 4,1 prosent ved spredning. Det blir kjørt på 3-4 tonn om våren, og ett tonn etter første slått og ett tonn etter andre slått. Gjødslinga etter andre slått er til beite.

Spesielt etter første slått er det godt utvanna og en relativt liten mengde som spres ut. Jann-Tore er redd for at det skal bli sporer som «limer» seg fast til blad. En gang har han opplevd sviskader på bladene etter bruk av hønsegjødsel på eng, og det ble en nyttig lærepenge. For stor mengde kan gi sviskade.

Supplementsgjødsling

NLR-rådgiver utarbeider gjøds­lingsplan på gården i samarbeid med gårdbruker. Utfor­dringen med hønsegjødsla på dette bruket er å finne ei handelsgjødsel som dekker opp behovet for nitrogen og kalium. Behovet for fosfor har blitt dekt opp gjennom tilførsel av hønsegjødsel. Næringsbehovet blir supplert med NK-gjødsel eller NS-gjødsel.

Det blir en del kjøring for å nå ut til alt grasarealet. Hvis Jann-Tore skulle optimalisere gjødslinga må det være å investere i et fjernlager, og kjørt tørrgjødsel dit i en roligere periode av året. På denne måten ville han fått fordelt husdyrgjødsla enda bedre på det totale arealet og spart inn på innkjøpt gjødsel.

 

Hvordan utnytte hønsegjødsel?

Som rådgiver er gjødsel fra fjørfe noe av det vanskeligste å planlegge med. Vi har ikke mange forsøk å vise til, og både det høge tørrstoffinnholdet og et høgt næringsinnhold setter sine begrensinger for mengder som kan brukes på enkeltskifter.

Krav til spredeareal

Kravet til spredeareal tillater at det maksimalt gis 3,5 kg fosfor per dekar per år, noe som tilsvarer et halvt tonn hønsegjødsel. På arealer med svært lave fosfortall og i gjenlegg, kan det være forsvarlig å øke gjødslinga utover dette nivået. Etter flere års bruk av hønsegjødsel ser vi imidlertid at fosforverdien i jorda øker.

Høgt næringsinnhold

Hønsegjødsel har en sammensetning av næringsstoffer som speiler innholdet i fôret dyra har fått. Innholdet av fosfor er høyt i forhold til andre næringsstoffer. Fosfor­innholdet er styrende for hva det er tillatt å tilføre av hønsegjødsel uansett kultur.

Det har også vist seg at det kan være store forskjel­ler fra bruk til bruk. I forsøk utført av NLR Trøndelag i årene 2013-2015 ble det gjort forsøk med hønsegjødsel og kyllinggjødsel i bygg. Analysene av gjødsla, både de to ulike typene og analyser mellom år, viste at nærings­innholdet varierer ganske mye.

Analyse av næringsinnhold for å få en pekepinn på innholdet av f.eks. N og P i gårdens egen fjørfegjødsel i forhold til gjennomsnittsverdiene, bidrar til økt presi­sjon ved planlegging av gjødslingsnivå. Fjørfegjødsla lagres ofte ute i ranker. Det er lov å lagre tørr gjødsel med mer enn 25 % tørrstoff rett på bakken på steder uten fare for avrenning. Hvor lenge den har ligget lagret slik, før spredning om våren avhenger av driftsform og kan variere fra 1 til 11 måneder.

Ved kyllingproduksjon kjøres gjødsel ut av driftsbygningen mellom hvert innsett. Ett innsett varer i ca. 30 dager, så i løpet av ett år vil en kyllingprodusent ofte ha 6-8 innsett og et tilsvarende antall utkjøringer av gjødsel til lagringsranker ute. Ulik lagringstid i ranker før utkjøring på åkeren om våren kan dermed være en viktig forklaring til den variasjonen en fant i tørrstoff- og næringsinnhold i prøvene av fjørfegjødsel som ble analysert i dette pro­sjektet. Den gjødsla som ligger innerst/i midten av ran­ken vil også få andre temperatur- og fuktighetsforhold under lagring enn den som ligger i utkanten av ranken og er mer eksponert for «vær og vind», hvilket også vil være en kilde til variasjon i tørrstoff- og næringsinnhold i gjødsla som kjøres ut på åkeren (se tabell 1).

Tabell 1: Resultat fra analyser av hønse- og kylling­gjødsel fra gårdsbruk i Trøndelag i perio­den 2013-2015. Noen av prøvene er fra samme gårdsbruk, og viser variasjon i verdier mellom år.

Mengder og tidspunkt

På næringsrik jord der det dyrkes eng vil det være vanskelig å forsvare tilførsel av mer fosfor enn normen tilsier. Ofte vil det utgjøre omtrent et halvt tonn kylling­gjødsel per år til eng, men man må supplere med kalium og nitrogen, ved for eksempel bruk av NK-gjødsel 22-0-12, eller NS-gjødsel.

Det er fornuftig å spre kyllinggjødsla tidlig i sesongen, før graset vokser til. Da unngår man tilgrising av graset og fare for forurensing av innhøsta fôr. Etter første slått kan det være tørre forhold, og det kan være en risiko at gjødsla setter seg fast på plantene. Mange unngår også å bruke sprederive på arealer der det er påkjørt hønsegjødsel av frykt for at noe av gjødsla skal bli med plantemassen inn i siloen, og forårsake sporer.

Som rådgivere har vi erfart at grovfôranalysene på fjørfebruk ofte viser høyt, og ofte for høyt, protein­innhold. Med tanke på dyrehelse, grovfôropptak og tilvekst er dette uheldig. Dette indikerer at det er for sterk nitrogengjødsling, og det er derfor viktig at man kjenner innholdet i husdyrgjødsla og ikke bare støtter seg på tabellverdier.

Tabell 2: Total-N og P fra ulik husdyrgjødsel (ta­bellverdier). De tre siste rubrikkene i tabellen er fra enkeltbruk med høner. Tatt med for å illus­trere variasjonen.

 

Gode råd

For gode råd om bruk av kylling- eller hønsegjødsel i din produksjon, kon­takt din NLR-rådgiver!

Her finner du oss!

 

Artiklene er hentet fra Fjørfe nr. 2-2020.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.