God agronomi er gode klimatiltak

Lystgass, N2O, står for om lag en tredjedel av klimagassutslippa tilknytta jordbruket. De største kildene til lystgassutslipp fra jordbruket er nitrogen i handelsgjødsel og husdyrgjødsel. Lystgass er en sterk klimagass. Hvordan kan landbruket påvirke utslippa av lystgass?

Forsker Synnøve Rivedal ved NIBIO Furuneset illustrerer dette ganske godt:

Faktorer som i liten grad kan påvirkes:

• Jord (jordtype)
• Klima, særlig nedbør
• Innhold av organisk materiale

Faktorer som kan påvirkes:

• Gjødsling
• Drenering
• Jordpakking
• pH
• Vekst

Du får gjort lite med hvilken jordtype du har på garden og hvilket klima det er der du bor. Innhold av organisk materiale i jorda kan en gjøre litt med gjennom bruk av organisk gjødsel og bruk av fangvekster i ettårige kulturer, men det er ikke tema her.

Det er mer interessant å se på hva en som gardbruker kan gjøre noe med, tiltak som også vil være god agronomi og gi mer avling igjen for ressursbruken.

Siden vi nå nærmer oss høsten så er det noen arbeidsoppgaver som er aktuelle for flere av dere og som kan ha betydning for din drift og ditt klimaregnskap.

Husdyrgjødsel

De fleste er nå ferdige med årets gjødselsesong, men noen av dere har planer om å kjøre ut en del husdyrgjødsel i høst. Det er ulike lokale frister for bruk av husdyrgjødsla rundt om i fylket så det kan fortsatt være «lovlig» å spre husdyrgjødsel på eng eller åker, men hvor god agronomi og hvordan det påvirker utnyttelsen av gjødsla kan nok diskuteres, særlig med tanke på utnyttelsen av nitrogenet i husdyrgjødsla. Litt husdyrgjødsel spredd på lagelig jord hvor det ikke fare for jordpakking eller avrenning av gjødsla kan kanskje forsvares, spesielt hvis gjenveksten er tenkt utnytta, beita eller høsta. Utsettes denne husdyrgjødselkjøringa til seint på høsten, gjerne under ugunstige værforhold med mye nedbør, vassmetta jord og fare for pakking og kjøreskade, da er det verken god agronomi eller særlig smart med tanke på utslipp av klimagasser (lystgass). Det er en kjent sak at på vassmetta jord vil det være større utslipp av lystgass enn på jord som ikke er vassmetta når det blir spredd husdyrgjødsel og mineralgjødsel. At det i tillegg er fare for pakking av jorda er ytterligere med på å forverre situasjonen, det er større utslipp av lystgass på pakka jord enn på jord som ikke er pakka. En kan også ha direkte tap av gjødsel via avrenning og utvasking til vassdrag. Hvis en i tillegg risikerer å kjøre sund jorda slik at ugras får etablere seg da har en ødelagt mye for neste års avling.

Kan du gjøre tiltak for å unngå denne seine husdyrgjødselkjøringa? Finnes det gjødsellager tilgjengelig i nærheten av den jorda du skal bruke gjødsla på? Kan det være aktuelt å bygge et satellittlager på et sted du trenger mye husdyrgjødsel? Frakt av husdyrgjødsel til slike eksterne lager bør gjerne skje med tankbil eller anna transport som gjør at mye gjødsel transporteres med lite kjøring og lågest mulig bruk av drivstoff. Det vil gi «gevinst» i klimaregnskapet med tanke på fossile utslipp. Denne gjødsla vil da være «på plassen» og klar til utkjøring neste vår, på et tidspunkt som gir bedre utnyttelse av gjødsla og mindre utslipp enn om den blir spredd nå utover høsten. I tillegg vil du spare kjøretid i ei travel våronn.

Altså: Prøv å unngå å spre husdyrgjødsel på høsten, i alle fall unngå å kjøre husdyrgjødsel på vassmetta jord og når det er meldt store nedbørsmengder. Tidligere var det sagt at husdyrgjødsla var «bondens gull». Hvem vil vel «sløse med gullet»?

Kalking

Hvordan er kalking et aktuelt høsttema tenker du kanskje? Det er snart på tide å ta en kikk på status for jordprøvene. Begynner jordprøvene dine å bli gamle? Har du ny leiejord, eller lurer du på hvordan status er med tanke på kalkbehov på ulike skifter? Det kan være aktuelt å ta ut nye jordprøver i høst.

Kalking er et godt klimatiltak! Forsøk har vist at under norske forhold, hvor denitrifikasjon er hovedårsaken til dannelse av lystgass i jorda, vil økt pH via kalking redusere faren for høge lystgassutslipp (se litteraturkilde).

Låg pH i jorda kombinert med andre uheldige forhold som øker faren for denitrifikasjon, f.eks. sterk nitrogengjødsling på dårlig drenert, pakka og våt jord, kan dermed gi høge lystgassutslipp. Forsøk har også vist at sjøl en moderat pH økning på jord som ikke var så veldig sur (fra pH 5,5 til 5,8) så var det tydelig mindre lystgassutslipp. Ideell pH for grasdyrking på mineraljord ligger på pH 5,9-6,3.

Dette er gammelt nytt for de fleste av dere: Låg pH, sur jord, gir dårligere utnyttelse av gjødsla, sterkere binding av næringsstoff, dårligere rotutvikling og dårlig jordstruktur. Du vil kunne oppleve økt innslag av ugras som trives om jorda er sur, graset trives i alle fall ikke. Alt dette fører igjen til dårligere avling. Du kan altså ikke gjødsle mer for å kompensere for låg pH! Det resulterer bare i større tap og er slett ikke god økonomi. Det eneste som hjelper er kalking. Derfor: Ta en gjennomgang av alle skifta dine og sjekk kalktilstand nå i løpet av høsten. Ta ut nye jordprøver hvis de du har er gamle. Det vil lønne seg både for lommeboka og klimaet! I henhold til regelverket kan jordprøvene være inntil 8 år gamle før det tas nye, men i noen tilfeller kan det lønne seg å fornye før det har gått 8 år, spesielt hvis du er usikker på pH-status.

Til slutt oppfordres det til å sørge for å ha ei oppdatert gjødselplan før neste vekstsesong. Riktig nitrogengjødsling i forhold til faktisk avlingsnivå er et veldig smart klimatiltak i tillegg til at det er viktig for avling, avlingskvalitet og god økonomi!

Kilde: «Jord, drenering, klimagassutslipp – effekt av ulike tiltak» - faghefte produsert av Bondevennen i samarbeid med NIBIO Furuneset, nov. 2020.