Karbonbinding i jord er brua til framtida

12.08.2019 (Oppdatert: 15.08.2019) Hege Sundet

– Dette var virkelig en øyeåpner, uttalte prorektor Prof. Øystein Johnsen ved NMBU da han takket professor Rattan Lal for gjesteforedraget. En av verdens mest anerkjente jordforskere la fram sammenhenger om klima, landbruk, jordhelse, og forslag om å innføre rettigheter for jorda, da han besøkte Ås 1. august.

Rattan Lal sammen med Svein Skøien, NLR, (til venstre), Hege Sundet, NLR Østafjells, og Anne Lene Malmer, NLR Viken.

– Uten jord er det ikke liv laga, og uten liv – ingen jord. Livet i jorda, dannelse av jord og livet over jorda hører sammen. En skje jord kan være rikere på arter enn hele Amazonas, sa Rattan Lal. 

Han har i flere tiår forsket på jord og beregnet tap av matjord globalt. For det er mye av vår aktivitet som skader eller ødelegger jord. Det at vi stadig blir flere her på planeten som skal bo, pusse opp, kle oss, reise og sist men ikke minst spise, er avhengig av jord.

Lal understreket at jord, med sine naturlige funksjoner i behold sørger for vannkretsløpet, klimaet, resirkulering av næringsstoffer og er grunnlaget for alle arter som lever på land. Kulturen vår fører til økt forurensning, nedbygging, tap og ødeleggelse av matjord over hele verden. Paradokset er at vår eksistens og alt vi gjør er basert på økosystemtjenester fra jord, men måten vi lever på truer jorda – over hele verden. 

 

Klima, landbruk og karbon

At mennesker ble bofaste med husdyr og dyrking av jorda for 8000 år siden sammenfalt med at klimaet på planeten ble stabilt. Vår sivilisasjon er bygd på karbon – i ulike former. Jordas befolkning har økt i takt med utviklingen av jordbruket. Den industrielle revolusjonen, innføring av plogen og bruk av fossil energi i landbruket satte fart på klimagassutslipp. Fossilt karbon gir energi til kunstgjødsel, jordbearbeiding, høsting og transport.

Befolkningsvekst, byer og industri har satt større og større press på natur og jord. Alt til sammen har ført til en voldsom forbrenning av karbonforbindelser fra jord, skog og fossile kilder. Alle disse menneskapte utslippene har effekt på økosystemene som forsyner oss med mat, vann, luft, fôr, fiber og husrom.

 

Den negative spiralen

Degradering av matjorda i verden starter med landbruk som uten jordhensyn tar ut avlinger, og gir lite eller ingenting tilbake. Tap av organisk materiale, næringsstoffer og jordliv skader jorda sin struktur. Den strukturløse jorda fungerer ikke som den skal og klapper fort sammen, blåser eller renner vekk. Jorda blir da enda mer utsatt. Pakkeskader er utbredt. Når det fysiske miljøet ikke lenger egner seg som levested forsvinner funksjonelle grupper av organismer. Nøkkelprosesser i jorda stopper opp. Det kan bl.a. gjøre at jorda ikke holder på vann eller slipper nedbøren igjennom jordprofilet. I områder der jorda er sterkt skadet fører det i sin tur til sosial nød, sult, uroligheter, krig og usikkerhet. I 2018 var det 68,5 millioner flyktninger i verden. Forringelse av matjord er en like stor trussel mot verdensfreden som kjernefysiske våpen, sa Lal. 

 

Karbonbinding i praksis

Når CO2 i atmosfæren overføres til jorda via plantene, enten som planterester eller andre organiske stoffer, og blir en varig del av den kaller vi det karbonbinding i jord.  

Av alle fysisk, kjemiske og biologiske sider av jorda er innholdet av mold, i betydning omdannede og integrerte plante -og dyrerester, av grunnleggende betydning for at jorda er selvregulerende.

Måten vi driver jordbruk på er altså, ifølge Lal, avgjørende for jordhelsa. Agronomiske grep som beskytter jorda og sørger for tilførsel av mer karbon er mulig. Når jordas organiske karboninnhold (Soil Organic Carbon) gjenoppbygges og jordlivet trives, bedres også jordhelsa. Kontinuerlig jorddekke, lite forstyrrelser av jorda, allsidig vekstskifte og organisk gjødsling er veien å gå, hevdet Lal. 

Teknisk sett er det mulig å binde 2,5 gigatonn karbon årlig til jord, har Lal beregnet. Karbonbinding i jord, jordhelse og forvaltning gir direkte effekter på klima og matsikkerhet og vil sørge for at det fortsetter å være grunnlag for livet på land. Indirekte har jordhelse og jordvelferd effekt på sult, fattigdom, helse, tilgang på rent vann og fornybar energi. God karbonforvaltning i landbruket er helt i tråd med FN sine bærekraftsmål, påpekte Lal.

 

Jord har egenverdi og må beskyttes 

– Det faktum at en tredjedel av den globale matjorda er tapt eller skadet viser at jordressursene blir tatt for gitt. Noen jordtyper er allerede utryddet og andre står i fare for å tapes. Jord må få juridisk beskyttelse. Aktivitet som forurenser, eroderer, skader jordhelsen må bli straffbart, sa Lal.

Den moderne holdningen til jord mangler respekt og forståelse for naturen og at vi mennesker er avhengig av jorda. Lal viste til ordet mennesket og begrepet jord har tette forbindelser i alle de store religionene. For eksempel er navnet Adam fra det hebraiske ordet "adama" som betyr jorda eller jorden.

 

Ikke bondens regning

Verdien og kostnaden av jordvennlig forvaltning må være innebygd i hver frukt og grønnsak som spises, i brødet, i hver kopp vann som brukes, i lufta vi puster og i kulturlandskapene. 

Det vil koste å endre praksis, og den regningen kan ikke sendes til bonden. En mulighet er å betale bonden for å bygge opp jordhelsa. Om det er i form av pris på varene, som en del av en forretningsmodell eller tilskudd, kan variere.

 

Jordvelferd er forenlig med matforsyning

Lal prøver å nå frem til oss med en metafor; "Hvis dietten er feil er medisinen nytteløs, men hvis dietten er riktig så er medisin overflødig". Med andre ord vi må ta problemene ved rota. Det betyr at å ta vare på molda og jordlivet samt å tilrettelegge for karbonbinding i jord er den eneste farbare veien. Vi kan ikke fortsette på det sporet vi er inne i nå.

Det store argumentet for å fortsette intensivering av landbruket er befolkningsveksten i verden og behovet for mer mat. Lal understreker at vi i dag produserer langt mer mat enn det som faktisk blir spist. Minst en tredel av maten blir rett og slett kastet. Løsningen for å legge til rette for å dekke matbehovet for 10 milliarder mennesker i 2050 på en bærekraftig måte er sammensatt. Agronomisk er det en økologisk intensivering av landbruket og metoder som gjenoppbygger jordhelsa som er løsningen, ikke å dyrke opp mer land.

Det er en hel del andre tiltak som også må til, som en kraftig reduksjon av matsvinn. Tilgangen på mat må forbedres ved at det blir tatt tak i sosiale og politiske problemer som gir krig, ustabilitet, sosial urettferdighet. Utdanning til kvinner trekker han frem som et spesielt effektivt tiltak. Kostholdet må endres i retning av en mer plantebasert diett der belgvekstene blir viktig proteinkilde. Vi må også aksepterer at vi alle har et ansvar for hva vi velger å spise og gjøre.  

 

Kunnskap og utdanning er nøkkelen

Med utdanning og opplæring skal vi klare å endre kurs, forklarte Lal. Derfor er det så viktig å ta kunnskapen om jordhelse og de store perspektivene inn i utdanningen på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), høyskoler, naturbruksskoler og andre steder. At Norsk Landbruksrådgiving, som representerer de fleste gårdene i Norge, tar kunnskapen med i sine forsøk, rådgiving og formidling rett inn i bondens hverdag er en nøkkel for å overkomme de store utfordringene vi står overfor, ifølge Lal. 

Rattan Lal

Rattan Lal ble født i Gujranwala i West Punjab, Pakistan, og familien kom til India som flyktninger i 1948. Han studerte i India og kom senere til USA for å jobbe med doktorgraden i jord, som han fullførte i 1968. 

 

Rattan Lal er professor i jordvitenskap og direktør forCarbon Management and Sequestration Center, ved Ohio State University. Han regnes som en av verdens mest innflytelsesrike forskere og blant de mest betydningsfulle innen landbruksforskning.

 

Rattan Lal er forfatter eller medforfatter av 944 refererte artikler og 539 bokkapitler, han har skrevet 22 og bidratt i 75 bøker. Hans forskning inkluderer karbonbinding i jord sett i sammenheng med mat- og klimasikkerhet, tiltak mot jorderosjon, jordstruktur og karbondynamikk, økologisk intensivering av agroøkosystemer, jordreparasjon, karbonregnskap og bærekraftig forvaltning av verdens jordressurser.

 

Om arrangementet

Jordforeningen på Ås, ved Erik Joner, inviterte til foredraget med professor Rattan Lal, 1. august. Foredrag og artikkel finner du på www.jordforeningen.no

 

Carbon Farming - Jordkarbon

NLR Østafjells er partner i det interregionale EU prosjektet Carbon Farming. Her jobber vi med å øke bevisstheten om at landbruket kan spille en nøkkelrolle med hensyn til å reversere klimaendringene. Ved å ta vare på molda og å innføre praksis som binder mer karbon i landbruksjord styrker vi jordhelsen og matsikkerheten på sikt. Råd og formidling til bønder er en viktig del av arbeidet. Prosjektet involverer også resten av næringskjeden ved å fortelle om disse sammenhengene, og ved å invitere forbrukere, næringsliv og myndigheter til å samarbeide med landbruk som binder karbon, slik at bønder får betalt for å drive jordvennlig.

 

Kontaktperson er Hege Sundet, NLR Østafjells

 

 

Jordfaglig satsing i NLR

Norsk Landbruksrådgiving (NLR) trapper i 2019 opp arbeidet med å innhente, utvikle og formidle kunnskap om jord til landbruket i hele landet. Fra 2020 overtar NLR ansvar for Foregangsfylke-prosjektet Levende Matjord fra Fylkesmannen i Oslo og Viken.

 

For å forberede rådgiverapparatet gjennomføres i 2019 flere kurs og kompetansetiltak for rådgivere. Det etableres en jordfaglig nettverksgruppe med representanter fra NORSØK, NIBIO, Fylkesmannen i Oslo og Viken og andre aktuelle fagaktører.

 

Kompetanse og rådgiving innen jord skal tilbys produsenter uavhengig av driftsform. Dette gir et stort potensial for økt rådgivingsaktivitet innenfor jordfag. NLR-rådgivere opplever økt etterspørsel etter jordfaglig kompetanse hos produsenter uavhengig av økologisk eller konvensjonell drift.

 

I tillegg til de tradisjonelle rådgivingstilbudene får vi stadig flere muligheter for å nå produsenter gjennom nye nettbaserte medier.

 

NLR vil i samarbeid med NORSØK og Fylkesmannen i Oslo og Viken utvikle og teste et nytt rådgivingstilbud innenfor jord. Et "Førsteråd Jord" med kartlegging av gårdens jordressurser, jordens "helsetilstand", svakheter og styrker med dagens situasjon og forslag til tiltak i driftsopplegg m.m. utviklet og testet som pilot i 2019 for oppskalering i 2020.

 

Grupperåd med fokus på produsentenes dyrkingssystemer og aktuelle tiltak for å oppnå forbedringer innen jordhelse er et annet rådgvingstilbud som også bidrar til nettverksbygging både blant produsenter og med forskere dersom disse trekkes med i noen av grupperåd aktivitetene. Dette tilbudet vil videreutvikles i 2020.

 

Kontaktpersoner er Kjersti BergeSvein Skøien og Kåre Oskar Larsen

 



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.