KRONIKK: Klimarådgiving i landbruket

01.08.2019 (Oppdatert: 08.08.2019) Svein Skøien

Landbruket og myndighetene har inngått avtale om reduksjon av utslippene av klimagasser. Det skal gjøres en stor innsats, med omstilling og teknologisk utvikling for å gjennomføre avtalene.

Å sørge for en velfungerende jord gjennom drenering er et viktig klimatiltak. Det øker potensialet for avling og reduserer risiko for misvekst. (Foto: Svein Skøien)

Landbruket globalt står for ca. 11 prosent av de menneskeskapte utslippene av drivhusgasser. For Norge er dette tallet ca. 9 prosent. Landbruket globalt står for 84 prosent av de menneskeskapte utslippene av lystgass og 52 prosent av utslippene av metan.

Utslipp av metan fra husdyrholdet er en vesentlig kilde, og denne er økende, noe som skyldes både økt forbruk og økt etterspørsel etter kjøtt og andre animalske produkter.

De samlede utslipp fra landbruk i verden har økt med 1,6 prosent per år siden 1961. Om lag 40 prosent av dette er utslipp fra husdyra, enterisk fermentering og metangass.

Det har samtidig vært en sterk produksjonsvekst, slik at utslippene per produsert mengde har gått ned. Utslipp fra utviklingsland er relativt store per enhet, fordi det er lav produksjon og liten effektivitet i form av melk og kjøtt.

CO2-utslippene fra energisektoren bidrar med en stor andel av de globale menneskeskapte utslippene. Landbruket står for en liten del av disse, bare ca. 1 prosent globalt.

Det er likevel store muligheter for landbruket til å produsere bioenergi til erstatning for fossilt brensel. Dette området krever egne analyser av klimanytte sett opp imot andre miljøeffekter og indirekte utslipp.

Klimaendringene er godt dokumenterte historisk, de kan observeres med temperatur i luft og hav, nedbør, vind og en rekke andre parametere. Årsakene er også godt forståtte av vitenskapen, og det er overveiende sannsynlig at de menneskeskapte utslipp av drivhusgasser i atmosfæren er en av de største påvirkningsfaktorene. Global landbruksdrift og menneskeskapte endringene i landarealenes vegetasjon og arealer utgjør til sammen ca. 20 prosent av klimapåvirkningen. Det er potensielt store muligheter for å redusere utslippene ved produksjon og fra arealene, både for jordbruk og skogbruk. Det er også store muligheter for å øke karbonlagring i jordsmonnet og dermed sørge for en større netto tilbakeføring av CO2 fra atmosfæren. Tiltakene vil trenge flere tiår for å virke, det er dermed avgjørende at vi samtidig lykkes med reduserte utslipp.

Landbruket skal gjøre sitt, men fossilt brensel er den store kilden til klimagasser, og denne energikilden må reduseres kraftig dersom vi skal oppnå tilstrekkelige reduksjoner i utslippene.

 

Konkrete klimatiltak som det jobbes med i landbruket – i forskning, rådgiving og i daglig praksis:

  • Redusere bruken av diesel, olje og annet fossilt brensel.
  • Bruk av bioenergi spesielt i form av skogsflis og ved, men også halm og biogass. Stor interesse for etablering av solenergi i form av solcellepaneler og solfangere. Forsøk med bruk av biodiesel og elektrifisering av maskinparken. Interesse for teknikker for dieselbesparelser ved for eksempel presisjonsteknologi og redusert jordarbeiding.
  • Presis tildeling av nitrogengjødsel. Unngå overforbruk. Gjødslingsplan basert på jord- og planteanalyser, værprognoser, sensorer på traktoren. Presisjonslandbruk.
  • Strenge forskrifter for lagring, spredning og bruk av husdyrgjødsel.
  • Sørge for en velfungerende jord. Drenering. Øker potensialet for avling og reduserer risiko for misvekst.
  • Øke karbonlagringen i jorda. Større avlinger, bruke mer fangvekster og permanente grønne vekster for å tilføre mer organisk materiale til jorda. Unngå unødvendig jordarbeiding. Tilføre biokull og annet organisk materiale.  
  • Spesielle hensyn ved dyrking av organisk jord, myrjord.
  • Beiting - Ved en tilpasset beiting og beitetrykk kan det bygges opp organisk materiale i jorda i beitmarka.
  • Begrense utslippene av metangass fra husdyra. Dette kan påvirkes ved fôring, delvis ved avl, men også med god effektivitet og friske dyr med god produksjon.
  • Bruk av gjødsel, fôr, og andre innsatsmidler i produksjonen med dokumenterbare lave klimagassavtrykk.
  • Skog – ny etablering av skog. Planting og skjøtsel som gir økt tilvekst.
  • Bruk av klimavennlige materialer i hus og driftsbygninger

 

Studier og rådgiving på gårdsnivå

Prinsippene for klimasmart landbruk er å redusere utslippene, øke robustheten mot klimaendringer og i tillegg forbedre produktiviteten, bedre jordas fruktbarhet og muligheten for lokal matforsyning. Tiltakene må sees i en større sammenheng.

Det er foretatt mange gårdsstudier for å beregne utslippene av klimagasser. Gårdenes naturgitte ressurser er kartlagt, produksjonen, innkjøp og salg er registrert for å kunne se på hele flyten av energi og andre faktorer på gården gjennom et år. Det er utført mye forskning som kan dokumentere eller gi anslag på hva utslippene av klimagasser vil være under forskjellige produksjoner og under de betingelsene som blir registrert på gården. Nøyaktige målinger av de faktiske utslipp er det likevel ikke mulig å gjøre.

Fra slike studier viser det seg at det store variasjoner fra gård til gård, selv med den samme produksjonen. Forskjeller i effektivitet, avlingsnivå og ytelse hos dyra kan forklare mye av denne forskjellen. Noen bønder lykkes altså bedre enn andre i å ha lave utslipp av klimagasser og har et nivå som er bedre enn gjennomsnittet.

De enkelte klimatiltak er godt belyst i teorien, men på en gård er det et samspill mellom mange forskjellige tiltak og arbeidsoperasjoner. Det kan være for eksempel være forskjell på gjødselmengder som brukes, avlinger av eget fôr til dyra, logistikk og drivstofforbruk.

Rådgivingstjenesten i landbruket forbereder seg til oppgaven.

 

Denne kronikken sto på trykk i Bondebladet nr. 31, 1. august 2019 

Klimasmart Landbruk

 

Arbeidet med å redusere utslipp av klimagasser er viktig, og landbruket skal ta sin del av dette. I juni ble det inngått en avtale mellom jordbruket og regjeringen med konkrete mål for å redusere utslippene i perioden 2021-2030.

 

Prosjektet Klimasmart Landbruk skal bidra til at målsettingene nås. Nesten samtlige landbruksorganisasjoner deltar i prosjektet som omfatter kunnskapsgrunnlag, innhenting av data, utvikling av beregningsmodeller på gårdsnivå og utvikling av rådgiving og kompetanse til bonden og landbruket for øvrig.

 

Vi er inne i det tredje året i prosjektet, og vil også fortsette utviklingsarbeidet i 2020. Det er utviklet beregningsmodeller for gårdsnivå for melk/grovfôr, korn og gris. Det skal også utvikles beregninger for ammeku, sau og etter hvert andre produksjoner.

 

Rådgivere fra Norsk Landbruksrådgiving og Tine har gjennomført gårdsbesøk og utprøving av beregningene, eller klimakalkulatoren. Vi har valgt ut gårder i alle regioner. En flaskehals er tilgangen på gode data til kalkulatoren for gården fra Skifteplan, husdyrkontroll, regnskap, omsetning m.m.

 

Etter denne utprøvingen på rundt 100 gårder med melkeproduksjon skal vi i høst fortsette med utprøving gårder med svin.

 

Hensikten med utprøvingen er å utvikle og forbedre kalkulatoren, men også å utarbeide et rådgivingsopplegg som kan være til nytte for bonden ved gjennomføring av de mest aktuelle klimatiltak på gården.

 

Les også: 

 

Klimagasskalkulator for kornproduksjon

 

Starter testing av klimakalkulator for kornproduksjon

 

Klimatiltak helt konkret

 

Klimarådgiving gir bedre agronomi

 

Tester ut klimarådgiving

 

Klimarådgiving i landbruket

 

Klimarådgiving i NLR



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.