Tiltak for å unngå stengelråte

21.09.2017 (Oppdatert: 21.09.2017) ,  Borghild Glorvigen

Stengelråte og bløtråte på lageret er en av de største utforingene i potetproduksjonen. I år med lang og kald vår og mye nedbør i vekstsesongen kan stengelråte blomstre opp. Det er viktig å unngå å få med problempotetene inn på lager.

Sommeren 2016 var det store angrep av stengelråte i mange potetåkre, særlig på Østlandet. Potetsorten Asterix var spesielt utsatt, men også andre sorter fikk merke denne bakteriesjukdommen. Flere rapporter viser at problemet med stengelråte i Norge har blitt større de siste årene. Bakterien angriper plantene, som visner ned. Enkeltstengler og blad gulner etter hvert nedenfra, og nedre del av stengelen blir brunsvart og vasstrukken, og lukter vondt. Viktigste kilde til stengelråtesmitte er settepoteten.

I vekstsesongen 2017 er det anlagt forsøksfelt hos sju lokale enheter i Norsk Landbruksrådgiving. Her vil vi lære om og demonstrere hva ulikt smittenivå av stengelråte i settepotetene betyr for symptomer i åkeren og for kvaliteten på avlinga. Det er anlagt felt i sortene Asterix (Jæren, Solør, Nordland) og Lady Claire (Agder, Vestfold, Hedemarken, Stjørdal). Prosjektet går i samarbeid med NIBIO, og støttes av NORGRO, Strand Unikorn, Maarud, Kims og NLR Grøntsatsingsmidler.

Ei potetplante som er angrepet av stengelråte kan ha både friske og sjuke stengler. Angrep av bakterien er ofte størst på våte områder, men enkeltplanter kan opptre spredt i hele åkeren. En stor utfordring med stengelråte er at den ofte opptrer latent i knollene. Dette betyr at sjukdommen er der, men vi kan ikke se den. Latent smitte i settepotetene kan gi store eller små problemer det enkelte år. Med skadefri setting, god og rask spiring, jevn fuktighet i vekstperioden og gode høsteforhold kan avlinga bli så godt som fri for råteproblemer. Er det derimot en lang og kald spireperiode, en våt vekstsesong og vanskelig opptaksforhold kan store deler av avlinga gå tapt. Smitten kan spres med maskiner og utstyr og jordvatn. 

Det finnes ingen kjente kjemiske eller biologiske metoder for behandling av stengelråte når den har etablert seg. Friske settepotet er viktig.

 

Tiltak for å unngå stengelråte :

Bruk friske settepoteter (utfordring: latente smitte)

Drenere våte vokseplasser

Bruk tolerante sorter (svake sorter: Asterix, Berber, Peik og Solist)

God avstand mellom partier av ulike klasser (min. 100 m)

Luking av sjuke planter – nyttig tidlig i sesongen

Heller kjemisk risdreping enn risknusing.

Hvis risknusing: i tørt solskinnsvær med litt vind

Opptak av modne poteter i tørt vær

Unngå skader ved høsting:

- Skånsom behandling under opptak

- Vær nøye med innstillinger på høster

Rengjør opptaker ved opptak av «gamle» settere før nye

Fjern alltid råtne knoller fra høster og sorterer

Tørk potetene før innlagring

Sørg for god sårheling og gode lagerforhold

Rengjør maskiner, lagerrom og kasser

Ingen kjente kjemiske eller biologiske metoder (i Norge)

Vil du lese mer?

POTTIFRISK innvilget - målet er bedre settepotetkvalitet

Om prosjektet POTTIFRISK

Foredrag av May Bente Brurberg på Bransjemøte 19/1/2016:

Om stengelråte og bløtråte på Plantevernleksikonet: Stengel- og bløtråte

Stengelråte er ikke hva det var (foredrag av Borghild Glorvigen, Potet 2017)

Resultater fra nytt stengelråteprosjekt (foredrag av Merete Wiken Dees, Potet 2017)