Økologisk poteter må dyrkes uten bruk av kjemiske midler mot tørråte, ugras og insekter. Høstinga må også foregå uten bruk av kjemiske midler til nedvisning av potetriset før opptak. Det skal bare brukes organisk gjødsel (husdyrgjødsel) eller spesielt godkjent gjødseltype. Dette gir utfordringer for produsenten med begrenset metodevalg i plantevernet, og gjødsel som ikke alltid er like lett å passe til potetplantenes næringsopptak. Denne artikkelen er et resultat av SLF-prosjektet: "Systematisere og spre kunnskap innen økologisk potetdyrking".

Vekstskifte og jord

Et romslig vekstskifte er avgjørende for å unngå mange av skadegjørerne i potetåkeren, potetcystenematoder (PCN), lys ringråte, jordboende virus, tørråte, ulike skurvarter og storknollet råtesopp.

Disse gir utfordringer for all potetdyrking, og tørråten er spesielt utfordrende i økologisk dyrking.

Det bør være minimum 3 år uten potet på de enkelte skiftene. I disse åra bør ugraset bekjempes. I økologisk jordbruksproduksjon er det ofte engvekster. Disse kan være gunstige vekselvekster for potetene, men også gi oppformering av kjølmark. Ett år med korn eller lignende mellom graset og potetene kan være gunstig for å dele opp torv, fordele planterester og forbedre kaliumtilstanden, som kan være låg etter langvarig eng.

Til økologisk potetdyrking bør jorda være næringsrik og i god hevd, med pH mellom 5,5 og 6,0 og høyt innhold av makro- og mikronæringsstoff. God drenering og vanningsmuligheter er svært gunstig, likeså ei steinfri jord uten for høyt leirinnhold.

Velg helst luftige jorder til poteter, og unngå lågtliggende arealer der luftfuktigheten ofte er høg utover ettersommeren. Skyggefulle kanter og hjørner bør også unngås. Der er både tørråtepresset og angrepet av kjølmark størst. God avstand mellom potetåkrene er også gunstig.

Steinfjerning Per Steinsholt
Steinfjerning med steinstrenglegger. Foto: Per Y. Steinsholt

Jordarbeiding


Ei god pløying er det beste grunnlaget for jordarbeidinga, og for å bekjempe rotugras og flerårige ugras som kveke, åkerdylle, åkertistel og tunrapp. Dette gjelder all potetdyrking. Høstpløying er gunstig, men vårpløying kan være å foretrekke for rask opptørking om våren - særlig på siltjord som lenge kan være kald og fuktig. Pløyinga stopper den kapillære transporten av vann opp fra undergrunnen.

På morenejord må stein og klump over 30 mm fjernes eller strenglegges før potetsetting. Jorda må være løs og laglig ned til 20 cm for at potetene skal trives.

Settepoteter

Friske settepoteter er avgjørende for all potetdyrking. Tørråte, virus, sopp- og bakteriesjukdommer oppformeres raskt i settepoteter som brukes år etter år. Derfor anbefales jevnlig innkjøp av sertifiserte settepoteter i all potetproduksjon, ikke minst i økologisk dyrking. Årlig innkjøp av 15 % av settepotetene for egenoppformering kan være en løsning for å redusere innkjøpskostnaden, men krever en egen innsats for å holdes mest mulig sjukdomsfrie. Innkjøp av alle settepotetene annet hvert år kan også være en god metode for å holde sjukdomsutviklingen under kontroll.

Å bruke det samme settepotetpartiet år etter år, og ta ut de minste potetene som settepoteter vil gi overrepresentasjon av sjuke knoller som settepoteter. Årsaken er at sjuke planter gir flere småknoller i settepotetstørrelse enn friske planter. Med tørråte som hovedproblem for økologisk potetproduksjon er friske settepoteter helt nødvendig. Se også artikkelen "Økologisk settepotetproduksjon på støler i Veldres og Nord-Østerdal" her i boka.

Settepotetstørrelsen bør være jamn, 60-80 gram med maksimum 10 mm variasjon. Er det stor variasjon vil åkrene spire ujamnt og gi ulike knollstørrelser i avlinga. Dette gjelder særlig i settepotetoppformeringa, men også når markedet vil ha jamnstore poteter.

Lysgroingsbilde Per Steinsholt
Lysgrodde settepoteter gir en god start på veksten. Foto: Per Y. Steinsholt

Settepotetbehandling

Settepotetene må forbehandles før setting, helst med lysgroing, for å gi rask oppspiring og tidlig utvikling før tørråtesmittepresset blir for høgt. Det er normalt å lagre settepotetene ved 4 oC fram til 4 veker før setting. Deretter lysgros de ved 12 oC de siste 4 vekene før setting. Spiretrege sorter trenger mer varmesum enn sorter som spirer lett - se oversikter over sortenes spiretreghet i kapitlet om "Sorter og sortsprøving" i denne boka. Normal varmesum er 224 oC i lysgroingstida (antall dager x temperatur > 4 oC). Lang lysgroing ved lågere temperatur enn 12 oC vil gi få og store knoller - noe som er gunstig i tidligpotetproduksjon - og trolig også i økologisk produksjon der en ønsker god salgbar avling før tørråten ødelegger riset.

Lysgroing kan foregå innendørs i kasser med lysstoffrør (50-100 lux) eller utendørs i sekker. I den første perioden kan sekkene stå innendørs uten lys, men må ut i sollys når groene er 5 mm lange for å stoppe lengdeveksten. Da kan de stå i plasttelt eller kjøres inn om natta. Det er gunstig med høg luftfuktighet i lysgroingsperioden, men knollene må aldri bli fuktige.

Dersom det ikke er mulig å lysgro settepotetene må disse oppvarmes før setting. Det gir mindre effekt enn lysgroing, og kan gi tynne, lange groer som faller av settepotetene hvis settinga blir utsatt. Men setting av kalde knoller vil gi sein spiring og utsatt vekst.

Setting

Potetene bør ikke settes før temperaturen i jorda er stabil varm, helst ca. 8 oC i 8 cm dybde midt på dagen. Da vil potetene spire raskt og kunne "vinne kappløpet" med svartskurv og stengelråte som begge kan gi stor skade. Det er bedre å holde settepotetene oppe i lyset i groingssekker enn nede i kald og utrivelig jord hvis været er kjølig. Særlig er dette viktig for spiretrege sorter.

Settedybda bør være ca. 3 cm under utjevnet "flatt land" med ca. 7 cm jorddekning over. Dette vil gi rask oppspiring, men hvis sortene har lett for å bli grønne kan de settes litt djupere. Seintspirende sorter bør likevel ikke settes djupere enn normalt. Pakking av fåra ved eller etter setting vil kunne redusere skurvangrep på knollene.

Setteavstanden tilpasses sort og bruken av potetene. Normal setteavstand er 30 cm. Jamn setteavstand vil gi jamn utvikling og jamn knollstørrelse. Radavstanden bør være 80 cm eller parfårer med 75/85 cm avstand.

Breie fårer gir mindre grønne knoller, mindre skader av traktorhjula og mer jord for radrensing og opphypping.

Gjødsling

Husdyrgjødsel er det viktigste gjødselmiddelet i økologisk potetdyrking. Men mye av nitrogenet i husdyrgjødsla frigis først på ettersommeren og høsten når potetplantene skal avslutte veksten. Det må derfor brukes begrensede mengder husdyrgjødsel. Og i strøk med stor tørråtepress vil poteter med liten tørråteresistens visne raskt ned og ikke ha behov for mye N. Hvis vi ikke kan forvente ei avling på mer enn 2-3 000 kg/daa må gjødsla begrenses til 8-(10) kg N pr. daa. Det bør derfor gjødsles med 1-3 tonn husdyrgjødsel pr. daa, minst med småfegjødsel som inneholder mer nitrogen og kalium enn storfegjødsel. Nitrogenrik hønsegjødsel og land kan føre til lågt tørrstoffinnhold og dårlig potetkvalitet. Helst bør husdyrgjødsla analyseres for nitrogen, og likeså jorda om våren, for å beregne riktig gjødselmengde. I praksis må husdyrgjødsla spres jamnt og nøyaktig for å unngå overgjødsling på flekker i åkeren. Det finnes også enkelte spesielt godkjente gjødseltyper til økologisk produksjon.

Enkelte potetsorter mørkfarges mer enn andre. Disse kan ha behov for rikelig kaliumgjødsel.

Rotugraset vanskelig Per Steinsholt
Rotugras som åkerdylle er vanskelig å bekjempe. Foto: Per Y. Steinsholt

Ugrasbekjemping og hypping

Ugraset bekjempes mekanisk i tørt vær ved mange gangers kjøring fra før oppspiring til og med siste hypping. Frøugraset bekjempes best på frøbladstadiet før potetene spirer. Det er mange utstyrstyper. Nettharver, langfingerfelt og rullestjernehakker er de mest aktuelle ved siden av skjær og gåseføtter. I tørt vær visner de små frøugrasplantene lett, men rotugraset er vanskeligere å bekjempe. De såkalte rullestjernehakkene gjør godt arbeid mot kveke, åkerdylle og tistel. Planering av fårene og oppbygging igjen med hypping flere ganger er gunstig

Slutthyppinga bør foregå på 15-25 cm rishøgde, seinere hypping skader planta. Det er svært aktuelt å kjøre 2 ganger med rulleskjær - første gangen ved 10 cm ris uten å dekke riset. Utsett aldri hyppinga til regnet overtar, og plantene blir for store. Fårene bør være høge og breie for å gi minst mulig grønne knoller, og størst mulig beskyttelse for tørråtesmitte på de nye knollene. Der traktorhjula ikke går kan tomfårene være smale.

Vatning

Start vatninga tidlig - allerede i juni. Potetplanta trenger vatning fra ca. 2 veker etter oppspiring. God fuktighetstilgang vil gi mange knoller under hver plante. Flatskurv, vekstsprekker, kolv og andre indre defekter dannes allerede i knolldanningsfasen. Ujamn fuktighet i jorda vil gi utsatt utvikling og modning på knollene, og redusert tørrstoffinnhold. Potetplantene trenger 3-4 mm vatn pr. døgn i godt voksevær, og helt fram til 1-2 veker før risknusing.

Torrate Borghild Glorvigen
Tørråte er den verste fienden for i en økologisk potetåker. Foto: Borghild Glorvigen

Tørråte

Tørråten må bekjempes forebyggende i all potetdyrking. Potetsortenes ulike resistensegenskaper mottørråte er svært viktig i økologisk dyrking. Bra resistens i riset vil forsinke angrepet, men viktigst er resistens på knollene. Dessverre er mange nye sorter med gunstige egenskaper lite resistente mot tørråte. Sortermed rask knollutvikling er gunstig for å få stor avling før tørråten angriper, og potetåkeren må gis de beste vilkår for å oppnå dette.

Avfallshauger må fjernes før oppspiringa av sjuke potetplanter. Vekstskifte og luftig plassering i landskapet er tidligere nevnt, i tillegg til friske settepoteter og lysgroing. Moderat gjødsling og god jordoverdekning av potetene i fåra er gunstig. Ved vanning bør bladverket få lange opptørkingsperioder slik at tørråtesporene ikke får angripe.

Sikadeskader i innlandet Per Steinsholt
Sikader suger saft på bladene. Etterhvert bøyer seg bladkantene seg oppover. Foto: Per Y. Steinsholt

Insekter

Sikader og teger kan gjøre stor skade i potetåkrer, men er svært vanskelig å bekjempe økologisk. I enkelte felt under tørre forhold i innlandet har sikadeskader ødelagt hele riset før tørråten kom. Sorter med lite ris er mest utsatt. God agronomi, god vekstkraft i plantene og vatning er tiltak som kan redusere også disse skadene.

Steinsholt risknusing 5 4 3
Bladmassen fjernes med risknusing. Foto: Per Y. Steinsholt

Risknusing

Vekstsesongen må avsluttes med mekanisk risknusing før tørråteangrepet er for stort, helst før 20 % av riset er angrepet. Riset på sorter som er svake mot tørråte på knollene må knuses tidlig, men det vil ofte være en balansegang med ønsket om store knoller. Risknusing bør foregå i tørt vær for å tørke opp risrestene, og redusere faren for tørråteoppsmitting ved opptak. Etter risknusing kan det være aktuelt med propanflamming av risrestene for ytterligere å redusere tørråtefaren, men bare propanflamming alene er lite aktuelt.

Steinsholt poteter Troll 5 4 3
Vellykket avling av økologisk Troll. Foto: Per Y. Steinsholt

Høsting

Potetplantene bør vise modningstegn ved høsting dersom riset ikke allerede er nedvisnet av tørråte. Risknusing letter høstinga, avhengig av opptaksutstyret som brukes. Det bør gå ca. 10 dager fra risknusing til opptak for at skallet på knollene skal tåle mekanisk påkjenning, og knollene løsne fra riset. Potetene må høstes skånsomt, og det bør alltid følge med noe jord oppover i høstemaskinene som "støtputer".Jordtemperaturen bør være 8 oC eller mer ved høsting. Då tåler potetene handtering uten å få ødeleggende skader, skader som også kan være innfallsporter for tørråtesmitte. Høsting i tørt vær mens jorda enda er tørr vil redusere faren for tørråtesmitte, og rask opptørking av knollene etter opptak vil også redusere dette angrepet. Tørt vær og rask opptørking vil også være gunstig mot stengelråte og andre potetsjukdommer. Et par timer utendørs hvis været er gunstig uten sterk sol kan anbefales. Det er gunstig å heve potettemperaturen før innkjøring, men det må ikke skje etter at potetene er i hus.

Lagring

Først må potetene forlagres ved samme temperatur eller litt lågere enn knolltemperaturen ved innkjøring. I denne første lagringsperioden må knollene sårheles for påkjenningene de fikk ved opptak. Denne sårhelingen går raskest ved høg temperatur (12-15 oC), men oppvarming av lageret i denne fasen vil gi kondens på knollene og mye sjukdomsangrep. Lagringslufta skal ha høgt fuktighetsinnhold, men potetene må aldri bli våte i overflata. Dette er særlig viktig når det er mistanke om angrep av tørråte eller annen råte.

Etter sårheling 2-3 uker senkes temperaturen gradvis til stabil lagringstemperatur 3-4 oC fra midten av desember. Dette gjelder matpoteter og settepoteter, mens poteter til oljekokte formål må lagres ved 6-8 oC, avhengig av anvendelsen. Potetene ånder i lagringsperioden, og trenger litt frisk luft hele vinteren.

Før sortering og handtering ved levering må potetene varmes opp igjen for ikke å få skader og støtblått, men det må bare skje kort tid før levering for å unngå groing i resten av lageret.