Jordbærrevolusjon i nord

10.07.2019 (Oppdatert: 10.07.2019)

JORDBÆR: Jordbærdyrking i Nord-Norge er ikke lengre et lotteri med stor innsats og liten gevinst. Kombinasjonen produksjonsklare planter og dyrking i tunnel har mangedoblet avlingene, gitt bedre kvalitet og redusert sprøyting. Og årets sesong lover godt, mener produsentene sjøl.

Rådgiver Ingrid Myrstad fra NLR Nord Norge og produsentene Marianne og Frode Vik mener produksjonsklare planter og tunnel gir Nord-Norge store muligheter for å produsere bær. 18. juni var jordbæra i god blomstring i Kvæfjord, og rundt 15. juli er de første bæra modne for plukking. FOTO: Jon Schärer, NIBIO.

Av: Jon Schärer, NIBIO

 

– En gjennomsnitts avling med sorten Korona på friland kunne her i Nord-Norge gi 700 kilo i snitt per dekar. Men i tunnel håper vi å nå tre tonn, sier rådgiver Ingrid Myrstad i Norsk Landbruksrådgiving (NLR) Nord Norge. Det skyldes ikke bare bedre kontroll på klima og dyrking. For med innkjøpte produksjonsklare planter hvert år kan en plante tettere uten å tenke overvintring. 

Marianne og Frode Vik i Kvæfjord har vært med på hele jordbærrevolusjonen fra frilandsdyrking til tunnel og importplanter. Ute har de fortsatt et par dekar jordbær på friland. Plantene her har først gjennomgått en nordnorsk vinter, og i vår har vånd og mus ødelagt mye av plantene. Det siste betyr i beste fall halv avling. 

Men i dag dominerer de mange tunnelene ned mot Kvæfjorden på gården Vik, et par mil vest for Harstad. Dyrking med såkalt tabel-top der innkjøpte planter fra Nederland står i bordhøyde og dyrkes i vekstmedium. Det gir full kontroll, ikke minst fordi gjødsling/vanning skjer programmert gjennom hele døgnet. Her blir de første bærene plukket rundt 15. juli, tror Vik. 

 

Jordbær i midnattsol

– Produksjon av jordbær i tunnel egner seg godt i Nord-Norge, sier rådgiver Åge Jørgensen i Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO. Et kjølig klima passer godt til denne typen produksjon. En er mindre utsatt med skadedyr og sjukdommer enn lengre sør, og det er lettere å regulere temperaturen.

 

Åge Jørgensen i NIBIO er en av rådgiverne for å bygge ny kunnskap gjennom prosjektet Jordbærløft for Nord-Norge. FOTO: Jon Schärer.

LES MER: Tredobler jordbærproduksjonen i midnattsola

Med arbeidssted NIBIO Særheim arbeider Jørgensen tett på bærproduksjonen i Rogaland. Men gjennom prosjektet Jordbærløft for Nord-Norge er han også engasjert som rådgiver for produsentene her. 

– Norge er et landstrakt land, så en kan ikke overføre kunnskap direkte fra sør til nord. Lys og klimaforhold er veldig ulikt, og derfor må vi bygge opp sin egen kunnskap her. Midtnattsol og mye lys er positivt, men gir og noen utfordringer, sier han. 

 

Strekningsvekst og stengelknekk

– Lange dager med mye rødt lys fra midnattsola gir for eksempel mer strekningsvekst på plantene. Dermed blir blomsterstilkene svakere, sier Åge Jørgensen. Det er vanlig å bruke et spesielt bånd for å støtte opp jordbærplantene for å unngå at stengelen knekker. Men i nord vokser de så mye at det kreves bredere støttebånd. 

– Det første året tapte vi om lag 30 prosent på grunn av stengelknekk, sier Frode Vik. I fjor fikk de bredere band, og det gikk stort sett bra. I år vil de måle vekst og lengde å blomsterstilkene for å finne mer nøyaktig hvor brede bånd som må brukes. 

Marianne og Frode Vik i Kvæfjord har en allsidig gårdsdrift med melk, gris, bær og noe skog. Tidligere var all bærproduksjon på friland, men i dag er all bringebær og det meste av jordbæra samlet i tunnel. Til sammen utgjør arealet med bær 25 dekar på gården. 

 

Jordbærløft for Nord-Norge

Generelt har det vært en negativ trend i nordnorsk bærproduksjon de siste åra. Norsk Landbruksrådgiving har arbeidet aktivt for å snu dette, og etter flere studieturer til Sør-Norge og nye muligheter med bruk av produksjonsklare jordbærplanter, økte entusiasmen hos både etablerte og potensielt nye dyrkere. Det ga grunnlaget for prosjektet Jordbærløft for Nord-Norge i 2017. Steve Saltermark i NLR har vært foregangsperson og leder prosjektet, som er finansiert gjennom GROFONDET med NLR og NIBIO som rådgivere. 

Slike bånd skal holde jordbærplantene oppe for å unngå stengelknekk. Her hos Sted Saltermark. FOTO: Åge Jørgensen.

LES MER: Spennende jordbærsatsinger i nord

Forbudet mot importert plantemateriale ble opphevet i 2015. Åpningen for å kjøpe ferdige produksjonsklare planter fra utlandet ga nye muligheter i en landsdel der jordbærplantene er spesielt utsatt for overvintringsskader. I tillegg ble tunnel og ny dyrkingsteknikk tatt i bruk, og det har skapt ny optimisme for bærproduksjon i Nord-Norge. 

– Prosjektet startet med seks produsenter og nå er vi 20, sier Frode Vik. Og det fine er at vi dekker hele Nord-Norge, og dermed ikke konkurrerer med hverandre. For det meste baseres på direktesalg lokalt. Til sammen har produksjonen økt fra sju tusen til 75 000 planter, men det er fortsatt underskudd i en landsdel som ønsker ferske og lokalt produserte bær. 

Se video om prosjektet Jordbærløft i Nord-Norge

Jordbærløft i Nord-Norge

Et prosjekt som tilbyr kompetanse til jordbærdyrkere fra Pasvik til Sør-Helgeland som vil satse på ny produksjonsmetode i veksthus og tunnel. 

 

NIBIO og NLR organiserer fagaktivitet, og deltakerne i prosjektet får også tilbud om direkte rådgiving gjennom gårdsbesøk fra fagspesialister fra sør. Fjernrådgiving per telefon, e-post, skype inngår også i prosjektet. Hovedfokuset er kompetanseheving innen dyrking av produksjonsklare planter i veksthus- og tunnel, på table-top og i substrat. 

 

Finansiering Grofondet, som er opprettet av Gartnerhallen SA, BAMA Eiendom AS og NorgesGruppen ASA. 

 

Prosjektleder: Steve Saltermark, NLR Nord Norge

 

Prosjektet startet i 2017 med seks produsenter. I 2019 er det 18 deltakere. 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.