Urea som alternativ til ammoniakk i halm

07.08.2018 (Oppdatert: 09.08.2018) , Oddbjørn Kval-Engstad

Ammoniakkbehandling er i dag den vanligste metoden for å konservere halm og samtidig forbedre fôrverdien.  Med stort behov for å berge halm denne sesongen, samtidig som kapasitet på ammoniakkbehandling ikke er ubegrensa, ser mange etter alternative metoder. Ureatilsetting har vekket ekstra interesse, da metoden er godt egna for behandling av relativt fuktig halm samtidig som den kan utføres med utstyr beregna for ensilering.

Konservering og proteinheving

Ureatilsetting til halm er i prinsippet svært likt behandling av tørt korn med f.eks. Maxammon-tilsetting og lignende behandling hos flere kraftfôrleverandører. Når prosessen går som den skal, omdannes urea til ammoniakk, og det er primært herfra konserverende effekt sammen med økt fordøyelighet oppstår.  Både ammoniakk og ikke omdanna urea gir grunnlag for proteinbygging i vomma hos drøvtyggere.  Prosessen er avhengig av litt vann, varme og enzymet urease for å gå fullt ut.

 

Fordøyelighet og fôring

Metoden er brukt i svært begrensa omfang, men med god erfaring fra praksis siden 1990-tallet.

Fra Landbruk Nordvest (2004) refererer vi:

«Urea (gjødselurea) ser ut til å konservere halmen godt nok, men fordøyelegheita aukar ikkje like mykje som ved ammoniakkbehandling. Likevel ser det ut til at drøvtyggarar likar og utnyttar denne halmen like godt som ammoniakkbehandla.

Sjølv om den målte fordøyelegheita ikkje er så mykje forbetra i ureabehandla halm, ser vi på dette som den mest aktuelle metoden på rå halm med stort innslag av grønt. Ifølgje Veterinærinstituttet (pers. medd. Tore Sivertsen 1993) er det berre rå halm behandla med store mengder ammoniakk som kan gje 4-MeI-danning. Det er grunn til å tru at dagens analysemetodikk for fordøyelegheit og næringsverdi undervurderer fôrverdien til ureabehandla halm.

Det finst ei øvre grense for kor mykje urea ei ku kan få kvar dag.  Dersom du ikkje tilset meir enn 2-3 prosent urea og ikkje gir meir enn halvparten av grovfôret som ureabehandla halm så er du på den sikre side.»

 

Forsker Åshild Randby ved NMBU har påpekt risiko ved bruk av urea:

«Det kan absolutt bli for mye urea mhp dyrehelse, og da snakker vi om akutt ammoniakkforgiftning. Urea skal absolutt ikke drysses over fôret, men røres ut i varmt vann, og dusjes på fôret. Da oppnår man at urea tas opp i små mengder over lang tid, hvilket minimerer risiko for forgiftning.  Husk at urea er en meget konsentrert «protein»-kilde, og at det skal lite overdosering til før enkeltdyr kan bli forgifta. Forgiftning er så akutt, at dyra kan dø før veterinæren rekker fram til gården.»

Randby påpeker også fare for at ureabehandling ikke vil gi en fullgod ammoniakkatmosfære til å hindre mugning i halm. Samtidig som det trolig trengs mye plast for å unngå luftlekkasjer og påfølgende mugning i halm som ikke er lagringstørr. En av de få som har brukt metoden har ikke opplevd særlige problemer med dette:

> Ureabehandler halmen (gardsdrift.no) 

 

Framgangsmåte

  1. Bland ut urea i vann. Dette kan gjøres i god tid før treskesesongen. Bruk 60 % varmt vatn og 40 % fôrurea. Det er viktig å bruke så varmt vann som mulig da det går med mye varme til å løse urea i vann.
  2. Du trenger 3 % urea av tørrvekta på halmen. En vanlig 120 ball med tørr halm veier ca 200 kg. På en 120 ball trenger du da 6 kg urea (15 l av den ferdige blandinga – egen eller ferdig Flex).
  3. Halmen bør være litt fuktig, 25-50 % vann. Kan gjerne presses rett etter treskeren.
  4. Sprøyt den ferdige ureavæska på halmen ved hjelp av ei doseringspumpe og minst 2 dyser som er montert framfor pickupen på pressa. Det er store væskemengder som skal til. Derfor må du bruke 2 dyser med stor åpning. Brukes vanlige Serigstad-pumper må man opp på de største dysene for å få ut nok pr minutt. Max trykk ved dysene er 2 bar, pga fare for krystallisering og tetting av dysene.
  5. Rundballer må pakkes i tett plast. Bruk minst 6 lag strekkfilm, fortrinnsvis svart (omdanning til ammoniakk krever varme).
    • Små firkantballer blir stabla i stakk og dekt med plast på vanlig måte. Dette må gjøres senest innen et døgn.
  6. Fôringa kan ta til etter 6-8 uker.

 

Krav fra Mattilsynet i 2018

Tidligere har det vært brukt gjødselurea ved denne halmbehandlinga.  Mattilsynet krever sikkerhet for kvaliteten, og du må nå bruke fôrurea. Felleskjøpet har et godt kvantum på vei, og Flex Agri vil også bruke denne kvaliteten.

Videre kreves at alle foretak/virksomheter i fôrkjeden fra primærproduksjon (landbruk) til kommersielle produsenter, omsettere, lagerhold og transportører skal være godkjent eller registrert, iht Forskrift om fôrhygiene. Når det gjelder urea som tilsetting trenger verken primærprodusent eller transportør gå gjennom godkjenningsprosess. Alle primærprodusenter som produserer fôr til og/eller fôrer dyr bestemt til næringsmiddelproduksjon skal være registrert. Primærprodusenter som mottar produksjonstilskudd vil automatisk bli registrert via data fra Landbruksdirektoratet.  Andre som handler med fôr samt transportører må registrere seg via Mattilsynets nettbaserte tjenester. Registreringa er viktig for Mattilsynet med tanke på tilsyn og sporbarhet.

Når det gjelder merking av fôret, sier Mattilsynet: Emballering og merking reguleres i hovedsak av forskrift om merking og omsetning av fôr. Omsettes halm som er tilsatt urea til dyrefôr, er det viktig at brukeren får tilstrekkelig informasjon om produktet i form av en dokumentasjon med de merkeopplysningene som er obligatoriske – jfr forskrift om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer. Har produsentene spørsmål om merking kan de kontakte Mattilsynet lokalt for ytterligere veiledning.

> Felleskjøpet har med bistand fra Mattilsynet utarbeidet mal til en følgeseddel som kan brukes ved omsetning av ureabehandlet halm. 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.