I 2016 kom det nytt regelverk for håndtering av planterester og vekstmedier fra veksthus, der plantene er behandlet med plantevernmidler som Mattilsynet har vurdert skadelige for miljøet rundt veksthuset.
Spesialpreparater for veksthus er plantevernmidler eller vekstregulering som etter en miljøvurdering ikke lengere godkjent på friland. Det vil alltid stå på etiketten om et plantevernmiddel er et spesialpreparat for veksthus.
Se også informasjon på nettsiden til Mattilsynet: Hvilke krav gjelder for lagring av veksthusavfall? | Mattilsynet
Hvilke plantevernmidler er påvirket per i dag?
I artikkelen «Plantevernmidler i veksthus og til prydplanter på friland» finnes en oppdatert oversikt over plantevernmidler. Denne vil ha informasjon om spesialpreparat for veksthus. Ellers fremgår det alltid av etiketten til plantevernmidler om de er spesialpreparat for veksthus.
Krav til håndtering av planterester og vekstmedium
"Når det er brukt spesialpreparat for veksthus, skal vegetativt avfall, jordblandinger, vekstmedium og lignende som fjernes fra veksthuset, lagres i minst ett år på tett underlag og skjermet fra nedbør på en slik måte at det ikke gir avrenning til omgivelsene."
(kilde: Forskrift om plantevernmidler §25)
Hva betyr det i praksis?
Når plantevernmidler eller vekstreguleringsmidler får etiketten merket med «Spesialpreparat for veksthus» må planterester og vekstmedier som kastes:
1. Oppbevares i minst 1 år (før det for eksempel kjøres ut på jorda)
2. Oppbevares på tett underlag og skjermet for nedbør
Man kan enten oppbevare planterester og vekstmedier selv, eller levere det til andre som kan ta hånd om det.
Levere man til andre skal man være oppmerksom på at:
- Man har plikt til at opplyse at det er behandlet med Spesialpreparat for veksthus
- Dersom man ikke levere til godkjent mottak har man selv ansvar for at planterester og vekstmedier blir behandlet korrekt etter levering
- Få dokumentasjon på leveringen
Velger man å oppbevare selv må man huske at:
- Markere hver haug/kompost med dato så man kan dokumentere at alt har ligget minst 1 år
- Væske som render ut fra materialet må samles opp og enten føres tilbake til haugen eller leveres til kommunalt avløp (dersom kommunen tillater dette!)
Hva er reglene for planterester og vekstmedier etter 1 års oppbevaring?
Etter et års oppbevaring anses planterester og vekstmedier som vanlig avfall fra veksthus og kan håndteres som slikt.
Hva hvis plantene er behandlet med spesialpreparat for veksthus av andre, f.eks. småplanteprodusenten?
Regler gjelder kun behandlinger foretatt i Norge.
Veiledning til oppbevaring
Regelverket stiller ikke krav til hvordan avfall fra veksthuset skal oppbevares, kun tiden det skal oppbevares og at det ikke må komme avrenning ut fra avfallet.
Hovedutfordringen er å hindre avrenning fra materialet.
La planter og vekstmedium tørke i huset
Etter endt produksjon kan tomat- og agurkplanter skjæres av ved roten. La plantene henge og vekstmediet stå i huset og tørke en tid. Dette vil kraftig redusere væskemengden som blir med ut av huset.
Potteplanter kan også få tørke, men dette er mindre problem da blomster og krydder ikke har like stort mengde friskmateriale i forhold til vekstmedium. Hauger av blomster og krydder med potteklump vil vanligvis ha lite avrenning.
Tett underlag
Tett underlag under haug eller kompostranke skal sikre at eventuell avrenning kan samles opp. En støpt binge med høye kanter eller et område med asfalt gir best kontroll på avrenning.
Å samle opp avrenning i kum eller slikt og fører det tilbake til komposten eller ut til avløp er mye jobb. Om man i stedet legger et lag av flis eller likt tørt materiale under haugen vil det ta opp avrenningen.
Dekke
Haug eller kompost må skjermes for nedbør for å sikre at det ikke blir avløp. En kompostdug er opplagt til dette, da den lar vann fordampe uten å slippe inn fukt. En vanlig presenning kan også brukes.
