Produsent av fornybar, grønn energi: For melkebonde Ola Frøysok er flis blitt til gull

21.02.2018 (Oppdatert: 21.02.2018) | Nyhet

Høsten 2016 ble Ola Frøysok på Gol i Buskerud konkurrent til det lokale e-verket. Han monterte da flisfyringsanlegg på gården og begynte å produsere energi selv. Til nå har det produsert rundt 200.000 kilowattimer med fornybar, grønn energi.

GOD HJELP: Kristoffer Svalastog (til venstre) er rådgiver i bioenergi i Norsk Landbruksrådgiving Østafjells og har bistått Ola Frøysok helt fra planleggingsstadiet. (Foto: Eli Bondlid)

Eli Bondlid, tekst og foto

 

I tillegg til å varme opp alle hus hjemme på gården Frøysok, selger han energi til fellesfjøset som han driver i samdrift med to andre bønder. Dette utgjorde hele 45.000 kilowattimer i fjor. Anlegget hans har kapasitet for flere kunder.

Ola Frøysok forteller at har fått god hjelp av Kristoffer Svalastog og Norsk Landbruksrådgiving Østafjells (NLRØ). Han angrer ikke på investeringen.

 

Lurt med rådgiving

Kristoffer Svalastog har arbeidet som rådgiver på bioenergi i fem år, de siste to åra i NLRØ, og har gitt gode råd til Frøysok helt fra planleggingsstadiet. Han anbefaler alle som tenker å investere i flisfyringsanlegg om å få rådgiving, for det er ingen grunn til å finne opp hjulet på nytt, når andre har gjort det før.

– Vi gir uavhengig rådgiving til kundene. Det er verdifullt og gir trygghet for at investeringene ikke er unødvendige og for kostbare. Vi hjelper også til å få med alle opplysninger når søknaden om støtte skal sendes Innovasjon Norge, sier Svalastog.

 

Støtte fra Innovasjon Norges bioenergiprogram

Bønder som investerer i flisfyringsanlegg kan få økonomisk støtte gjennom Innovasjon Norges bioenergiprogram. Frøysok anslår at anlegget hans ble kostnadsberegnet til 1,6 mill. kroner. Frøysok fikk dekket 33 prosent av kostnadene. Nå er beløpet steget til 45 prosent om man har varmesalg til andre.

Svalatogs råd til bønder er at det kan lønne seg å investere i et slikt anlegg dersom de har et energiforbruk på mer enn 80.000 kilowattimer i året. Han anslår at Ola Frøysok tjener inn det han har investert i løpet av 12 år. Når de siste forbrukerne på anlegget hans er påkoblet kommer det til å gå ca. 250 000 kWt per år.

For at utgiftene ikke skal bli for store, bør ledige plass i eksisterende gårdsanlegg kunne bygges om med enkle midler og en stor del egeninnsats.

 

ROM UNDER LÅVEBRUA: Smart utnytting og ombygging av et allerede eksisterende rom. (Foto: Eli Bondlid)

 

Helautomatisk

Ola Frøysok tettet veggene og bygde om et rom under låvebrua til fyringsanlegget. 

– Der har jeg tidligere lagret ved og deretter flis, for jeg har et lite flisfyringsanlegg fra før. Det satte jeg opp i 1982. Men det kan ikke sammenlignes med dette når det gjelder teknologi og automatikk, understreker han.

Fyringssystemet er helautomatisk. I naborommet ligger flis-siloen som via et skruesystem mater ovnen med flis.

– Også feiingen av ovnen skjer automatisk. Asken går ned i skuff under ovnen. Den trenger jeg sjelden å tømme, forklarer Frøysok.

 

AUTOMATISK: I bunnen på flis-siloen skrus riktig mengde flis automatisk inn i brenneren. (Foto: Eli Bondlid)

 

3.000 liter vann i lukket system

I samme rom som ovnen står tanken med 3.000 liter vann. Varmtvannet derfra går i lukket system i rør til alle hus på gården og til fellesfjøset. I de nye våningshusene på gården har han gulvvarme, mens det er panelovner i de eldre bygningene. Han fyrer også i garasjen.

– Det er fint nå på vinteren å sette biler og redskap inn der til tining. Jeg tenker å utvide kapasiteten på anlegget for å varme verkstedet jeg lager, sier Frøysok.

Kristoffer Svalastog slår et slag for å investere i flisfyringsanlegg framfor jordvarme.

– Dette leverer høyere temperatur enn de fleste jordvarmeanlegg, sier han.

 

TAR LITEN PLASS: Ola Frøysok åpner døra til forbrenningsovnen og viser. Det trenger han vanligvis ikke. Her er alt helautomatisk og datastyrt. (Foto: Eli Bondlid)

 

Flis fra skrapvirke

I fjor gikk det 250 kubikkmeter flis til fyringsanlegget. Ola Frøysok viser fram flislageret. Rommet var tidligere lager for grovfôr. Det ble stående ledig da han sluttet med melkekyr på gården for ni år siden og bygde fellesfjøset i samdrift med Kari B. Engene Løstegaard og Ola Halvard Jorde. Inklusiv ungdyr har de rundt 200 dyr.

– Flisfyringsanlegget går derfor hele året, på grunn av behovet for mye varmt vann i fjøset, sier Frøysok.

Til Frøysok gård hører også en del skog. I starten var det skrapvirke fra egen skogsdrift som gikk til flishugging. Men nå er det mest fjellskog med lav utnyttingsverdi.  Melkebonden har også et lite entreprenørfirma og er involvert i prosjekter på fjellet. Det blir plenty med trevirke derfra. Han har valgt å leie flishogging framfor å gjøre det selv.

 

Rift om fornybar energi

På Gol var Ola Frøysok blant de første bøndene til å investere i flisfyringsanlegg. Kanskje er han trendsetter? Kristoffer Svalastog står på farten for å besøke flere bønder i nærområdet som tenker på det samme. Han merker økende interesse de siste årene fra bønder som vil bygge slike anlegg, særlig i Buskerud.

– I løpet av de siste fire åra er det bygd 69 slike anlegg i fylket, sier han. Rådgiveren innenfor bioenergi er også stadig på farten til bønder i Telemark og Vestfold. Og til nabofylkene Hedmark, Oppland og Østfold som NLR Østfjells også har også avtale med. Han erfarer at det er mange bønder som sitter på gjerdet og drømmer om å bli produsent av grønn energi, i skarp konkurranse med e-verket. I fjor vinter var strømprisen på Gol 88 øre/kWh. Ola Frøysok leverer til 60 øre, og det uten moms. Han har kapasitet til flere kunder.



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.