Lønnsomt med økokorn

08.07.2019 (Oppdatert: 09.07.2019) Morten Berntsen

ØKOLOGISK: For Sverre Lang-Ree gir økologisk korndyrking 500 kroner høyere dekningsbidrag per dekar enn konvensjonell produksjon.

Sverre Lang-Ree dyrker bygg, hvete, havre og erter. I tillegg leier han ut areal til økologiske potet- og grønnsaksdyrkere fra nabolaget. Det er særlig verdifullt for ugraskampen med radkulturer. FOTO: Morten Berntsen

– Dessuten er det artig å vise skeptikere at det går an å produsere økologisk korn, sier økobonden fra Stange i Hedmark. 

Han liker de agronomiske utfordringene økologisk korndyrking gir ham. At dyrkinga også gir et betydelig bedre økonomisk resultat mener Lang-Ree bør motivere flere. 

– Det er et stort uoppdaget potensial i økologisk korndyrking, sier han. 

 

Fundamentale forutsetninger

Sverre Lang-Ree mener langt flere burde finne det aktuelt å dyrke økokorn. Han peker på tre forutsetninger for å lykkes: tilgang på husdyrgjødsel og egnet jord, samt interesse.

– Mange er ikke avhengig av det økonomiske utbyttet i kornproduksjonen, og det skaper hverken avlingsframgang eller gode resultater. Med økologisk produksjon har jeg klart å løfte både lønnsomheten og interessen for korndyrking, sier Lang-Ree.

LES MER: Øko 2020 -  møteplass for økologisk produskjon

 

Lettere enn antatt

Sverre Lang-Ree ble utfordret av en NLR-rådgiver til å prøve seg på økologisk korndyrking, noe som førte til at en tredel av gården ble lagt om i 2009.

– Erfaringene fra dette var så gode at vi for fire år siden bestemte oss for å legge om hele gården, sier Lang-Ree, som nå driver i underkant av fire hundre dekar økologisk.

Å dyrke økologisk korn beskriver Lang-Ree å være lettere enn hva han hadde forestilt seg.

– Man må bare tenke litt annerledes. Der man i konvensjonelt kan reparere feil med sprøytemidler og gjødsel, må man i økologisk ligge i forkant. Alt må gjøres forebyggende, forklarer han.

Argumentet om at det er mye mer jobb å drive økologisk korndyrking, kjenner han seg ikke igjen i.

– Det er ikke store forskjellen, og jeg bruker ikke mye mer tid nå enn tidligere. Rettidsfaktoren er viktigere enn selve mengden arbeid. Klarer du å gjøre ting til rett tid, får du mindre jobb, sier Lang-Ree.

Han påpeker at vekstskiftet har fått en helt ny betydning etter omlegging til økologisk. Det må tenkes på både arters og sorters egenskaper til å tåle husdyrgjødsel og konkurrere godt mot ugras.

– Vekstskifte fungerer, oppsummerer Stange-bonden.

LES MER: Video: Motiverer til økologisk korndyrking

 

Leier ut til potet

Sverre Lang-Ree har havre, erter, bygg og hvete i sitt vekstskifte. I tillegg leier han ut jord til potet- og grønnsaksbønder i nabolaget. Det er stor etterspørsel etter økologisk jord for disse produksjonene i området.

– Det er fine vekster å få inn i vekstskiftet. Radkulturer gjør godt i ugraskampen, sier han.

Selv har han for andre året sådd vårhvete, en vekst han var rimelig sikker på at han aldri skulle dyrke økologisk.

– Den er åpen, slipper mye lys ned på bakken og dermed utfordrende med tanke på ugras. Men når markedet etterspør økologisk hvete til mat, føler man en forpliktelse til å prøve, forteller Lang-Ree.

Han har også hatt høstsådd rughvete, men dette har ikke fått en fast plass i vekstskiftet.

– Det er grenser for hvor mange arter man kan ha i vekstskiftet også, sånn rent logistikkmessig, mener han.

 

Avling avgjørende

Etter ti års erfaring med økologisk korndyrking, mener Sverre Lang-Ree at avlingsreduksjonen fra konvensjonelt til økologisk er liten.

– Jeg har regnet meg fram til en reduksjon på 20 prosent i gjennomsnitt for alle arter, sier han.

Han har lagt merke til at avlingsvariasjonene er mindre etter omlegging.

– Du får aldri de superhøye avlingene man kunne høste enkelte år i konvensjonelt, men det ligger mer på det jevne, sier Lang-Ree. Han har høstet økologiske avlinger av havre på 700 kg per dekar og bygg på 600 kg per dekar.

– Jeg erfarer at det er lettere å få gode avlinger i økologisk, supplerer han.

Et godt økonomisk resultat avhenger i stor grad av avlingsnivået man klarer å hente ut. Lang-Ree har laget seg et regneark hvor han har regnet ut hvilke konvensjonelle avlinger han måtte ha høstet for å komme likt ut økonomisk sett med det økologiske avlingsnivået (se tabell 2).

– Ei økologisk byggavling på 400 kg tilsvarer ei konvensjonell avling på 743 kg per dekar. Dette inkluderer økopris på kornet og ekstra tilskudd, forklarer han.

Tabell 1: Dekningsbidrag (kroner per dekar) inkludert maskinkostnader for økologisk bygg og mathveteproduksjon hos Sverre Lang-Ree, samt konvensjonell mathveteproduksjon. 

Vekst Brage bygg, økologisk Krabat vårhvete, økologisk Hvete, konvensjonell
Areal- og kulturlandskapstillegg (kr/daa) kr 735 kr 735 kr 360
Inntekt       
Avling (kg/daa) 500 440 700
Basispris, inkl økotillegg og avtaletillegg kr 4 kr 5 kr 3
Tilskudd slangespredning husdyrgjødsel kr 89 kr 89 kr 89
Inntekt korn per dekar kr 2 170 kr 2 226 kr 2 352
Inntekt per dekar, inkl tilskudd kr 2 994 kr 3 050 kr 2 801

Kostnader

     
Såkorn (22 kg/daa, kr/daa) kr 154 kr 154 kr 132
Handelsgjødsel     kr 43
Verdi husdyrgjødsel (20 kr/kg N) kr 304 kr 304 kr 320
Plantevernbehandling     kr 124
Rådgiving kr 11 kr 11 kr 8
Tørkekostnader kr 15 kr 44 kr 70
Sum kostnader kr 180 kr 209 kr 377
Netto inntekt, uten tilskudd (kr/daa) kr 1 990 kr 2 017 kr 1 975
Netto inntekt, inkl tilskudd (kr/daa) kr 2 814 kr 2 814 kr 2 424
Maskinkostnader      
Husdyrgjødselkjøring (leid) kr 150 kr 150 kr 150
Jordarb. pløying kr 90 kr 90 kr 90
Jordarb. harving kr 25 kr 25 kr 25
Såing kr 80 kr 80 kr 80
Tromling kr 15 kr 15 kr 15
Ugrasharving kr 36 kr 36  
Tresking (leid) kr 125 kr 125 kr 125
Stubbharving to ganger kr 75 kr 75  
Sum maskinkostnader kr 596 kr 596 kr 485
Dekningsbidrag, inkl maskinkost (kr/daa) kr 2 038 kr 2 036 kr 1 563

 

Tabell 2: Avlingsnivå (kg/dekar) for å oppnå samme inntekt økologisk og konvensjonelt bygg og mathvete. Beregningen inkluderer tilskudd og avtaletillegg for mathvete. 

Økologisk bygg Konvensjonell bygg Økologisk mathvete Konvensjonell mathvete
600 1049 600 979
500 896 500 835
400 743 400 690
300 590 300 546
250 514 250 473
200 438 200 401
150 361 150 329

 

Gjødsler med moderasjon

Fra egen slaktegrisbesetning får Sverre Lang-Ree nok husdyrgjødsel til å dekke alt areal. Tidligere har han kjørt ut en flat mengde gjødsel over hele gården, men har den senere tid begynt å differensiere i forhold til vekst og fruktbarhet på det enkelte skifte.

– Vi kjører uansett aldri ut mer enn fire tonn gjødsel per dekar – da blir det bare legde, sier han.

Gjødsla har han i mange år kjørt ut med slangesprederutstyr. Tidligere med eget utstyr, nå med innleid entreprenør.

– Det må mange traktorer i sving når man skal gjøre dette med eget utstyr. Jeg regnet litt på det, og fant det mest regningssvarende å leie inn denne tjenesten. Derfor solgte jeg eget utstyr i år, forteller Lang-Ree.

Gjødsla spres normalt etter pløying og harves ned.

– Slodden parkeres stadig lengre og lengre bak i maskinhuset. Hvis man får til ei god pløying er dette et overflødig redskap. Men det forutsetter naturligvis at du lykkes med pløying, sier han.

Lang-Ree erfarer at det er viktig å kjøre minst mulig på jordet og at utstyret som brukes er lett og utstyrt med gode dekk.

LES MER: Prøver ut økologiske metoder i grøntproduksjonen

 

Utfordrende ugraskamp

Av de største utfordringene med økologisk korndyrking, nevner Sverre Lang-Ree rotugraskampen.

– Det har gått bra så langt, men man må regne med litt luking, sier han.

LES MER: Ugrasbekjempelse krever en helhetlig strategi

Det er særlig dylle som har skapt hodebry hos Lang-Ree, og høyt oppe på ønskelista er en mekanisk metode for bekjempelse av det brysomme ugraset. Derfor har han lagt ut egne forsøk i åkeren hvor det testes ulike strategier. Selv om han ikke er i mål med å finne en egnet metode, framholder han gode forebyggende tiltak som viktige.

– God pløying og en vekst som er tidlig sådd slik at den dekker tidlig og godt mot ugraset er og blir fortsatt viktig i kampen mot ugras, sier Sverre Lang-Ree.

NLR ØKOLOGISK

NLR organiserer i 2019 økologiske fagressurser som skal bidra til utvikling av økologisk landbruk i hele landet. Dette er rådgivere med spisskompetanse som blir organisert i nasjonale team innenfor økologisk korn, grovfôr, frukt og bær, grønnsaker, poteter og veksthus. 

Vil du vite mer, kan du ta kontakt med din lokale økorådgiver i NLR eller Kjersti Berge, fagkoordinator i NLR. 

 

Saken er første gang publisert i Fagbladet Økologisk Landbruk nr. 2 2019. 

Bladet gis ut fire ganger i året og er Norges ledende fagblad for økologisk landbruk. 

> Bestill abonnement



Fortell oss gjerne hva du gravde etter. Vi jobber med å gjøre sidene våre bedre.
Æsj, det var dumt. Hva lette du etter? Gi oss gjerne en tilbakemelding slik at vi kan gjøre det lettere for deg å finne fram på sidene våre.