Poteter er en viktig kilde av karbohydrater og næringsstoffer for mennesker og husdyr. Stivelse, vitaminer og mineraler (særlig vit. C og kalium) gir poteten høy næringsverdi. Men feil håndtering kan redusere kvaliteten eller i verste fall gjøre knollene uspiselige.
Grønnfarging skjer når knollene blir utsatt for lys. Selve grønnfargen (klorofyll) er ikke farlig, men forteller om forhøyet innhold av det giftige stoffet solanin. Solaninmengden varierer fra sort til sort, men er i tillegg påvirket av lys, temperatur, mekaniske skader og lagringsforhold. Tørke og varmestress kan også føre til økt produksjon av glykoalkoider i knollen under vekstperioden.
Generelt sett er dyp nok setting og godt jordekke alt som trengs for å unngå grønnfarging ute på jordet. Sett poteten 3-4 cm under flatt land med overdekking på 6-8 cm (målt fra toppen av settepoteten). God jordekking oppnår man med 1-2 gangers hypping, gjerne med drillformer.
Det er likevel mange faktorer under dyrking og lagring som påvirker risikoen for grønnfarging. Vi skal se på noen av dem.
Trivsel i fåra
Potet trives best i en porøs og lett jord med godt jorddekke over knollene. Poteter kan dyrkes i nesten all slags jord, bortsett fra stiv leire og tett siltjord. Jord med god struk- tur er å foretrekke, da den tåler flere sykluser med fuk- ting/opptørking uten skorpedannelse, sprekker og slam- ming. Drenering av arealet gir bedre forhold mellom luft og vann i jorden, og gir et større tidsrom for jordarbeid- ing om våren uten fare for skadelig jordpakking. Jord- pakking reduserer avlingspotensialet, og er svært uheld- ig i potetproduksjon. Pakking av jorda fører til en hard såle som reduserer mulighetene for god hypping (tilgjengelig jordmengde blir redusert), dårligere drenering og økt energiforbruk.
Jord med pakkeskader gir dårligere vekstvilkår for røtter og stoloner, og kan føre til flere grønne knoller. Jordløsning kan løsne jordsålen og forbedre jordkvaliteten, men pakkingsskader kan også gi varig avlingsreduksjon.
For å beskytte årets avlinger mot grønnfarging er det viktig å bearbeide jorden grundig. Vårpløying gir raskere oppvarming og opptørking av kalde jordarter (mold-, silt- og leirjord) og reduserer samtidig forekomsten av flerårige ugras. Stein og klump over 30 mm er uønsket og kan føre til misform og mekaniske skader under opptak. Steinstrenglegging er en nødvendighet på steinrik jord, men kan begrense jordmengden som er nødvendig for god vekst hos potetplantene.
Jordens vannhusholdning og ionbyttekapasitet er avhengige av leir- og moldinnholdet. Flerårige forsøk har vist at eng med husdyrgjødsling i omløpet ikke reduserer mengde av organiske stoffer i jorden, men jordarbeiding vil redusere mengde av karbon i jorden og endre jordens evne til å holde på fukt og næring. Forgrødeeffekten etter eng kan gi mye nitrogen i tørre og varme somrer og resultere i misvekst, vekstsprekk og grønnfarging av større knoller som gror ut fra fåra. For mye nitrogen kan gi umodne knoller ved opptak, som kan gi mye flassing, lavt tørrstoff.
Drillform og radavstand kan også ha en betydning for grønnfarging av poteter. Større radavstand gir mer jord for hypping. Og drillen bør ha avrundet, og ikke spiss form. Forsøk i Polen (2004- 2006) har vist effekt av drillhøyde på andel grønne knoller (%) i avling av ulike potetsorter. God plass i fåra er viktig særlig for sorter som danner knoller et stykke fra morpoteten, f.eks. Peik, Saturna, Mandel og Olva. For industrisorter som vokser seg store, som f.eks. Innovator er det også viktig med god plass i fåra.
Dyrking på seng med 2-3 rader per seng er praktisert i andre deler av verden. Knollene får mer jord rundt seg i ei seng, og det gir mer stabil temperatur og bedre vannhusholdning.
Friske settepoteter
For å lykkes med potetproduksjon er det viktig med friske settepoteter som spirer rask og jevnt i åkeren. Lysgroing og beising av settepotetene er med på å sikre at nye spirer blir beskyttet mot angrep av sykdommer. Det er svært viktig å beise settepoteter der drillen formes ved setting og der en praktiserer dyp setting med drillformer. Når drillen blir formet ved setting går det ofte lengre tid fra setting til oppspiring enn ved tradisjonell setting og hypping.
Planter som er angrepet av svartskurv spirer ujevnt, og ledningsvevet blir ødelagt. I vekstsesongen kan det derfor danne seg luftknoller og knoller høyt opp i drillen. Disse knollene blir lett grønne.
Blindfårer og kjørespor
Faste kjøre-/sprøytespor med større radavstand gir mindre tråkking på fårene, og reduserer risikoen for mekaniske skader på knollene. Hypping av en god mengde jord reduserer også faren for at drillen sprekker opp. Setting med blindfårer til kjørespor er også noe en kan vurdere. Tapt areal i blindfårene kan gjenvinnes med investering i større åkersprøyte, som kan dekke et bredere areal per kjøring. Det blir færre kjørespor, og økt kvalitet på avlinga med reduksjon av mekaniske skader knyttet til kjøringa.
Risknusing kan også føre økt grønnfarging, ettersom fårene sprekker opp, og lys trenger ned til knollene. For å minske faren for grønnfarging bør risknuser være utstyrt med et hjul på toppen av raden for å pakke jorda og tette sprekkene i drillen. Dette har også en tilleggseffekt mot tørråte på knollene.
Vann og erosjon
Potet krever jevn fuktighet fra spiring og til avmodning. Maksimal vannmengde, avhengig av jordtype, bør ikke overskride 25- 30 mm pr vanning. Mer vanning gir oftest tap av næring og kan føre til jorderosjon og at drillen vaskes ned og knollene eksponeres for lys. Dette gjelder spesielt tidlig i sesongen, før potetplantene har oppnådd en viss vekst. Vanningsvogner er ganske populære og kan benyttes og flyttes mellom flere kulturer. For store vannmengder og -dråper kan føre til erosjon av driller.
Lys og temperatur på lager
Ulike sorter kan reagere ulikt på eksponering av lys og temperatur. Forsøk hos Nofima som simulerer lyseksponering i butikken med lysrør/LED-belysning i 20 oC, viser at Mandel er en av de mest følsomme sortene, og ble misfargede allerede etter 24 timer med lyset på.
Asterix, Folva, Hassel og Rutt ble alle misfarget før det hadde gått 36 timer, mens Nansen ble grønne innen 48 timer, og Celandine innen 60 timer.
Lav temperatur (optimalt ca. 4 oC) bremser de fysiologiske prosessene i knollen. Effekten av temperatur ble også påvist i forsøket, der Mandel var grønn innen 24 timer ved 20 oC, mens ved 6 oC har grønning oppstått innen 8 dager.
Derfor skal potet ha det mørkt og kald: 2-4 oC for settepotet, 4 oC for matpotet, 6-8 oC for chipspotet og poteter til fritering.
Frilegging av potet etter opptak er ikke så vanlig her i landet, men dette kan også brukes for å fjerne fuktighet fra potetknollene før de blir lagt på lager. Potetene legges på bakken om morgen og tas opp om kveld og kjøres under tak. Eventuell fortørking i kasser under tak er et godt tiltak som reduserer faren for en del sjukdommer på lager (sølvskurv, svartprikk og blæreskurv). Knoller må ikke bli utsatt for lys lenger enn nødvending. Kjør potetene inn på mørkt lager så snart de er klare.
