Verdiprøving i høsthvete

Resultater fra verdiprøving i høsthvete 2023

Etter en fin innhøstingsperiode for vårkornet, ble det sådd mye høsthvete høsten 2022. Det var imidlertid ikke optimale forhold for vinterherding på grunn av mildvær og mye overskyet vær. Desember var kald, men de fleste steder kom det noe snø før jul. Videre ut over vinteren vekslet det mellom kalde og milde perioder. Det førte til stor variasjon mellom og innen distrikter i forholdene for høstkornet gjennom vinteren. Områder i indre Østfold hadde en periode med sterk kulde uten snødekke, mens områdene nærmere kysten var mildere. I områder i Vestfold hadde man i mars et isdekke i en del strøk, mens det var bart ved kysten. Nord for Oslo var det mer eller mindre snødekke mesteparten av vinteren, og vinterskadene på grunn av kulde ble noe mindre. Det var stor variasjon i plantedekket i høsthveten våren 2023, og mange åkere ble tatt opp. Men med store lokale forskjeller. Høsthveteplantene var svekket over store distrikter da våren kom, på grunn av en lang vinter, barfrost og angrep av snømugg. I Vestfold antar man at så mye som 75 prosent av åkrene ble sådd om, i søndre deler av Østfold bare rundt 5 prosent. På Romerike anslår man omsåingen til rundt 50 prosent av det sådde arealet. Hovedårsaken til omsåingen var tynne åkere på grunn av frostskader og noen steder isdekke, mens utgang på grunn av angrep av overvintringssopp hadde noe mindre omfang.

En vanskelig vinter ble etterfulgt av et svært tørt vær, og åkere som fra før av var tynne og i redusert kondisjon hadde dårlig vekst. På grunn av sein våronn ble en del åkere som utviklet seg dårlig utover i mai likevel ikke sådd om.

Det ble anlagt 8 forsøk med høsthvetesorter høsten 2022, fire på Sør-Østlandet og fire på Nord-Østlandet. Det var med 21 sorter i forsøkene. Feltene i Vestfold og på Apelsvoll ble avsluttet etter at plantebestandet om våren var notert. Utgangen var svært stor i de to feltene, og også noe ujevn uavhengig av sort.

I verdiprøvingen i høsthvete er det med både sorter som er egnet til mat og til fôr (tabell 26). Bosporus er en fôrhvete som er prøvd i tre år. Sorten ble trukket etter vinteren 2022/2023 på grunn av dårlig overvintring. Resultatene for sorten blir presentert i tabellen for 2023, men ikke i sammendraget for 2021-2023. Mathvetesorten GNSW1620, med navneforslag Lizzie, var oppe til godkjenning våren 2023. På grunn av at den mangler DUS-test (test på at den kan skilles fra andre sorter), er den ikke endelig godkjent. Det er fem av sortene som har vært med i verdiprøvingen i to eller ett år. Disse sortene blir lite omtalt i artikkelen, da en trenger mer resultater for å si noe sikkert om deres egenskaper.

Det blir normalt ikke satt inn noen bekjempelse mot overvintringssopp i forsøkene, men hvis feltverten mener det er behov for det, blir også forsøkene behandlet. I så fall blir hele forsøket behandlet.

I verdiprøvingen av høsthvetesorter blir sortene prøvd uten og med soppbekjempelse i vekstsesongen, det vil si at halve forsøkene blir behandlet med soppbekjempingsmidler. Feltene ble behandlet med 30 ml Propulse + 30 ml Delaro ved begynnende stråstrekning (BBCH 31), og med 80 ml Aviator Xpro + 15 ml Proline 250 EC ved skyting (BBCH 55). Både for 2023 og i sammendraget over år, presenteres resultater fra ubehandlede ledd og ledd med soppbekjempelse hver for seg.

I beskrivelsen av resultatene blir det lagt mest vekt på resultatene i gjennomsnitt for forsøkene i 2021–2023, spesielt siden det bare er med to felt fra 2023.