Fleirårig gras som dannar tette bestandar og mange lysskot. Kveke formeirar seg i hovudsak med krypande jordstenglar (vegetativ formeiring), men også med frø.
Det å ha "fleire bein å stå på", har i alle tider vore kjenneteiknet til robust og berekraftig landbruksverksemd. Andelslandbruk er no i ferd med å gje omgrepet ei meir bokstaveleg tyding.
Kveka er kanskje det verste ugraset i økologisk gulrot. Disse har med hell brukt (stein)strenglegger for å sålde ut kveke- og åkerdyllerøtter før drilling.
Det har versert en oppfatning hos rådgivere, Debio-revisorer og bønder om at det kun er tillatt med 17 kg total-nitrogen fra husdyrgjødsel i økologisk produksjon. Det som er viktig å være klar over, og som nok ikke har vært tydelig nok kommunisert, er at dette gjelder i sårbare områder definert etter EUs nitratdirektiv.
Epleskurv er en sykdom forårsaket av skurvsoppen Venturia inaequalis. Den er et av hovedproblemene i all epledyrking, og det krever innsats for å holde den i sjakk. Denne artikkelen forklarer biologien til soppsykdommen, og beskriver hvilke tiltak man kan gjøre for å beskytte eplene mot den.
Kva grunnar er det for å byrje med økologisk frukt? Kva er føremon og eventuell ulempe? Optimisme og framtidstru rår grunnen og det er planta mykje nytt etter moderne tettplantingsprinsipp siste åra. Litt uklare signal om økologisk drift, samt utfordringar med ymse skadegjerarar, uroar derimot litt.
"Eng er åkers moder" er et gammelt munnhell. I det tradisjonelle landbruket har enga vært den oppbygggende delen av vekstskifte med karbonfangst og gryndannelse. Hva kan vi gjøre for at enga trives både over og under bakken?
For å binde mer karbon enn det som brytes ned, må det jobbes med små og store valg som påvirker jordhelse og plantevekst. Hver gård og situasjon er unik. Det finnes derfor ikke en løsning for alle.
På kaliumfattig jord gir ekstra tilførsel av kalium økt grovfôravling. Frøblanding med den tetraploide kløversorten Reipo gav større avling enn frøblandingene med de diploide sortene Lea og Nordi.
Sortene Nansen og Fakse har gitt akseptabel avling og kvalitet for skrellepotet til industrikjøkken. Carolus gir dessverre for dårlig kvalitet i ferdigvaren.
Det er fullt mulig å oppnå en lønnsom kvalitetsproduksjon av økologiske jordbær. Prosjektarbeid og praktisk dyrking viser at dyrking av gode sorter på plast i tunnel gir 1 800 – 2 100 kg salgsvare per dekar og år. Merpris på minst 25 % sammenlignet med konvensjonelle jordbær gir lønnsomhet.
Sidan 2018 har norske geiter beita gjerdefritt på fleire gardar, og det er i gang uttesting på sau og storfe med mål om løyve i 2020. Nofence er ei norsk oppfinning som gjer det enklare å bruke utmarka til beite.