Matnyttig kunnskap i åtti år

27.03.2017 (Oppdatert: 29.03.2017) | Nyhet

8. februar 1937 møttes 13 hedemarksbønder på Victoria Hotell i Hamar og stiftet Hedmark Forsøksring. Det var starten på det som i dag er Norsk Landbruksrådgiving. I 2017 markerer vi at det har gått åtti år siden framsynte hedemarksbønder organiserte sin egen forsøks- og rådgivingsorganisasjon.

Tekniker i NLR Innlandet, Franz Anders Bakken, registrerer sjukdommer i ett av mange forsøksfelt. (Foto: Morten Berntsen)

Initiativtaker, ildsjel og foregangsmann var Trygve Dehli Laurantzon. Fire år tidligere hadde han skrevet en artikkel i Hamar Stiftstidene der han viste til positive erfaringer fra Tyskland og Sverige. Grunnideen var forsøk på egen gård for å belyse ulike spørsmål. Særlig aktuelt på den tiden var gjødslingsspørsmål.

Inspirasjon fra Sverige og Tyskland

Inspirasjon til å starte forsøksringen kom fra Sverige, der de ti år tidligere hadde gjort det samme. Professor Åkerman fra Svaløv holdt et foredrag for bønder, og ble etterpå spurt om gode råd for gjødsling av havre. Han ble svar skyldig, men foreslo at det skulle anlegges forsøk rundt på gårdene. Ideen kom opprinnelig fra Tyskland, der den første ringen ble startet i Sachsen i 1921.

I 1955 startet Toten Forsøksring som den andre ringen i landet. Fra 1956 og utover ble det startet flere forsøksringer på Østlandet, Jæren og i Trøndelag.

På 1970- og 1980-tallet var det sterk vekst i antall ringer og medlemmer. På det meste var det 108 forsøksringer (1997) med til sammen over 29.000 medlemmer.

Nasjonalt samarbeid

I 1962 møttes representanter fra 18 forsøksringer og stiftet Norske Forsøksringers Fellesforening. Trygve Dehli Laurantzon ble første styreformann i den nasjonale organisasjonen. I 1982 ble navnet endret til Landbrukets Forsøksringer, og siden 2008 har vi vært Norsk Landbruksrådgiving, NLR.

Feltforsøk hos medlemmene

Rådgiverne i NLR gir i dag råd innenfor mange fagområder. Fortsatt er lokale feltforsøk et viktig grunnlag for lokalt tilpassede råd innenfor planteproduksjon. Feltforsøk er en viktig del av virksomheten i regionene. Årlig utføres omkring 800 feltforsøk hos medlemmene. Disse gir grunnlag for utvikling av kompetanse for framtida hos rådgivere, bønder og forskere. Mange feltforsøk gjennomføres i samarbeid med NIBIO, særlig innenfor korn og grovfôr.

Utvikling og formidling av kunnskap

Forsøksfeltene er gode arenaer for formidling i vekstsesongen. Problemstillingene blir ofte konkrete på en markdag i et forsøksfelt. Mange steder er det stor interesse fra medlemmer for å være feltverter fordi de da får tettere dialog med rådgiverne i vekstsesongen.