Solblom, Arnica montana, er en vill art i kurvplantefamilien som vi finner i kulturmark, slik som naturbeitemarker, skogsbeite, beitede myrkanter og semi- naturlige slåtteenger. Den trives i ugjødsla enger i tradisjonell drift, i glissen skog og på lynghei. Den er ikke kalkkrevende. Den var tidligere ei vanlig plante på Øst-, Sør- og Vestlandet.
Dramatisk på Sunnmøre
I 2019 og 2020 ble tidligere solblomlokaliteter på Sunnmøre undersøkt av John Bjarne Jordal og Kristin Wangen. Av 61 undersøkte lokaliteter på Søre Sunnmøre, finnes solblom nå på bare 27 av disse. Av 54 undersøkte lokaliteter på Nordre Sunnmøre er solblom gjenfunnet på 25 steder.
Også antallet blomsterstengler var sterkt redusert, særlig på myrkanter i gjengroing der tilbakegangen var mer enn 90 % på 17 år. På en av lokalitetene var endringen fra 7400 blomsterstengler i 2002 til 26 blomsterstengler i 2019. Dette er en nedgang på 99,6 %. Også ellers på Vestlandet er antall lokaliteter med solblom sterkt redusert.
Insektene forsvinner også
Det finnes insekter som er helt avhengig av solblom for å fullføre livssyklusen sin. Solblomengmøll finnes på bare noen få lokaliteter lengst sør i landet. På grunn av begrenset geografisk utbredelse er den vurdert som sårbar på rødlista. Denne møllen spiser på solblommens blader og overvintrer i bladene som unge larver. Den er avhengig av at det er litt "slapp" skjøtsel. Hvis alle solblomplantene er sterkt beitet på høsten, vil det ikke være larver igjen som kan overvintre.
Solblombåndflue og Solblomminèrflue er andre arter som er helt avhengige av solblom.
Hva kan vi gjøre?
Det viktigste vi kan gjøre er å fortsette med, eller ta opp igjen, tradisjonell drift der solblom fortsatt vokser. Rett og slett fortsette å ha dyr på beite, på innmark og i utmark. Men det skal ikke være hard beiting og ikke hele sesongen. Det skal ikke beites hardere enn at solblom står igjen og får frø seg og at bladene i rosetten får stå og ta imot solstrålene og samle energi. Storfe lar gjerne solblom stå i fred, men det er likevel lurt å følge med at det ikke blir for sterkt beitepress.
Uheldig
Beiting med sau kan være uheldig. Sauene liker solblom og kan lett gjøre mer skade enn gavn ved å spise bladene. Svært kortvarig sauebeiting om våren, før solblom spirer og mens rosettene er i tidlig utvikling, kan likevel fungere bra. Om høsten, når solblommen er avblomstret, vil ikke sauebeiting skade den.
Optimal skjøtsel på slåtteenga er å ikke gjødsle, slå enga seint og sørge for svak etterbeiting om høsten. Også her gjelder det at det ikke snaues, det må stå igjen litt. Gjødsling gir konkurransefortrinn for arter som vokser raskere enn solblom.
Trenger lys
Solblom kan formere seg både med krypende jordstengel og med frø. For at frøet skal spire må det ha kontakt med jord, og for at spira skal bli til ei plante trenger den lys. Beiting eller slått vil gi lys til ei lita spire. Tråkk fra dyr, gjerne storfe, vil lage sår i plantedekke som gir gode forhold for spiring. Solblom spirer også godt i utkanten av brente områder. For at solblom skal trives og bre seg utover med nye rosetter og ha kraft til å lage blomsterstengler, kan den ikke være skygget ut av kratt og andre høye vekster.
Litt hagebruk
Det kan være mulig å spørre noen som har solblom på eiendommen sin om å få noen frø, og så drive med litt hagebruk. Man kan formere opp solblom i hagen og senere plante den ut i eng eller beiter som har de riktige livsvilkårene. Det skal bare tas frø fra lokaliteter med mange blomsterstengler.
Tiltak nytter
I de omtalte undersøkelsene på Sunnmøre ble det observert økende antall blomsterstengler på en lokalitet der skjøtselen var tatt opp igjen. I Agder er solblomlokaliteter fulgt opp over flere år gjennom prosjektet "Arvesølv".
Opptellingen av solblom i Agder kan tyde på at arten responderer raskt på gjenåpning av landskapet og påfølgende skjøtsel. Restaurering av kulturmark og bruk av landskapet på tradisjonell måte med slått og beiting, gir resultater. Men det haster.
Kilder
