NLR Nord Norge startet høsten 2019 med et pilotprosjekt som omhandler landbruket og vannforskriften. Det er finansiert av skjønnsmidler fra Statsforvalteren i Nordland og oppdragsgiver er Vestvågøy kommune. Prosjektet ferdigstilles i løpet av våren 2022. Prosjektleder er Ingvild Lauvland Høie, rådgiver i NLR Nord Norge.

Bakgrunn

Dette prosjektet tar utgangspunkt i prosjektet fra Farstadvassdraget i Vestvågøy i Lofoten (2016-2019). Farstadvassdraget er et demonstrasjonsområde for tiltak i landbruk og spredte avløp for å redusere næringsstoffavrenningen. Her ble det presentert gode resultater med stor fagkompetanse. Vi har oppskalert prosjektet og vil videreformidle kunnskap og erfaringer fra Vestvågøy.

Miljømyndighetene har gitt tydelige signal om at landbruket må ta et større ansvar for vannkvaliteten. Landbruk er en arealkrevende produksjon som påvirker vassdrag og kystnære vannforekomster gjennom fysiske endringer og tilførsel av næringsstoffer. Norge med sin vannforskrift er forpliktet gjennom EUs Vannrammedirektiv, og med økt fokus på vannforskriften er det et mål om at vannforekomster skal ha god eller svært god økologisk tilstand. Mange vannforekomster er små, men de er pålagt samme krav til vannkvalitet som de store. Små bekker og innsjøer kan være mer sårbare for påvirkninger enn vannforekomster med stort volum og stor gjennomstrømningshastighet.

Prosjektet

I prosjektet skal påvirkninger fra landbruket registreres og man skal oppfordre til og iverksette tiltak for å bedre situasjonen. Dette gjøres blant annet ved utarbeidelse og gjennomføring av tiltaksplaner. På den måten er dette er utviklingsprosjekt hvor en først og fremst skal utvikle metode og spre tankemåten knyttet til landbruk og vannforvaltning, og ikke minst sørge for driftsmessige gode løsninger for gårdbrukerne. God agronomi og gode vannmiljøtiltak passer godt sammen!

6 kommuner i Nordland er med i prosjektet:

  • Bodø kommune: Fjærevassdraget
  • Bø kommune: Straumevassdraget
  • Narvik kommune: Saltvannet og Djupvannet
  • Rana kommune: Dalosvassdraget
  • Sømna kommune: Grøttemsvassdraget, Dalelva, Røyrmarka og bekkefelt mot Nordbotnet, Sørbotnet og Sømnesvika
  • Vefsn kommune: Dølo med sidebekker

For å kunne lage tiltaksplaner som både bedrer vannkvaliteten og legger til rette for best mulig drift, har NLR Nord Norge samlet inn en del data fra hvert bruk, der gårdbruker har gitt samtykke til det. Datainnsamlinga i prosjektet gir et relativt detaljert bilde av påvirkning fra landbruket og også et godt grunnlag for å bedre vannmiljøet.

Eksempler på relevant data for alle prosjektkommuner er: landbruksaktivitet og nøkkeltall i nedslagsfeltet, areal og antall gjødseldyreenheter fordelt på dyreslag, mengde og type husdyrgjødsel/mineralgjødsel beregnet spredt, jordprøveresultat siste 10 år, lagerkapasitet for husdyrgjødsel, lagringsplasser for rundballer og antall dekar spredeareal fordelt på spredemetode.

Selv om vi i dette prosjektet fokuserer på tiltak i landbruket, betyr ikke det at alle resultat om moderat eller dårlig vannkvalitet skyldes påvirkning fra landbruket. Flere kommuner har tatt vannprøver de senere årene, eller har planer om vannprøvetaking. Det kan gi et bilde av flere påvirkningskilder. Mye tyder på at det skjer tap av næringsstoffer også fra blant annet spredte avløp.

Tiltak og tilskuddsordninger

Basert på datainnsamlinga og befaringer lager vi tiltaksplaner til hver kommune og gårdbruker. Hvert gårdsbruk har ulike problemstillinger, så tiltaksplanene vil naturligvis være forskjellige. Flere av tiltakene vi anbefaler kan man få tilskudd for, mens andre tiltak skjer på egen vilje og innsats. Det er til syvende og sist gårdbrukeren som bestemmer hvilke tiltak som skal gjøres på sin gård. Nedenfor presenteres noen av tiltakene vi anbefaler.

På noen gårdsbruk kan det være at noen arealer har et høyt innhold av fosfor i jorda som ligger nært vassdrag. Dette kan føre til stor fare for utvasking av næringsstoff. Utvasking kan også skje ved lavtliggende arealer eller i hellende terreng. Aktuelle tiltak er å redusere tilførselen av mineralgjødsel eller bruke mineralgjødsel uten fosfor på disse arealene. Tilskudd til ‘ugjødslet kantsone’ gjennom regionalt miljøprogram (RMP), der en kantsone mot vassdrag ikke gjødsles, er effektivt. RMP er en tilskuddsordning som styres av Statsforvalterembetene, og det har stor betydning i dette prosjektet, da tiltak som er rettet mot vannmiljø og klimatiltak for vannforekomstene til prosjektområdene vil prioriteres.

Vi oppmuntrer også til mer miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel. Dette er kanskje den største utfordringen på grunn av manglende lagringskapasitet hos mange. Det er ikke optimal utnyttelse av husdyrgjødsla når man blir nødt til å spre husdyrgjødsel sent i sesongen, fra midt i august og utover høsten. Lagringskapasiteten er avgjørende for at gjødsla skal spres når plantene har størst behov for næring. Derfor har RMP innført tilskudd til bruk av tilførselsslange og stripespreder og tilskudd til de som sprer husdyrgjødsla før 15. august. Dette gir indirekte effekter på vannmiljøet. Et annet langsiktig tiltak er etablering av biogassanlegg som vil løse mange problemer knyttet til husdyrgjødsel og lagring. Sømna er den første og eneste kommunen i Nordland som er i oppstartsfasen av bygging av biogassanlegg. Her 53 gårdbrukere med og det skal settes opp flere husdyrgjødellagre rundt i kommunen.

Mer nøyaktig spredning av både husdyrgjødsel og mineralgjødsel er tiltak for vann og klima. Kanskje er det nå, med stadig høyere gjødselpriser, at seksjonsstyrt mineralgjødselspreder blir en del av maskinparken. Og for en presis gjødsling også med husdyrgjødsel, anbefaler vi husdyrgjødselprøve. Det gir svar på hvor mye mineralgjødsel som trengs i tillegg for å tilføre tilstrekkelig mengde næringsstoff.

Der det er mulig anbefaler vi også tilskuddsordningen Spesielle Miljøtiltak I Jordbruket (SMIL). Det kan for eksempel være steinsetting av et grøfteutløp, for når vannet har stor fart kan det fort grave seg bakover og jorda eroderer. Mens andre steder kan det være aktuelt å lage en fangdam som kan fange opp finstoff som silt og finsand som sedimenterer i dam/basseng. Gjennom SMIL gis det også tilskudd til selve planleggingsjobben, som NLR kan gjøre.

Veien videre

Rådgivere i NLR Nord Norge har gjennom prosjektperioden hatt mange samtaler med deltakerne om deres utfordringer og muligheter. Flere har påpekt at det trengs økonomiske insentiv for å iverksette mer omfattende tiltak, tiltak som krever økonomiske investeringer. For eksempel utstyr til separering av husdyrgjødsel eller utvida lagerkapasitet. Disse signalene tar NLR videre og det blir en del av oppfølgingen etter prosjektet.

NLR Nord Norge ønsker å takke vannområdekoordinatorer, kommunal forvaltning, deltakere og andre samarbeidspartnere for godt samarbeid så langt i prosjektet.

Landbruk og vannforskrift Foto IEBM
Kartlegging av miljøtilstanden og befaringer i vassdragsområdene har stått på agendaen i løpet av prosjektperioen. Foto: Ingvild Melkersen og Ingvild Lauvland Høie
Straume Bo Foto ILH
Kartlegging av miljøtilstanden og befaringer i vassdragsområdene har stått på agendaen i løpet av prosjektperioen. Foto: Ingvild Melkersen og Ingvild Lauvland Høie
Provetaking Akvaplan NIVA Ballangen Foto Ingvild LH
Kartlegging av miljøtilstanden og befaringer i vassdragsområdene har stått på agendaen i løpet av prosjektperioen. Foto: Ingvild Melkersen og Ingvild Lauvland Høie