Avfallshauger
Potetavfall gjenglemt i en jordhaug fra i vinter kan lett bli smittekilden til et tørråteangrep. Det er viktig at en er klar over smittefaren, og at en gjør noen grep som hindrer innsmitting til potetåkeren.
Tips til håndtering av avfallshauger
1. Sørg for å ikke legge avfall fra potetsortering (særlig knoller og planterester) i avfallshaug.
2. Har du allikevel en avfallshaug med rester etter sortering av poteter, er det viktig at den er lavest mulig. Store hauger gir økt fare for forsinket og ujevn spiring fra djupere lag.
3. Dekk haugen med duk eller plast for å hindre spredning av tørråtesporer. Dette er beste metoden.
4. Sjekk avfallshaugen jevnlig.
5. Hvis dekking ikke er noe alternativ, fjern riset mekanisk eller sprøyt med et glyfosatpreparat (Roundup) når potetene spirer. Det kan være begynnende tørråteangrep i planta selv om det ikke er synlig.
6. Ved ny tilvekst, gjenta behandlingen med ugrasmiddel. Husk at glyfosat bare virker på grønt materiale.
Ugraspotet
I vintre med mye snø og lite tele kan det oppstå problemer med potetplanter som spirer i andre kulturer. Med ugraspotet i f.eks. en kornåker blir det «rot» i vekstskiftet, ettersom arealet ikke er uten potet dette året. Disse potetplantene vil stå ubeskyttet, og er mottakelige for tørråtesmitte. Dermed kan de bli smittebærere av tørråte til omkringliggende åkre. Revus, som brukes mot tørråte i potet er også godkjent brukt i andre kulturer, mens andre preparater (Ranman Top, Revus Top, Cymbal, Proxanil, Zorvec) bare er godkjent brukt i potet. Soppmidler godkjent i korn har liten eller ingen virkning på tørråtesoppen.
Behandling i kornåkeren om våren har veldig liten effekt. Ugrasmidlene som benyttes i korn brukes i for lave doser til at potetplantene blir nevneverdig redusert.
Høstbehandling er langt mer effektivt. Det er viktig at en ikke pløyer åkeren der en har ugraspotet, da frost og tele er mest effektivt på potetens spireevne. Sprøyting i åkerstubben med glyfosat er mulig, da potet ikke tåler glyfosat.
