Bekjemping av kveke

04.09.2020 (Oppdatert: 22.09.2020) Stein Jørgensen

Kveka bør bekjempes når den er på sitt svakeste, det vil si når den er har 3-4 blader (kompensasjonspunktet). Da har den samlet det meste av næringa si i det overjordiske plantemateriale, og har ennå ikke begynt å sende næring ned i rota igjen.

Det er da du skal utpå med skålharva å kjøre. Det skal gjentas 2-3 ganger utover høsten, på tørr og lagelig jord. Når våren kommer venter du også til kveka er på 3-4 blad-stadiet og kjører da skålharva gjerne flere ganger, før ei god pløgsle.

Kveke vokser helt ned til fem grader.

Det er liten grunn til å stubbharve djupere enn 8-10 cm. Er stubbharvinga djupere, vil det være vanskelig å få gode velter.

Får du til dette kan du redusere kvekeproblemet vesentlig.

Kveka er lyselskende. Dersom du tar inn kraftig voksende kulturer, som grønnfôrblanding med havre eller bygg sammen med erter, vikke og raigras, vil dette dempe kvekas mulighet. Etter førsteslått vil raigraset vokse raskt. Dersom raigraset da blir slått eller beita flere ganger på ettersommeren og høsten, blir kveka utsulta.

Unngå jordarbeiding på høsten på erosjonsutsatt jord

Det er fordeler og ulemper med alt. Kraftig jordarbeiding om høsten på erosjonsutsatt jord er svært uheldig. Dette fører til avrenning av jord og næring, og forurensing av vassdrag. Ved hver jordarbeiding, vil man pumpe luft inn i jorda, og jordorganismene får en oppblomstring, dør og næringsstoffer frigjøres.

På erosjonsutsatt jord og i områder med mye nedbør om høsten, bør man vurdere jordarbeiding til våren. Det fungerer ofte bedre, men forsinka såing er igjen uheldig for avlingspotensialet. Grønnfor eller grønngjødsling kan eventuelt vurderes som alternativ.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.