Langs vann har kantsoner en del åpenbare fordeler. Gode kantsoner som er riktig stelt forhindrer erosjon, og reduserer avrenning fra dyrka mark. Fisk trives mye bedre under vegetasjon, og får mye bedre mattilgang, da insektmengden øker både over og under vannflata. Skygge fra vegetasjon demper algevekst, og gir mye bedre forhold for de fleste vannlevende organismer. Skal laks og aure kunne gyte, må de ha tilgang til grus som ikke er tilgrodd med alger. Dyreliv og insekter på land trives også mye bedre om man har fungerende kantsoner.
Kantsoner mot vassdrag - utdrag fra regelverket
Treng jevnlig stell
Motorsaga bør nyttes jevnlig i kantsona. Trær som velter ut i elva vil kunne demme denne opp, og gi store problemer. Disse må fjernes. Gran er uegnet langs erosjonsutsatte strekninger, da de har et for grunt og dårlig rotsystem. Disse bør da også fjernes, men unngå for all del snauhogst. Likeledes trær/greiner som henger langt inn over enga må vekk for å kunne drive enga godt, og kunne nytte alt areal. Kantsoner som spiser seg innover enga reduserer arealet med dyrka mark, og til slutt verdien på gården. Minimumskravet for kantsonene er 2 meter bredde.
Bevist valg
Lystilgangen er i mange tilfeller det som begrenser plantetilveksten mest på våre kanter. Derfor er det fornuftig å regulere vegetasjonen som vokser på sørsida av enga. Skal man tynne i vegetasjonen, vil det på sørsida være en fordel å fjerne høytvoksende trær som eik, ask og gran, mens man sparer laverevoksende trær, slik som rogn, frukttrær og busker. I nordvendte kantsoner kan derimot høytvoksende tett vegetasjon være en fordel, da de vil kunne bidra med ly for vind, uten å gi skygge. Husk at beitedyra våre også har behov for vegetasjon de kan benytte som ly og skygge. Hensynet til biologisk mangfold gjør at det ikke er ønsket at man fjerner alt av høytvoksende trær. Det heter at man skal heller ikke skal endre plantesammensetningen på stedet. Or som står helt ned i vannkanten har en stabiliserende evne, og tåler svær mye før de velter. Fisk og småkryp trives svært godt blant orerøtter som stikker ut i vannmassen. Alt dette gjør at man må utøve et visst skjønn under arbeidet.
Drenssystemet skal gå gjennom kantvegetasjonen og ut i vannet. Ofte ser vi at røtter fra trær kommer inn og tetter hele røret. Særlig ask er kjent for å tette drensrør, men vi ser at også andre treslag gjør det samme. Slike trær må fjernes der det er et problem, og om nødvendig glyfosatbehandles. I kantsoner mot vassdrag er sprøyting forbudt innenfor 3 meter fra vannkanten, mens man i andre kantsoner kan søke kommunen om tillatelse ved eget skjema. Ved reparasjoner av drenssystemet bør det også benyttes tette rør gjennom kantsonen, slik at nye røtter ikke kommer inn gjennom slissene.
Fallproblematikk må løses. Har man etter hvert fått en kantsone som står høyere enn enga, må man gjøre noe med dette. I sjeldne tilfeller kan det være aktuelt å heve enga. Som regel er det mer aktuelt å forsøke å gjøre noe med kantsona. I praksis må man renske og stelle de naturlige vannveiene ut av teigen, slik at her ikke bygger seg opp med grus, organisk materiale eller i verste fall matjord etter pløying eller annen jordarbeiding.
