Tester andre grasarter mot gjess

07.10.2019 (Oppdatert: 07.10.2019)

Gjess som skifter beite på grunn av klimaendringer skaper problemer for landbruket mange steder. NLR Nord Norge samarbeider med bønder og forskere om å teste andre grasarter som kan være bra for både husdyr og gjess.

Hvitkinngjess i Vesterålen (Foto: Karl-Otto Jacobsen, NINA)

Klimaendringene har ført til en betydelig økning i antall hvitkinngjess i Vesterålen de siste tiårene, og i slutten av april kommer gjess i store mengder. Tidspunktet er uheldig for landbruket i regionen, fordi det tidlige graset gjessene er ute etter også er viktig fôr for husdyrene.  

– Prosjektets grunntanke er på mange måter initiert av gårdbrukerne selv. Til tross for at gjess forårsaker store tap på avlingene, ser gårdbrukerne etter nye muligheter for å løse problemene, forteller Ingunn Tombre, prosjektleder og seniorforsker i Norsk institutt for naturforskning (NINA).

Hundegras, raigras og standsvingel

Istedenfor den vanlige «vesterålsblandingen», der hovedarten i frøblandingen er timotei, prøves det nå ut andre blandinger med hundegras og/eller flerårig raigras og strandsvingel.

Forhåpentligvis tåler de nye blandingene beitingen bedre. Om gjessene like gjerne kan spise av denne typen, vil det være en vinn-vinn-situasjon om dette også:

  • gir tilfredsstillende avling
  • faller i smak hos husdyra
  • gir god vinteroverlevelse på plantene, slik at marka har god vekst også neste sesong.

Prosjektet bygger på erfaringer fra pilotforsøk med flere gårdbrukere i Vesterålen. En av bøndene som bidrar til å legge til rette for sameksistens med gåsa er Jan Theodorsen. Han har deltatt i prosjektet siden starten.

– Beitende gjess vil fortsatt koste oss deler av avlingen. Gevinsten ligger i om vi greier å opprettholde, eller øke, produksjonen per enhet dyrket mark, sier Theodorsen.

Treårig prosjekt

Forskerne går systematisk til verks, måler effekter av gjessenes beiting og registrerer plantenes respons og gjenvekst.

Prosjektet er treårig og er finansiert av Landbruksdirektoratets Klima- og miljøprogram.

– Det er en fordel at prosjektet er flerårig, for effekter av beiting ser en jo ikke etter bare en sesong, sier rådgiver Ragnhild Renna i Norsk Landbruksrådgiving Nord Norge.

> Les mer hos NINA

 

 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.