Tabellen under viser forventa nitrogeneffekt for storfegjødsel ved ulike spredemetoder og ulikt tørrstoffinnhold og er utarbeida av NLR Agder. Tallene tar utgangspunkt i middels spredeforhold og overflatespredd på eng.
Ved ugunstige spredeforhold vil man ha enda bedre gjødselutnyttelse ved å bruke stripespreder og nedlegger enn fanespreder. Beregninger gjort av NLR Agder sist vår viste at husdyrgjødsel med 5,5 -6 % tørrstoff spredd med stripespreder og nedlegger og møkk med 3,5% tørrstoff spredd med stripespreder kan redusere gjødslinga med Opti-NS med henholdsvis ca 20,30 og 40 % sammenliknet med fanespredd gjødsel på 7% tørrstoff. I tillegg får man tilskudd for miljøvennlig gjødselspredning ved bruk av stripespreder eller nedfeller. Utstyret i Agder var da lønnsomt å investere i allerede ved henholdsvis 900, 1000 og 700 m3 årlig mengde husdyrgjødsel før vannfortynning. Dessverre er RMP-tilskuddet i vårt område en del lavere enn i Agder.
Fanespreder er ofte standardutrustningen på de fleste gjødselvogner og medfører at gjødsla blir kasta gjennom lufta før den legger seg på bakken. Dermed kan en regne at mer av nitrogenet fordamper enn om gjødsla blir lagt ned på/i bakken. Ved bruk av fanespreder kan en også få et noe mer ujavnt spredebilde, og særlig om det er vind ved spredning.
Stripespreder legger en jamn mengde gjødsel i hele arbeidsbredden, og minsker nitrogenfordampinga ved at gjødsla blir lagt helt ned på bakken. Utstyret er ofte en del mer kostbart enn fanespreder og kan være mer ømfintlig ved strørester og høyt tørrstoffinnhold i gjødsla.
Nedlegger plasserer gjødsla noe mer inn i jorda vha labber eller skåler (som Bomech), men er ofte mer avansert og dyrere utstyr. Denne må ikke forveksles med nedfeller (som for eksempel DGI) som skyter møkka ned i jorda med trykk.
