Klimarådgiving i landbruket

15.12.2017 (Oppdatert: 15.12.2017) ,  Svein Skøien | Nyhet

Norsk Landbruksrådgiving (NLR) har ansvar for delprosjekt om rådgiving og kompetanse i Klimasmart Landbruk. I januar 2018 starter testingen av klimakalkulatoren på 20 melkebruk i Trøndelag, Innlandet og Rogaland. Her deltar rådgivere fra NLR og Tine i samarbeid.

Metan fra drøvtyggernes fordøyelse, og tap ved lagring og spredning av husdyrgjødsel, er blant kildene til klimagasser som nå skal kartlegges. (Foto: Svein Skøien)

Klimarådgiving på gårdsnivå ble satt i gang av Norges Bondelag og Norsk Landbruksrådgiving (NLR) i 2016. Etter en bevilgning på 20 mill. kroner fra statsbudsjettet ble prosjektet raskt utvidet i omfang og ambisjon med deltakelse fra de største landbruksorganisasjonene og medvirkning fra forskningsmiljøene.

Det var nylig klimaforhandlinger i Bonn, hvor også FNs klimakonvensjon har sine kontorer. Vår klima- og miljøminister framholdt at Norge støtter opp om de forpliktelsene som nå er vedtatt av de fleste land, nemlig å kutte klimagassutslipp med 30 prosent innen 2020 og 40 prosent innen 2030, sammenliknet med 1990. Dette er jo også nedfelt i den norske Klimaloven som Stortinget vedtok i sommer. Utslippsmålene er altså sterkt forankret i Internasjonale forpliktelser. SSB og Miljødirektoratet utarbeider årlige rapporter til FNs klimakonvensjon over norske utslipp og støtter seg på forskning og vedtatte rapporteringsmetoder.       

For å oppnå disse målene har myndighetene noen virkemidler:

  • Lover og forskrifter, påbud og forbud
  • Tilskudd og insentiver
  • Skatter og avgifter
  • Forskning, rådgiving
  • Innovasjoner

Alle disse virkemidlene vil bli brukt. Offentlige virkemidler krever likevel administrasjon og kontroll, og de er heller ikke alltid så treffsikre. Det er derfor fordelaktig at bransjene selv tar ansvar for tilpasninger gjennom kompetanse og rådgiving og egen interesse for miljøvennlig drift. I Stortingsmeldingen om klima skrives det også at regjeringen vil inngå en frivillig tiltaksplan for klimatiltak med landbruket og viser til Jordbruksavtalen 2018. Det forutsettes også i meldingen at det ikke er et mål å redusere, men heller øke norsk matproduksjon i takt med det økende behovet.

 

Landbruket tar ansvar

Denne invitasjonen til samarbeid er god mulighet. Selskapet Klimasmart landbruk er nå stiftet og har som formål å redusere klimaavtrykket til norsk landbruk ved å sikre bedre informasjon, rådgiving og gode beregningsmetoder for klimagassutslippene fra norske gårdsbruk. Selskapet eies av Norges Bondelag, Norsk Landbruksrådgiving, Tine, Nortura og Felleskjøpet Agri. Flere aktører i landbruket er i høst invitert til å bli med som eiere. 

 

Utvikling av en klimakalkulator for gården

Ett av prosjektene er utvikling av en klimakalkulator for landbruket. Målet er å kunne tilby en klimagassberegning for den enkelte gård. Arbeidet ledes av Landbrukets Dataflyt SA i samarbeid med Tine, Nortura, Felleskjøpet Agri og NLR. Modellen som brukes er HOLOS-NOR som er utviklet i Canada og tilpasset til Norge av forskere ved NMBU og NIBIO. Den skal altså være vitenskapelig fundert.

Datagrunnlaget som kreves for å kjøre modellberegningene kan i stor grad hentes fra eksisterende, registrerte data fra gården. Mange av disse opplysningene er allerede tilgjengelige i Landbrukets Dataflyt, men det jobbes med å tilrettelegge enda flere datakilder. Det er også et viktig poeng at dette er bondens egne data, og det er derfor behov for samtykke til bruken av dataene. Dette samtykket kan bonden gi ved innlogging i Landbrukets Dataflyt.

 

Rådgiving på 20 melkebruk

NLR har ansvar for delprosjekt om rådgiving og kompetanse i Klimasmart Landbruk. I januar 2018 starter testingen av klimakalkulatoren på 20 melkebruk i Trøndelag, Innlandet og Rogaland. Her deltar rådgivere fra NLR og Tine i samarbeid. Seinere i 2018 blir det tilsvarende utprøving på 20 korngårder.

Utprøvingen blir deretter utvidet gradvis. Det vil etter hvert være mulig å få en automatisk beregning for gården dersom alle nødvendige data er tilgjengelige. Flere rådgivere blir koblet på etter hvert som modellen skal testes på flere gårder. 

 

Tiltak som hjelper

Det har vært er mye forskning og utredning om klima og landbruk de siste 20 åra. Det er også mange meninger og forslag til tiltak. Noen av tiltakene er mer teoretiske. Et eksempel er forbruksmønster og matvaner. Potensielt har de en stor betydning, men viser deg å være vanskelig å påvirke. Andre er helt imidlertid konkrete og gjennomførbare direkte.

Regjeringen har nå i november satt ned et teknisk bergingsutvalg for klimagassutslipp i jordbruket. Mandatet er å sørge for saklig informasjon og gi råd om forskningsbehov og bedre tallgrunnlag for rapportering. Med andre ord sørge for å sortere i informasjonsstrømmen og sørge for en mer offisielt og dokumentert oversikt over kunnskapen.

Med klimakalkulatoren som hjelpemiddel kan rådgiveren lettere kartlegge de delene av drifta eller gården hvor det er mulig å redusere klimagassutslipp. Kildene til utslipp og tiltakspakken er som regel godt kjent, og det kan som regel finnes tiltak som passer for den enkelte går uten at det medfører store kostnader. Mange av tiltakene vil også være lønnsomme. De viktigste kildene er:

  • Enterisk metan, fra drøvtyggernes fordøyelse.
  • Husdyrgjødsel. Tap fra lagring og spredning.
  • Mineralgjødsel, tap av lystgass.
  • Jordkultur og oppdyrking, tap av karbon fra jorda.
  • Brensel og drivstoff, overgang til bioenergi.
  • Bygninger og maskiner, transport, materialbruk, bedre logistikk.

 

Bedre dokumentasjon og bedre rapportering

Når disse beregningene er gjort for et stort antall gårder, vil vi få et godt grunnlag for sammenlikninger mellom gårder og driftsformer. Dette vil være interessant for videre forskning, og det kan gi oss en mer nøyaktig tall for faktiske utslipp og virkningen av tiltakene.

Modellen beregner utslipp fra gården. Tiltak er selvsagt også viktig i hele verdikjeden og matvareindustrien. Tine, Nortura og FK som er medeiere i prosjektet gjennomfører klimatiltak i sine organisasjoner og bedrifter.