Kålmøllen svermer!

07.06.2019 (Oppdatert: 11.06.2019) Gerd Guren

Kålmøllen har svermet i store deler av Norge siden midten av mai. Kålmøll blir fraktet passivt med vinder i høye luftlag til Norge, og i år kom de med østlige vinder i store mengder rundt 17. mai.

Voksen kålmøll, ca 8 mm lang, har bølgeformet mønster midt langs ryggen når vingene er sammenfoldet. (Foto: Kari Aarekol)

Det er ikke normalt at kålmøllen overvintrer i Norge, men dette kan ikke utelukkes i enkelte distrikter. Betydning av overvintring er imidlertid liten, og det er stor innsverming fra utlandet som utgjør en utfordring for kålvekstene.

Biologi

Den voksne kålmøllen legger egg vanligvis på bladundersiden av korsblomstra vekster. Etter en stund klekkes eggene og larvene gjør sitt inntog. Kålmøllen har fire ulike larvestadier, det første stadiet minerer innvendig i bladet, mens de tre siste lever fritt på bladene. De yngste larvene gnager gjerne fra bladundersiden, men ikke helt gjennom slik at det dannes typiske «vinduer», mens eldre larver kan gnage rett gjennom bladet.

Kålmøllarvene liker unge blader og søker ofte mot vekstpunktet. Deretter forpuppes larva, og etter en stund svermer den voksne kålmøllen igjen for å legge egg. Denne syklusen er temperaturavhengig.

Fordi det har vært kaldt og regnfullt vær siden 17. mai, er det først den siste uka det er funnet nyklekte larver i noen av grønnsaksdistriktene på friland. Ved kontinuerlig innflyving går de ulike stadier og generasjoner av kålmøll om hverandre.

Karakteristisk for kålmøllarva er at den spreller livlig når den forstyrres og kan slippe seg ned fra bladet i en silketråd.

Tiltak mot kålmøll

Kraftig regn (og til dels vanning) kan føre til at både voksne kålmøll og spesielt unge larver kan drukne. I tillegg har kålmøll mange naturlige fiender som sopp, snylteveps, ulike rovinsekter og edderkopper.

Bruk av dekkemateriale som ligger over plantene er ikke effektivt nok alene, den må i tilfelle heves slik at det ikke er kontakt mellom plantene og dekkematerialet fordi kålmøll legger egg gjennom dekket, kombineres med god kantdekking og legges på før svermingen begynner.

Det er derfor ofte nødvendig med kjemisk bekjempelse, og det er flere preparater til rådighet. Andre land har tilgang på det biologiske produktet Bacillus thuringiensis, noe Norge venter på muligheten til å bruke i økologisk produksjon og i en generell plantevernstrategi for å redusere faren for resistensutvikling.

− Behandling mot kålmøll bør ikke starte før man ser larver på et tidlig stadium etter første innflyving, sier seniorrådgiver Kari Aarekol i NLR Rogaland.

− Hvilket middel du skal velge, er blant annet avhengig av kultur, plantestørrelse, angrepsgrad, tid til høsting, hvilke tiltak som er gjort tidligere mot andre skadedyr, larvenes størrelse og plassering på planta. Gjentatt behandling vil oftest være nødvendig. En må lage en helhetlig strategi for veksten, sier Aarekol.

Ung lys larve med svart hode til venstre og eldre grønn larve til høyre. (Foto: Tonje Aspeslåen)

 

Grønnsaksrådgiver Hans Håkon Helmen i NLR Viken forteller at kålmøllarvene ofte sitter på bladundersiden og etter hvert ned mot, og i, vekstpunktet.

− Det er derfor viktig å tilpasse trykk og væskemengde etter plantestørrelsen for å få belagt mest mulig av planta med sprøytevæske. Dyser og kjørehastighet må også tilpasses, sier Helmen.

− I Trøndelag fant vi de første larvene av kålmøll i kålfelt onsdag 5. juni, sier grønnsaksrådgiver Tonje Aspeslåen i NLR Trøndelag.

– Besøk i samme felt dagen etter viste økende antall nyklekte larver, og i dette feltet anbefales behandling så raskt som mulig, legger hun til. Tonje informerer videre at det er stor sverming av voksne kålmøll i kålfeltene på Frosta.

Resistenstesting av kålmøll

I 2016 ble det foretatt resistenstesting av innflyvende kålmøll i Norge (NIBIO og NLR) og i England. Testingen viste at alle innsamlede populasjoner var resistente mot pyretroider. Man er derfor av den oppfatning at det er stor sannsynlighet for at kålmøllen som kommer inn utenfra innehar slik resistens. I Norge vil det også i 2019 i regi av NIBIO og NLR bli testet om kålmøllen er resistent mot pyretroider og de vanligste kjemiske preparatene som brukes.

Faglig oppdatering

Grønnsaksrådgiverne samles nå hver uke på telefon eller Skype for å diskutere sitasjonen med hensyn til kålmøll rundt i de ulike distriktene, om det er sverming, egg eller larver i åkrene og diskusjon rundt hvilke tiltak som har best effekt. Vi har også kontakt med naboland og England og følger situasjonen der. NLR og NIBIO har i tillegg årlige forsøk med ulike strategier mot kålmøll.

Det er viktig at alle følger godt med i egen åker!

Ta kontakt med din grønnsaksrådgiver for råd om tiltak!

 

Video av ung kålmøllarve av Tonje Aspeslåen, NLR Trøndelag

 

 

Kålmøllpuppe under nettverk med fine tråder på kålblad. (Foto: Kari Aarekol)

 

Les mer om kålmøll i Plantevernleksikonet

 

Les også: 

 

Ny invasjon av kålmøll i år



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.