Gir bedre avling og økonomi

I Nes kommune på Romerike har Lars Kjuus, kornprodusent og økonomirådgiver i Norsk Landbruksrådgiving (NLR) Øst, hatt forsøk på redusert jordarbeiding i 22 år. Etter så mange år begynner spennende tall å dukke opp og vi kan si noe om hvordan jorda utvikler seg ved ulik bearbeiding.

Om forsøket

Forsøket ble anlagt i 1999 og består av 12-15 meter brede striper av vårpløyd, direktesådd og vårharvet areal på samme sted alle årene. Stripene er 300 meter lange og det blir tatt avlingskontroll på to steder og de treskes ut tre gjentak for hvert ledd. På lettleira et det tatt avlingskontroll i 22 år og på mellomleira er det tatt avlingskontroll i 17 år. Gården ligger under marin grense og den er drevet med ensidig kornproduksjon i nesten 70 år. Hele feltet har alltid ligget i stubb til våren og er behandlet med gjødsling og plantevern som resten av skiftet av bonden. Fra 2013 har det vært med et ledd med høstharving. Det har vært vekstskifte med korn i alle årene.

Den vårpløyde jorda

Det pløyde leddet ser ut som annen pløyd jord. Homogen jord i hele ploglaget med tanke på jordkvalitet og jordkjemiske egenskaper. Når vi måler med et penetrometer finner enkelt en hard plogsåle. Her er det tydelig platestruktur på jorda. Ved årlig pløying får en opphopning av halm med mot plogsålen. Dette synes tydelig når en graver og forsøk viser det samme. De årene det har kommet nedbør før spirene er oppe, har det alltid vær behov for skorpeløsning på det pløyde leddet. Denne operasjonen har helt klart vært med på å redde mye avling, sammenlignet med felt som ikke har blitt skorpeløsnet. Dette er ikke gjort på de andre leddene.

Den direktesådde jorda

På det direktesådde leddet er det mye halm på toppen, men den har ikke hopet seg opp. Den er blitt brutt ned etter hvert. Når vi graver her er det mange tydelige markganger. Jordprøvene viser en klar økning av moldinnholdet i toppsjiktet (0-5 cm). Der er det også blitt mye høyere verdier for P-Al og K-Al i topplaget. I dybden 10 til 20 cm er det noe lavere verdier for fosfor og kalium i forhold til det pløyde leddet. Det er tatt ut nye jordprøver i 2020 for både kjemisk analyse og aggregatstabilitet. Resultater er foreløpig ikke klare.

Väderstad Rapid er ikke en typisk direktesåmaskin, men den kan brukes til det. På våren har det gått relativt greit med etableringen på de direktesådde leddene med denne maskinen. Etter år med spesielt mye halm, eller ved såing av høstkorn, har det vært litt utfordring med subbing. Da klarer ikke skålene skjære gjennom halmen, men klemmer den i stedet ned slik at såkornet havner i en
halmpute. Dette har gitt dårlig oppspiring og ujevn åker etter dirketesåingen.

Den harvede jorda

De harvede leddene ligger i de fleste egenskaper nærmere det direktesådde enn det pløyde leddet. I mange av årene er det sådd raigras som fangvekster på feltet og dette har gitt en klar økning av organisk materiale i toppsjiktet. Dette har gitt positive utslag i form av økt aggregatstabilitet som hindrer tilslamming etter nedbør. I flere av årene har det vært behov for skorpeløsning på det pløyde leddet, men ikke på direktesådd og harvede ledd. Å unngå skorpe er også viktig for luftveksling i jorda slik at forholdene ligger til rette for god rotutvikling.

Avlinger på lettleire

I gjennomsnitt for alle årene er avlingen lik for pløyd og direktesådd med 679 kg/daa, mens vårharvet ligger 5 kg/ daa over. Det har vært høsthvete på felte i tre av årene. Over år har avlingen i snitt variert fra 343 kg/daa til 955 kg/daa. Se figur for årsvariasjon avling og hva som er dyrket på feltet.

Avlinger på mellomleire

I snitt over de 17 årene det er tatt avlingskontroll her er det pløying som kommer best ut med 607 kg/daa. Direktesåingen ligger 47 kg under og harving 12 kg under pløying. Enkelte fuktige år om direktesåing veldig dårlig ut i forhold pløying. På mellomleire med lavt vanninnhold er det krevende å få god jordstruktur. Feltet er hvert år pløyd under relativt tørre forhold og målet har alltid vært å få sådd det pløyde leddet innen 24 timer for å sikre spireråmen.

Kvalitetsforskjeller

Vannprosenten ved høsting har vært ett prosentpoeng høyere på det direktesådde leddet i forhold til det pløyde og harvede leddene. Denne forskjellen er nok i praksis høyere enn det vi har målt fordi avlingskontrollen ofte er blitt utført en del senere enn normal tresking og derfor blitt jevnet ut. Visuelt har vi også sett denne trenden i feltet gjennom hele sesongen, særlig med vesentlig senere oppspiring. Årsaken ligger i halmdekket som er med på å redusere fordampingen slik av vanninnholdet i jorda er høyere i det direktesådde leddet. Vann krever mye energi for å varmes opp. Halmdekket er også med å isolere jorda. I år med mye tele ser en at den går mye senere med opptørken der det er mye halm. Derfor er viktig at halmen blir godt og jevnt fordelt på høsten når arealet overvintrer i stubb. Dårlig fordeling av halmen girujevn opptørking. Dette igjen gir ringvirkninger med økt pakking, da jorda med mye halm ikke tørker opp, ujevn oppspiring på grunn av både ujevn fuktighet og jordtemperatur. Dette igjen kan gi utfordringer med ujevn modning og økte treske- og tørkekostnader. I tilleggreflekterer den lyse halmen sollyset i større grad enn «svart» jord.

Når det gjelder hektolitervekten, har det direktesådde feltene hatt noe omtrent 1 kg/hl lavere verdi enn de andre leddene. Dette kan også ha noe med jordtemperatur å gjøre. Proteininnholdet i hveten har variert en god del mellom leddene uten noen helt klare sammenhenger. Alle leddene var gjødslet likt og derfor vil avlingsnivå påvirke
proteininnholdet og dette er nok mye av forklaringen. Det ble ikke gjort analyser på falltall.

Resultater med høstharving

I de fem årene 2013, 2014, 2016, 2017 og 2019 har vi hatt med høstharving ved siden av de andre jordarbeidingsfeltene. Årene i mellom har det vært høsthvete, uten særlige avlingsforskjeller.

Avlingsmessig har vårpløying kommet best ut med 727 kg/daa, og høstharving har gitt lavest avling, men bare ti kilo lavere avling. Økonomisk kommer direktesåing og vårharving dermed best ut fordi vi her kan regne med RMP-tilskuddet, og har lave kostnader til jordarbeiding.

Ser vi på avlingskontrollen på mellomleira de samme årene, har det vært mye større forskjell. Det ble spesielt dårlig resultat for direktesåingen i 2013 (232 kg/daa), men også for den grunne vårharvingen (366 kg/daa) mot vårpløyd og høstharvet som begge ga 586 kg/daa. Dette var et vått år og det takler direktesåinga dårligere. Over alle årene har høstharvingen her vært litt bedre enn vårpløying. Høstharving er en enklere og sikrere måte å lykkes med når en skal gå fra pløying til redusert jordarbeiding. Den tørker opp tidligere opp på våren og er lettere å treffe med jordarbeidingstidspunkt for å unngå pakkeskader og dårlig såbed.

Tabell 1: Avlingsresultater i snitt av årene 2013, 2014, 2016, 2017 og 2019 med høstharving på lettleire og mellomleire.

Resultater med høstkorn

Det har vært høstkorn på feltet i tre sesonger, 2015, 2018 og 2020. Tørkeåret 2018 ser vi bort fra, men i 2015 og 2020 ligger gjennomsnittsavlingene (lettleire og mellomleire) med direktesåing 50 kg høyere enn på pløyde ledd. Harvede ledd (grunn harving på 6 cm og dyp harving på 12 cm) har begge hatt meravlinger på 120 kg/daa sammenliknet med pløyde ledd. Årsaken ligger nok i at plantene får et større og bedre rotsystem der det ikke er pløyd. Mer røtter i fordelt i nedover i dype jordlag, gir økt tilgang på vann og næringsstoff.

De store forskjellene skyldes at jorda er drevet med redusert jordarbeiding hvert år i over 20 år. Det er opparbeidet et godt poresystem og topplaget har fått ett høyere moldinnhold fordi halm og fangvekster er blandet inn kun i topplaget. moldinnholdet på arealet var lavt i utgangspunktet, da det ikke har vært husdyrgjødsel eller eng på arealet på 70 år. Visuelt har det høstpløyde arealet sett klart best ut. Så vil en ha pen åker er det lurt å pløye, men få lever av utsikten. Pløying gir god etablering med sikker spiring uten mye planterester og det krever ikke mye av såmaskinen.

Overvintringen har også ofte vært bedre, da en har mindre problemer med spillkorn og halm i overflaten som bidrar til større smittepress for snømugg og andre bladflekksykdommer. På feltet er det ikke sprøytet mot snømugg, og plantevernstrategi og gjødsling har vært lik på alle ledd. Å etablere høstkorn med redusert jordarbeiding setter krav til både harveutstyr og såmaskin. Det er nå flere direktesåmaskiner som takler store halmmengder bedre enn det en Rapid gjør. Denne såmaskinen har ikke fullt ut klart å legge såkornet i svart jord og derfor fått en noe ujevn oppspiring og åker. Med bedre såteknikk er det sannsynlig at direktesåing hadde kommet enda bedre ut.

Tabell 2: Avlingsresultater for høsthvete i snitt av årene 2015 og 2020 for både lett og mellomleire.

Økonomisk med høstkorn

Økonomisk er det i tillegg til avlingen, kostnadene til jordarbeiding og tilskuddet for direktesåingen med 200 kr/daa som slår ut. Forskjellen mellom direktesådd og pløyd, vil med dagens leiepriser for jordarbeiding utgjøre ca. 150 kr/daa (pløying + 2 harving minus noe dyrere direktesåing). Netto verdi for mathvete, Kuban, levert kystanlegg på høsten, fratrukket tørking (20 %) og transport (13 øre/kg) vil være på 3,12 kr/kg. Tilskuddet på 200 kr/daa tilsier at en tåler ca. 64 kg lavere avling ved direktesåing kontra pløying. I dette feltet vil en med tilskuddet, mindre kostnader til jordarbeiding, og høyere avling, få ca. 500 kr/daa bedre resultat med direktesåing kontra pløying. Direktesåing av høstkorn kan være mer risikofullt i forhold til etablering, ugras, seinere modning, overvintring og problemer med snegler.