Integrert bekjempelse av løkflue i Norge

06.04.2018 , Gerd Guren

For å kunne bekjempe løkflua som er på frammarsj i flere løkdistrikt i Norge, må man klare å forutsi når flua svermer. Gjennom et forprosjekt har NLR sammen med NIBIO vært med på å utvikle en ny felleprototype og starten på en modell for varsling.

Larver av løkflue i løk. Foto: Lars-Arne Høgetveit

I prosjektet Integrert bekjempelse av løkflue i Norge er det arbeidet med utvikling av metode for overvåking og varsling av løkflue. Det er ønskelig å forutsi når løkflua svermer, slik at man med større sikkerhet kan sette inn tiltak i form av behandling til rett tid. Det generelle  tiltaket er å behandle mot den voksne flua før den legger egg, og da er det viktig å vite når den svermer, hvor lenge den svermer og når svermetoppen er. Løkflua er på frammarsj i flere løkdistrikter i Norge.

Utvikling av prototypefelle for fangst av voksen løkflue
Ett delmål var å finne en prototypefelle for fangst av svermende voksne løkfluer uten bifangst av andre liknende fluearter. Tradisjonelle limfeller (som f. eks fanger gulrotflue) fanger mange flere typer fluer. Dette fører til at identifisering av løkflua blir svært arbeidskrevende, i og med fluetypene er like og det må mikroskopiering til for å skille de. I rapporten skriver Thöming at den mest lovende protofelletypen var en blå vannfelle med et par duftdispenser. Hensikten med å sette til duft er å tiltrekke seg løkflua og ikke andre liknende arter som kålflue og bønneflue. Duftkomponentene ble valgt etter litteraturstudie og egne duftoppsamlinger av duftstoff fra løkplanter. Det trengs nå videre utvikling av denne protofelletypen til kommersielt bruk.

Utvikle klimabasert modell for overvåking av løkflue basert på norsk forhold
Av tre mulige utenlandske modeller valgte prosjektet å teste den tyske simuleringsmodellen for løkfluas utvikling kalt SWAT under norske forhold og satt inn norske værdata. Det er sammenliknet innsamlede puppers utviklingstid i laboratorium og i felt som input av biologiske data i modellen.  I denne første simuleringen stemte modellen godt med praksis i Rogaland. Det var også samlet inn løkfluepupper fra to andre distrikter, men antallet var for lite til å kjøre forsøk. For å få et godt utbytte av modellen i praksis, må den koples mot overvåking av fangst på feller.

Behov for videre utredning og forskning
Prosjektet har vist at det er mulig å utvikle en modell som sammen med fellefangst vil gi en god overvåking av løkfluas utvikling. For å komme videre med dette er det nødvendig med en mindre arbeidskrevende identifikasjon av løkflua i fellene som f. eks molekylær ID. Felleprototypen må videreutvikles til kommersielt bruk og modellen SWAP må tilpasses videre til norske forhold.

 

Les rapporten og abstractet.

 

Les mer om biologien til løkflua og studier av overvåking og varsling av løkflua i denne fagartikkelen fra 2015.

 

Løkflue:
Løkflua har to generasjoner pr. år i Sør Norge, noe uvisst om den har mer enn en generasjon lengre nord. Løkflua overvintrer som puppe i jord og første generasjon av den voksne flua svermer i løkåkerene fra siste del av mai. Det legges egg ved løkplantene (enten på plantene eller i jorda tett ved plantene). Eggene klekkes og larvene søker ned i jorda og angriper løkplantene herfra. Etter ca 3 uker forpupper larvene seg. Annen generasjon svermer fra siste halvdel av juli.

 

 

Dette er prosjektet:
Type prosjekt: Utrednings- og forprosjekt fra Landbruksdirektoratet
Prosjektleder: Gunda Thöming, NIBIO
Prosjektperiode: 2015-2017
Samarbeid mellom NIBIO, NLR, Julius Kühn Institut Tyskland
Finansører: Landbruksdirektoratet, Gartnerhallen



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.