Det siste halvåret har større eller mindre bondedemonstrasjoner satt sitt preg på kontinentet, særlig i Nederland og Tyskland. Bøndenes hovedkrav er rettferdige priser for det de produserer. Det vil si priser som dekker produksjonskostnaden og en inntekt på linje med resten av samfunnet.
Nederland unntaket
Bøndene i Nederland skiller seg i så måte litt ut fra sine europeiske yrkesfeller. Her har demonstrasjonene vært rettet mot en dom i forvaltningsdomstolen som i mai 2019 erklærte ugyldig en omfattende handlingsplan (PAS) for å redusere nitrogenutslippet til verneverdige landskapsområder (Natura-2000 områder). Dette fordi målinger viste at tiltakene i planen ikke førte til de reduksjoner i nitrogenutslipp som planen forutsatte. Da resultatene av PAS uteble, fremmet natur- og miljøvernorganisasjoner samt tre provinser med svært tett husdyrhold sørøst i Nederland, krav om å erklære handlingsplanen for ugyldig. Og i mai i fjor fikk de altså medhold av domstolen.
Beskyttet, men truet
De samlede nitrogenutslippene fra industri, bygg og anlegg, trafikk og jordbruk er store i Nederland. Utslippene gjør betydelig skade på Natura-2000 områder, da de blir overgjødslet med nitrogenrik nedbør. En av konsekvensene er at stedegen vegetasjon med små nitrogen-krav forandrer seg til vegetasjon med store nitrogenkrav. Dette påvirker i sin tur økosystemet Natura 2000 områdene negativt, ettersom det biologisk mangfoldet blir utarmet. PAS ble utarbeidet i 2015. Den var ment å beskytte Natura 2000 områder mot nitrogengjødsling fra luften. I EU sammenheng har disse områder særskilt beskyttelses-status.
Dråpen
Konsekvensene av dommen i forvaltningsdomstolen ble dramatiskefor de regionene som ligger tett opp til Natura 2000-områdene. Før dommen ble alle nyinvesteringer godkjent når for eksempel bonden samtidig forpliktet seg til å gjennomføre tiltak for å redusere nitrogenutslippene, slik som beskrevet i PAS. Men da handlingsplanen ble dømt ugyldig, ble godkjenning av all utbygging som påvirket nitrogenutslippene til luften satt på vent. Det rammet særlig investeringer i landbruk, bygg, vei og industri. Sammen med andre svært strenge regler for bruk av husdyrgjødsel, ble dommen dråpen som fikk begeret til å renne over for husdyrbøndene. Fra oktober begynte bøndene å samle seg til store demonstrasjoner landet. Det hele kulminerte med at 10.000 traktorer lammet trafikken på motorveiene i det de kjørte til Haag, der regjeringen holder til. Dette ble etterfulgt av flere mindre demonstrasjoner, som pågår helt frem til i dag.
Farmer Defence Force
Allerede i mai 2019 begynte en del frustrerte bønder å organisere seg i en egen stiftelse, Farmer Defence Force (FDF). Bøndene var misfornøyd med at den offentlige debatten ga landbruket skylden for det høye nitrogeninnholdet i nedbøren. Samtidig mente FDF at også landbrukets egne organisasjoner var for ettergivende i forhandlinger med regjeringen om tiltak for å redusere nitrogenutslipp. Bøndene i FDF ønsker at også resten av samfunnet skal bli stilt overfor tilsvarende krav som deres egen næring.
Forhandler med regjeringen
For å komme ut av ”stoppsituasjonen” for godkjenning av investeringer, forhandler nå regjeringen og et eget utvalg sammensatt av de etablerte organisasjonene i landbruket samt Farmer Defence Force. Målet er å komme frem til midlertidige ordninger slik at en kan gi de nødvendige miljøgodkjenningene for planlagte investeringer. Og der står saken i dag.
For mye møkk
Landbruket i Nederland kan sammenliknes med havbruksnæringen i Norge. Landet er verdens nest største bruttoeksportør av landbruksprodukter, og tredje største nettoeksportør. Husdyr står for en stor del av produksjonen og er basert på innkjøpt fôr fra utlandet. Det blir det mye møkk av. For mye. Derfor er det innført strenge krav til bruk av husdyrgjødsel samt reguleringer for å holde produksjonen i sjakk etter at mjølkekvotesystemet i EU ble avskaffet i 2015.
Dyrt å utvide spredearealet
Etter at mjølkekvoten ble avskaffet, økte antallet kyr til rekordhøye 4,2 millioner. Mengden møkk ble etter hvert større enn det EU kunne godkjenne. For å få gjødselmengden ned igjen ble det derfor innført et kvotesystem for fosfor. Det førte til at antallet kyr gikk ned igjen. I tillegg er det detaljerte regler for hvor mye fosfor (og nitrogen) bonden kan bruke per dekar. Hver gård har også en utslippskvote for ammoniakk/NH3. Man har også et kvotemarked for fosfor og ammoniakk. Skal bonden utvide må han som oftest kjøpe fosforkvote, til en pris av ca. 500 euro (NOK 5 700) per kg fosfor. Skal bonden utvide med éi ku + påsett må han kjøpe 22 kg med fosforkvote. Det summerer seg til kr 125 400 i fosforkvotekjøp per ku + påsett. I tillegg må bonden også skaffe seg nok spredeareal, hvis han ikke har tilstrekkelig fra før. Jordprisen ligger på 5000 euro per dekar (ca. NOK 57 000). Kvoter og jord koster altså skjorta. Og bare ved optimal utnytting av nitrogen, fosfor og karbon i driftsopplegget, er det mulig å holde disse ”miljøkostnadene” nede på et levelig nivå. Det blir nå forsket mye gjennom praktiske tiltak på gårdsnivå for å øke utnyttingen av nitrogen og fosfor, samt for å se om tiltakene svarer seg.
Noen vil bruke mer husdyrgjødsel
De dyktigste grovfôrbøndene tar store avlinger, opp mot 1800 kg grastørrstoff per dekar. De mener derfor at de kan bruke mer husdyrgjødsel enn det som nå er tillatt. Prosjekter er i gang hvor disse bønder får lov å bevise at de ikke har større tap av nitrogen og fosfor, selv med bruk av større mengder husdyrgjødsel og tilsvarende mindre kjøp av kunstgjødsel. De dyktigste husdyrbøndene (fremtidens bønder), ønsker å bli vurdert ut fra egne prestasjoner i gardsdriften - at det skal være egen avlingsoppnåelse som skal ligge til grunn for hvor mye husdyrgjødsel bonden får lov å bruke. Økt forbruk av husdyrgjødsel må tilsvarende føre til reduksjon i bruken av kunstgjødsel, slik at totalforbruk av N og P ikke endrer seg. Bøndene går med på at dette skal kunne dokumenteres og kontrolleres. Det betyr krav til mer registrering og mer analysering - i praksis mer nøyaktige avlingsregistreringer, flere jord- fôr- og husdyrgjødselprøver. Slik får bonden vite mer og da kan han/hun planlegge mer presis. Med andre ord, mer presisjonslandbruk.
Ønsker tilpassede forskrifter
Dagens gjødselforskrifter i Nederland er stort sett generelle og gjelder for alle. Om bonden har høye eller lave grovfôravlinger, har det ingen betydning for kravet til spredeareal og ingen betydning for maksgrensen for N og P gjødsling. Som i Norge må alle forholde seg til samme krav. De dyktigste bøndene i Nederland (og sikkert også på Sør-og Vestlandet) ønsker seg forskrifter som tar hensyn til grovfôravlingen de oppnår på egen gard.
Det betyr:
- Jo større avling, jo større tillatte mengder med husdyrgjødsel og større maksgrense for N og P gjødsling.
Det forplikter:
- Tapet av N og P målt i kg per dekar skal ikke overstige de fastsatte grenseverdier i forskriftene. Og det skal dokumenteres.
I praksis betyr det:
- Bonden må måle opp avlingene for hver slått.
- Det skal tas fôrprøver for hver slått.
- Det skal tas prøver fra husdyrgjødsel for hver utkjøring.
- Det skal føres et kretsløpsregnskap
for gården som viser kretsløpet av nitrogen, fosfor og karbon i gårdsdriften. Det siste punktet er siden 2018 et krav fra meieriene til alle mjølkeprodusenter for å få betalt for mjølka si. Siden 2015 har en del mjølkeprodusenter i Nederland satt i gang et offentlig godkjent pilotprosjekt for å se om et regelverk som tar hensyn til avlingsnivået kan fungere i praksis. Fungerer det, så vil en vurdere om fremtidige krav i forskriftene kanskje kan bli slik:
- Det blir stilt krav til en viss minste utnytting for tap av nitrogen og fosfor i de forskjellige deler i kretsløpet på gården. Tilsvarende blir det stilt krav til en maksimum grense for tap av N og P, målt i kg per dekar. Grenseverdiene kan variere med jordarten. Punktum finale.
Med et slikt opplegg er det opp til bonden å tilpasse driften slik at han/hun holder seg innenfor disse kravene. Med andre ord mer frihet, men også mer forpliktelser. Resultatene fra Nederland så langt er oppløftende. Undertegnede besøkte to av prosjektdeltakerne, Johan og Carla Dekker, som uttalte følgende: ”Vi har grasavlinger av toppkvalitet opp imot 1 800 kg tørrstoff per dekar. Vi har i utgangspunktet for lite spredeareal. Men på grunn av de store avlingene får vi nå lov å bruke mer husdyrgjødsel enn ellers. Resultat: Mer bruk av husdyrgjødsel på egen gård og tilsvarende mindre husdyrgjødseltransport ut av gården, og mindre kunstgjødselkjøp. Bedre økonomi for oss og bedre for miljøet”.
Ny gjødselvareforskrift
I Norge er ny gjødselforskrift i emning. Mange mjølkeprodusenter som tar store avlinger er bekymret for at forskriften blir så streng at det kommer til å gå ut over avlingsnivået, at det på sikt fører til utarming av jorda, samt at økonomien og miljøet får lide. I Grovfôr 2020-prosjektet kom det blant annet fram at store grovfôravlinger er viktig for å oppnå lave grovfôrkostnader. Og store grovfôravlinger i kombinasjon med god utnytting av næringstoffene gir også mindre kraftfôrkjøp og mindre klimagassutslipp. Et mest mulig lukket kretsløp i driften vil med andre ord være ”vinn vinn, sim sala bim”. Kanskje skulle vi kjørt et lignende pilotprosjekt som det i Nederland her hos oss på mjølkebruk med store grasavlinger?
