Mona Solum var ferdig med en større utbygging av melkefjøset i 2017. Hun var i ferd med å øke produksjonen til 450 t melk og framfôring av 80 okser da tørkesommeren 2018 endret forutsetningene vesentlig for henne. Grovfôravlingene sviktet, og hun måtte skaffe erstatningsfôr. Hun valgte å benytte en del halm i fôrrasjonen, dette medførte at den gode utviklingen i melkeproduksjon snudde til stor nedgang. Hun valgte også å redusere på kjøttproduksjonen for å spare på grovfôret.
Disse valgene medførte at mye av de planlagte inntektene som skulle forsvare låneforpliktelsene uteble, og hun kom langt på etterskudd med å betale regninger. Dette var en veldig vanskelig tid, erindrer Mona. Hun hadde heller ikke en besetning til å produsere de volumene hun hadde investert og tatt opp lån med utgangspunkt i. Det var derfor mye spekulering på hvordan hun skulle komme seg ut av de økonomiske utfordringene som hadde oppstått. Banken var velvillige med avdragslettelser og tilleggskreditter, men det ble ikke satt inn i et større system slik at problemene bare ble skjøvet framover i tid.
I 2020 ble oppfølging med gårdsråd etablert, av tiltakene var en lengre periode med avdragslettelser slik at Mona fikk bygd opp besetningen for å komme opp i planlagt produksjon. I tillegg ble det en jevning oppfølging av økonomien på gården med budsjett og målsettinger for drift. I starten var det økonomirådgiver i NLR, bankrådgiver, samboeren og Mona som utgjorde gårdsrådet. Når Mona fikk et system å støtte seg til i gårdsdriften og forutsigbarhet til at de store likviditetsutfordringene ble håndtert ble fokuset flyttet til å arbeide for å bedre produksjonsresultatet. Gårdsrådet ble utvidet med produksjonsrådgiver i Tine og regnskapsfører, som er med i møter når deres kompetanse er ønsket for å nå nye målsettinger.
Gårdsrådet har fire møter i året. I februar er det en grundig gjennomgang med tanke på ambisjon for drift og økonomiskresultat for kommende år. Tine Produksjonsplan, kalkyler og forrige års regnskap er nyttig grunnlag for det budsjettet som skal utarbeides. Det settes opp tiltak som Mona skal arbeide med i driften i året som kommer. Dette følges opp med å sammenstille regnskapet med budsjettet for hver mva-termin, som følges opp med møte i gardsrådet etter et halvår og utover høsten. På senhøsten evalueres effekt tiltakene, og en begynner å planlegge neste år. Mona synes at dette gir forutsigbarhet, hun vet hva hun har i vente og hun slipper de store overraskelsene som tidligere har vært en belastning. Hun opplever det som en trygghet å ha god oversikt over egen økonomi, og at det blir mye lettere å kommunisere med samarbeidspartnere som f.eks bank.
De økonomiske forutsetningene ble vesentlig endret med stor prisvekst på innsatsfaktorene og det likvidet handlingsrommet krympet. Det er først i 2022 at Mona igjen betaler avdrag på alle lån.. Gjennom gårdsrådet hadde Mona både et system for å fange opp slike endringer, og mennesker som kjente driften og økonomien hennes godt. Disse uforutsette hendelsene kunne Mona finne en løsning på gjennom systemet og relasjoner som er etablert, uten at det medfører søvnløse bekymringer.
Mona har en positiv erfaring med å søke råd, hun synes det er veldig greit å arbeide systematisk med å forbedre økonomien på gården, og å ha mennesker rundt seg som kan støtte henne. Hun anbefaler andre som sliter med stram økonomi om tidlig å ta kontakt med rådgivere, regnskapsfører og bankrådgiver for å sette inn tiltak før problemene blir for store. Dette er også et ønske fra banken sier Solveig Bergin, som er bankrådgiver. Banken ønsker å bistå sine kunder, det er mye enklere for banken å bistå med refinansiering, avdragslettelser i en periode dersom de blir involvert tidlig.
Om kostnadene knyttet til gårdsrådet sier Mona at det er klart at det koster noe når det er flere involvert, men at det er verdt det. Hun anslår at hun bruker 15-20.000 kroner i året på hjelpen hun får, men opplever stor gevinst med at mennesker med ulik kompetanse i felleskap bistår henne i nå hennes målsettinger med å være gårdbruker.
